Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
vil gjerne stille utenriksministeren følgende spørsmål:
Utenriksministeren uttalte i et
intervju i NRK 28. mars 1995 at alle partene i konflikten i Bosnia må
moderere seg og komme frem til et minste felles multiplum i de spørsmål som
gjenstår. Så vidt jeg vet har både kroatene og den bosniske regjering
godtatt den siste fredsplanen for Bosnia, mens serberne har sagt nei.
Hvilke ytterligere innrømmelser
forventer utenriksministeren at kroatene og muslimene nå skal komme med?
Utenriksminister Bjørn Tore Godal:
Den
internasjonale kontaktgruppen, som består av representanter for USA,
Russland, Tyskland, Frankrike og Storbritannia, la som kjent i juli 1994
fram et forslag til territorial løsning for Bosnia-Hercegovina. Partenes
aksept av dette forslaget skulle danne grunnlag for forhandlinger mellom
alle berørte parter om en omfattende fredsløsning. Forslaget ble imidlertid
avvist av de bosniske serbere.
Det er derfor en hovedoppgave for det
internasjonale samfunn fortsatt å legge press på de bosniske serbere for å
godta forslaget. Dette skjer bl.a. gjennom omfattende FN-sanksjoner og
internasjonal overvåking av den blokade som myndighetene i Serbia/Montenegro
har iverksatt overfor de bosniske serbere.
I mellomtiden er det viktig at
kroatene og muslimene opprettholder sin aksept til kontaktgruppens plan.
Dersom det også lykkes å få de bosniske serbere til å godta det foreliggende
kartet, vil det bedre utsiktene til fortgang i de forhandlinger som da må
settes i gang med sikte på en omfattende fredsløsning. En varig fred kan i
siste instans bare nås ved at alle parter er villig til å inngå kompromiss.
Skal fredsprosessen lykkes, er det
viktig at alle viser militær tilbakeholdenhet. Det er derfor nedslående at
partene i konflikten i Bosnia-Hercegovina i dette øyeblikk benytter den
midlertidige våpenhvilen, som utløper den 30 april, til faktisk å
konsolidere sine styrker og ruste opp med tanke på en fornyet krig. Etter
at situasjonen i Kroatia nå er kommet inn i et mer positivt spor igjen, må
forholdene i Bosnia-Hercegovina vies fornyet oppmerksomhet.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
takker utenriksministeren for svaret.
Årsaken til at jeg stilte dette
spørsmålet er at jeg syntes det var litt påfallende at utenriksministeren
skulle trekke inn alle parter ved å sende en oppfordring til alle parter all
den tid det er serberne som ikke har villet godta fredsplanen. Det bærer
noe preg av det jeg har merket tidligere fra Det norske utenriksdepartement,
at man stiller seg temmelig nøytral i forhold til den serbiske aggresjonen i
det tidligere Jugoslavia, og at dette kan gi seg utslag i den slags
formuleringer. Men jeg er som sagt glad for den redegjørelse som
utenriksministeren har kommet med.