John Alvheim (Frp):
Jeg skal få stille
den ærede sosialminister følgende spørsmål:
Ifølge Aftenposten for 30. mars 1995
er saksbehandlingstiden for yrkesskadeerstatning hele 3 år, og naturlig nok
- som følge av dette - kommer et stort antall yrkesskadde pasienter opp i et
uholdbart økonomisk uføre.
Hva vil sosialministeren gjøre for å
korte ned saksbehandlingstiden og bedre informasjonen til de
yrkesskadde?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Fra 1990
ble det innført en arbeidsgiverfinansiert yrkesskadeforsikring som gir
erstatning i tillegg til folketrygdens vanlige ytelser og særfordeler ved
yrkesskade. Jeg antar det spesielt er denne forsikringen spørsmålet
gjelder.
Det er riktig at gjennomsnittlig
saksbehandlingstid i yrkesskadesaker er ca 3 år. Dette kan virke som svært
lang tid. Det er imidlertid i disse sakene ikke alltid en målsetting med
kortest mulig saksbehandlingstid. Hensynet til en forsvarlig medisinsk
behandling og attføring av den skadelidte må ivaretas. Vi ønsker jo at
skadelidte i størst mulig grad skal bli rehabilitert. Spørsmål om varig
uførhet og invaliditet kan derfor ta tid.
Dessuten er det viktig å være klar
over at en yrkesskadd, som andre, hele tiden har rett til vanlige
trygdeytelser, som f.eks. sykepenger, rehabiliteringspenger og uførepensjon.
Jeg kan for øvrig opplyse at
departementet er i ferd med å avslutte en evaluering av
yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen for trygdens utgifter.
Av rapporten fra et teknisk beregningsutvalg som består av representanter
fra Norges Forsikringsforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon,
Landsorganisasjonen, Rikstrygdeverket og Sosial- og helsedepartementet, går
det fram at saksbehandlingstiden i en del av disse sakene er uforholdsmessig
lang. Det er i rapporten foreslått diverse tiltak for å framskynde
utbetalingene.
Når det gjelder spørsmålet om
informasjon til de yrkesskadde, går det fram av en evaluering som SINTEF har
foretatt om yrkesskadeforsikringsordningen, at informasjonen om ordningen
ikke er god nok. Også her har Det tekniske beregningsutvalget for
yrkesskade kommet med forslag til tiltak med sikte på bedre informasjon og
raskere melding av skader.
Jeg kan kort nevne noen av forslagene.
Sykmeldingsblanketten foreslås endret slik at det innføres en egen
forsikringsrubrikk på arbeidstakerens egen sykmeldingsblankett. Slik vil
den syke arbeidstakeren bli klar over at det er tegnet yrkesskadeforsikring
og hvilket selskap som har polisen. I tillegg foreslås at
forsikringsselskapet automatisk orienteres ved en kopi av
skademeldingsskjemaet. Dessuten foreslår Det tekniske beregningsutvalget at
forsikringsselskapene på selvstendig grunnlag bør innføre en praksis der
selskapet fastsetter en minste invaliditetsgrad og betaler ut a konto til
skadelidte fra det. Dette forslaget vil også kunne føre til besparelser for
selskapet, idet rentekostnadene vil bli mindre.
Departementet vil i samråd med
forsikringsbransjen følge opp forslagene fra Det tekniske beregningsutvalget
både når det gjelder å redusere saksbehandlingstiden, få raskere melding av
skader og raskere utbetaling.
Det er ellers arbeidsgiverne som er
pålagt å tegne yrkesskadeforsikring, og jeg regner med at de fleste
arbeidsgivere informerer sine arbeidstakere om ordningen. Arbeidsgivere
plikter også å melde fra når yrkesskade inntreffer.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret og er selvfølgelig glad for de tiltak som er satt i
gang for å bedre dette systemet.
Men ifølge Aftenposten for 30. mars
uttaler Aase Rokvam i Sosial- og helsedepartementet at en undersøkelse fra
Trondheim viste at halvparten av de syke/skadde som hadde krav på
yrkesskadeerstatning, ikke engang hadde hørt om ordningen, og at
konsekvensene kunne være at flere av våre syke/yrkesskadde hadde tapt store
pengebeløp. For mange - særlig mindre - bedrifter er yrkesskadeforsikringen
en betydelig belastning på de årlige driftsbudsjetter, og det er da både et
paradoks og ganske betenkelig at til tross for disse store innbetalingene
til forsikringsselskapene får ikke de yrkesskadde den skadeerstatning de
tilkommer, og de som får, må vente i årevis.
Har sosialministeren inntrykk av at
det er forsikringsselskapene som profitterer på yrkesskadeforsikringen, og
ikke arbeidstakerne?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
I
forbindelse med den evalueringen av yrkesskadeforsikringsordningen som jeg
omtalte i mitt første svar, ser vi også på den siden av saken som gjelder
både refusjonssystemet og - ikke minst - forholdet for de små
risikovirksomhetene, som også har store belastninger når det gjelder
forsikringspremien.
Men jeg har ikke grunnlag for å si at
forsikringsbransjen profitterer på ordningen, selv om det kan se slik ut om
man bare ser på innbetalte premier og utbetaling til yrkesskadde. Når ikke
det alene forteller hele bildet, skyldes det at dette systemet bygger opp
til erstatningssummer for framtidige yrkesskader, og derfor synes det som om
det de første årene er store innbetalinger i forhold til utbetalinger.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Jeg vil nok måtte tro at
forsikringsselskapene, i hvert fall når det gjelder renteavkastning,
profitterer på denne ordningen i og med at det går så lang
saksbehandlingstid for å få utbetalt erstatningsbeløpene.
Så tilbake til statsrådens første
svar. På hvilken måte vil evalueringsrapporten som departementet nå holder
på å utarbeide, bli bekjentgjort for Stortinget?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg må
først få si at i virkeligheten er det slik at dersom saken tar lang tid, må
jo forsikringsselskapet bære en stor rentekostnad for den etterbetaling som
skal skje til den skadelidte når erstatningen endelig kommer til utbetaling.
Til det siste: Evalueringsrapporten om
yrkesskadeforsikringsordningen vil bli framlagt for Stortinget i revidert
nasjonalbudsjett.