Solveig Sollie (KrF): Jeg har et spørsmål til kulturministeren.

Da Stortinget i 1995 gikk inn for at lokal-TV skulle få samarbeide med nettverksleverandør, var det i hvert fall tre ulike alternativer. I dag er det bare TVNorge som er aktuell. Situasjonen har endret seg radikalt. Stortinget har slått fast at ingen samarbeidspartner til lokalfjernsyn bør få en total dekning på riksplan som er høyere enn 75 % i startfasen. TVNorge, med samarbeidsavtaler med en rekke lokal-TV-stasjoner, overstiger disse 75 %. Så har Statens medieforvaltning satt en frist til 1. juli overfor TVNorge for å gjennomføre avtalene med lokal-TV-selskapene innenfor 75 % dekning. Det kan bety at 18-20 lokal-TV-selskaper står uten avtale med en sentral nettverksleverandør. Midt oppi dette har vi rettssaken mellom TV2 og staten. Hvilket grep har kulturministeren tenkt å ta i den foreliggende situasjon?

Statsråd Turid Birkeland: De grep statsråden har tenkt å gjøre, har Stortinget til behandling på torsdag. Det ligger nå til behandling to saker, konsentrasjon i medier, eierskapsmeldingen, og proposisjonen i samme sak. Jeg vil anta at både representanten Sollie og jeg kommer til å delta i den debatten, som bl.a kommer til å berøre lokal-TVs situasjon og videresending fra TVNorge. Departementet har sendt et brev til komiteen hvor vi redegjør for hvordan avtalen mellom TV2 og TVNorge kan bryte med de forutsetningene som Stortinget i sin tid gav.

Solveig Sollie (KrF): Jeg vil da følge opp med å spørre: Vurderer statsråden utlysning av ny konsesjon for en nettverksleverandør? Vurderer statsråden et amnesti til en finner en annen løsning, eller mener statsråden at det nå er opp til Stortinget å ta initiativ og finne en løsning i denne saken? Jeg kan ikke se at de sakene som vi behandler på torsdag, direkte berører dette.

Statsråd Turid Birkeland: Jeg kan se at det gjør det. Det er slik at Stortinget har gitt noen forutsetninger om videresending av lokal-TV, og om forholdet til TV2/TVNorge. De eneste som kan gjøre noen endringer i forhold til de forutsetningene, er Stortinget selv. Det har jeg underrettet komiteen om i brev, og derfor vil dette være en sak for debatten på torsdag.

Presidenten: Arne Haukvik - til tilleggsspørsmål.

Arne Haukvik (Uav): Kanskje vi skulle hjelpe statsråden med å foreslå at ho lyser ut konsesjon for lokal-TV i Oslo på nytt, for dei som fekk konsesjon, har ikkje gjort jobben sin - dei skulle ha vore i gang for lang tid sidan. Det har vore kjøp og sal av konsesjonsrettar - dei har ikkje gjort jobben sin. Då skil vi ut Oslo Lokal TV som eige eigarskap, og kanskje vi då også løyser problemet med 75 % dekning.

Statsråd Turid Birkeland: Jeg tror spørsmålet om Oslo Lokal TV er en annen diskusjon enn den representanten Sollie la opp til.

Når det gjelder konsesjon for Oslo Lokal TV, er det slik at nå er sendingene i gang. Jeg er oppmerksom på at det har vært reist kritikk, bl.a fra representanten Sollie, fordi en kom så sent i gang, men de er nå i gang med sendinger.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Johan J Jakobsen (Sp): Jeg vil stille spørsmål til finansministeren.

Finansdepartementets beslutning om skattlegging av utenlandstillegget for personell i internasjonale fredsoperasjoner har satt Norges engasjement i slike operasjoner i fare. Dagens nyhetsmeldinger tyder på at situasjonen på ingen måte er brakt under kontroll, til tross for de forsikringer som er gitt fra forsvarsministerens side. Dessuten kan det som har passert, føre til en ytterligere svikt i rekrutteringen til slike operasjoner. Hva gjør Finansdepartementet for å løse den dagsaktuelle krisen som har oppstått, og hvordan kan Regjeringen bidra til at regelverket sikrer rekruttering til framtidige operasjoner?

Statsråd Jens Stoltenberg: Det Regjeringen går inn for, og som både forsvarsministeren og jeg har gitt uttrykk for, er at det ikke skal bli noen forverring for bl.a militært personell som nå er ute, og som fryktet for at de skulle få skatteøkning for 1997. Det har forsvarsministeren gjort klart i møte med personellet i går. Jeg kan bekrefte det i dag, og det har også tidligere vært bekreftet fra departementet.

Det denne saken derimot viser, er at det har vært en uklar og litt ulik praktisering av regelverket, for i utgangspunktet er utenlandstillegg skattefritt såfremt det har medgått til det det er ment til, nemlig å betale for merutgifter for utenlandsopphold.

Problemet oppstår når arbeidsgiver, privat eller offentlig, avtaler et utenlandstillegg der det ikke er mulig å sannsynliggjøre at utenlandstillegget vil gå med til å dekke merutgifter. Da oppstår det spørsmål om skattlegging. Der har man valgt litt ulike løsninger for ulike grupper, og det har vi behov for å få klarhet i for å sikre mest mulig likebehandling og ryddighet. Det som i hvert fall ikke skal skje, er at noen av dem som i dag automatisk har skattefrihet på utenlandstillegget, uten å dokumentere at det går med til å dekke merutgifter, skal få noen forverring i 1997.

Johan J Jakobsen (Sp): Kan statsrådens svar tolkes dit hen at de som i framtiden søker deltakelse i fredsoperasjoner, kan være sikre på at de avtaler som inngås med hensyn til skatteforhold, er avtaler som også Finansdepartementet og Regjeringen vil stå ved?

Statsråd Jens Stoltenberg: Hvis Finansdepartementet inngår avtaler, er det klart at Finansdepartementet vil stå ved de avtalene. Det som er problemstillingen, enten man snakker om offentlig eller privat arbeidsgiver, er at en arbeidsgiver, som enten ansetter hjelpepersonell eller misjonærer eller journalister eller andre i utlandet, ikke bare kan avtale et utenlandstillegg og forutsette at det er skattefritt uten at det sannsynliggjøres at det faktisk brukes til å dekke merutgifter ved utenlandsopphold. Det må dokumenteres eller sannsynliggjøres at det går med til å dekke merutgifter. Da er det etter dagens regler helt klart skattefritt. Men hvis det ikke brukes til, eller det ikke kan sannsynliggjøres at det brukes til å dekke merutgifter, oppstår problemet, og da kan man ikke uten videre bare mellom to parter avtale at det er skattefritt. Praktiseringen av dette regelverket har vært litt ulik. Norske soldater i FN-operasjoner har hatt skattefrihet, og vi vil ikke forverre det nå, men vi må derimot få klarhet i reglene for framtiden.

Presidenten: Per-Kristian Foss - til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Finansministeren brukte uttrykket ryddighet i denne saken. Det er vel ikke det som akkurat har preget Regjeringens behandling, for maken til kaos i diskusjon mellom statsråder og statssekretærer i denne saken skal en lete lenge etter - i hvert fall relativt lenge.

Mitt spørsmål er knyttet til følgende: Oppfatter jeg statsråden riktig når han nå omtaler Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet som én av flere arbeidsgivere med hvem man kan inngå en avtale, men som når som helst kan bli overprøvd av Finansdepartementet? Jeg må få minne finansministeren om at det ikke er lenge siden Justisdepartementet faktisk inngikk en avtale med det politipersonell som skulle til Hebron i FN-oppdrag. Den ble overprøvd av Skattedirektoratet ved Finansdepartementet, eller kanskje omvendt. Mitt spørsmål er da til slutt: Kan finansministeren garantere at det etter dette blir likebehandling av personell som er ute i offentlig tjeneste, enten de er sivilt personell, f.eks fra Utenriksdepartementet, militært personell eller politifolk fortsatt i statens tjeneste, i FN-oppdrag eller lignende utenlandsk oppdrag?

Statsråd Jens Stoltenberg: Som jeg forsøkte å få fram, er det en veldig ulik og til dels uklar praktisering av dette regelverket både for offentlig ansatte og for privat ansatte i dag. For noen grupper er utenlandstillegget automatisk skattefritt. Det gjelder f.eks diplomater. For andre grupper har det vært avtalefestet at det har vært skattefritt. For alle grupper, enten det gjelder privat eller offentlig ansatte - journalister, misjonærer, FN-personell, diplomater eller hva det måtte være - er utenlandstillegget skattefritt hvis det kan sannsynliggjøres at det er brukt til å dekke merutgifter. Problemet oppstår derfor bare der hvor utenlandstillegget er større enn merutgiftene ved utenlandsopphold. Der har altså praksisen vært ulik, og avtalebestemmelsene har vært forskjellige. Det er den uklare praktiseringen og de ulike avtalene som har skapt den uklarhet som det nå må ryddes opp i.

Det som er helt klart, er at diplomatene har hatt en spesiell status, og så har det vært forskjellige avtaler for andre grupper.

Presidenten:: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.

Svein Ludvigsen (H): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren.

Om en ukes tid skal det i Harare tas en avgjørelse som har stor betydning for en viktig distriktsnæring, og som også har betydning for å opprettholde en bærekraftig utvikling av ressursene i havet. Det er snakk om hvalfangst.

Den internasjonale hvalfangstkommisjons forbud mot vågehvalfangst smuldrer noe bort, og norsk hvalfangst har lenge hatt støtte i Vitenskapskomiteen. Vi ser nå at det er håp om at komiteen som steller med truede arter og produkter, nemlig CITES, er i ferd med å støtte den norske holdningen etter at komiteens sekretariat har innsett at vågehvalfangsten ikke truer noen arter.

Mitt spørsmål til fiskeriministeren blir da om han umiddelbart vil oppheve eksportforbudet dersom CITES fjerner vågehvalen fra listen over truede arter. Statsråden bør for øvrig gjøre det uansett, for nå er det bare politikk og ikke vitenskap og økologi som tilsier et eksportforbud. Med andre ord: Selg hvalspekket, hr. statsråd!

Statsråd Karl Eirik Schjøtt-Pedersen: Norge vil fremme et forslag om nedlisting av vågehval under CITES' partsmøte i Zimbabwe som starter umiddelbart. Dette har jeg også redegjort for i et tidligere spørsmål i spontanspørretimen stilt av representanten Angelsen.

På partsmøtet i Florida i 1994 fremmet Norge også forslag om nedlisting. Det forslaget ble nedstemt. En gjennomgående innsigelse mot det norske forslaget var usikkerheten til Den internasjonale hvalfangstkommisjons vitenskapskomite om estimatet for vågehvalbestanden. I fjorårets møte vedtok Vitenskapskomiteen med enstemmighet et bestandsestimat for nordøstatlantisk vågehval på 112.000 dyr.

CITES' sekretariat har foretatt en gjennomgang av de innkomne forslag fra partslandene. De har kommet med en anbefaling, som også representanten refererer til. Sekretariatet går inn for nedlisting av vågehval fra liste 1 til liste 2. I lys av det vil det norske nedlistingsforslaget stå sterkere ved årets partskonferanse i forhold til partskonferansen i 1994. Hva som måtte bli utfallet av behandlingen, er det imidlertid for tidlig å ha noen sikker formening om. Men Norge vil altså fremme forslag, og det har støtte i CITES' sekretariat.

Så reiser representanten spørsmål om Norge umiddelbart vil endre eksportforbudet. La meg si det slik: Forutsetningene for en eksport i dag er i vesentlig grad til stede. Vi vil selvfølgelig måtte foreta en gjennomgang bl.a av de premisser som ligger til grunn for den beslutning som CITES eventuelt tar, slik at den endelige beslutning vil måtte foretas på bakgrunn av den analyse som da foretas.

Presidenten:: Vi går til neste hovedspørsmål.

Erik Solheim (SV): Jeg vil stille et spørsmål til finansministeren.

Denne regjerings kanskje viktigste slagord har vært « samråd ». Jeg går ut fra at det i det ligger at man skal lytte til ulike holdninger. Da blir det særlig alvorlig at finansministeren i egenskap av næringsminister har bidratt til at man til og med har manipulert med forskningsresultater slik at de ikke skulle komme fram.

Bladet Kraft Journalen avslører at i gasskraftsaken ville Næringsdepartementet ikke ha forskningsrapporter som gav et annet syn enn det som var Regjeringens. Det som kom fram, var for det første at man først går til de forskerne som man tror kan gi de riktige resultatene. Hvis det skulle mislykkes og man får ubehagelige resultater fra forskerne, sensurerer man dem. I dette bladet påstås det til og med at det er øvd økonomisk press mot forskningsinstitusjonene for å presse dem til ikke å ta inn de resultatene som Regjeringen ikke likte i gasskraftsaken.

Jeg vil gjerne spørre finansministeren om han mener at en slik handlemåte er i tråd med ideen om samråd?

Statsråd Jens Stoltenberg: Nei, en slik handlemåte er ikke i tråd med ideen om samråd. Men så har heller ikke handlemåten vært slik representanten Solheim beskriver. Representanten Solheim skal stille meg det samme spørsmålet i den ordinære spørretimen senere i dag, og da skal jeg gi et utfyllende svar. Men jeg kan også kommentere det nå.

Bakgrunnen er for det første at det bevilges store midler over statsbudsjettet, anslagsvis 9-10 milliarder kr, til forskningsvirksomhet som forvaltes av forskningsinstitusjonene, som har stor grad av frihet til å forske på det de vil, inklusiv å lage kritiske forskningsresultater om gasskraft, noe flere av dem har gjort. Departementene har små bevilgninger sammenliknet med de milliardene som brukes til forskning, til utredningsoppdrag. Jeg tror Næringsdepartementets bevilgning er i størrelsesorden 20 mill. kr. De brukes til utredningsoppdrag for f.eks å bistå med utarbeidelse av stortingsmeldinger. Det er løpende kontakt mellom de institusjonene som er satt til å gjøre de utredningsoppdragene, både i forhold til at de faktisk gjør det man har bedt dem om å gjøre, og at det skjer innenfor den tid og under de forutsetninger som er lagt til grunn.

I denne konkrete saken bad Næringsdepartementet om at man ikke skulle ta for seg Gassforhandlingsutvalget. Det var snakk om et utredningsoppdrag for å skrive en stortingsmelding, man skulle altså ikke ta for seg gasskraft. Det ble konkret gjort oppmerksom på det i forordet i rapporten. Det er derfor ikke noen avsløring. Det står å lese i rapporten at disse tingene ikke er omhandlet, at de ikke er tatt med.

Det er mange forskningspenger som er brukt til å forske på gasskraftverk. Under f.eks. Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå publisert og forsket på det, og også SNF, som har fått penger fra myndighetene, har brukt de forskerne til å komme med kritiske uttalelser. Men når det gjelder det konkrete utredningsoppdraget som de hadde for å lage en stortingsmelding, mener jeg departementet bør ha mulighet til, uten at det er noe brudd med noen samrådsregler, å få oppdraget utført på den måten man ønsker.

Erik Solheim (SV): Jeg synes det svaret finansministeren nå gir, er svært alvorlig. For det som sies her helt klart, er at man skiller mellom den alminnelige forskningen i samfunnet og den forskningen som foregår på oppdrag fra departementene. Den siste forskningen sier finansministeren nå i virkeligheten er en forlengelse av embetsverket. Forskerne som forsker på vegne av f.eks. Næringsdepartementet eller Finansdepartementet, er så å si en utvidet del av embetsverket.

Dette underbygges ytterligere av at det i Kraft Journalen er flere sentrale forskningsinstitusjoner som uttrykker at departementene er de vanskeligste. Det er de som stiller størst krav til å få resultater som behager en selv. Departementene er vanskeligere enn næringslivet.

Jeg vil be statsråden konkret kommentere det avdelingsdirektøren ved Energidepartementets gasseksjon, Erik Johnsen, sier - og dette er altså om forskningsrapporter:

« Når vi bestiller en vare er det vi som bestemmer hvordan vi vil ha det. Vi valgte et konsulentselskap til å gjøre denne rapporten, det ble SNF. Vi kunne jo også ha valgt Econ. »

Aksepterer statsråden denne varebetegnelsen på forskning?

Statsråd Jens Stoltenberg: For det første stiller nå representanten Solheim meg et spørsmål om å kommentere hva en avdelingsdirektør i et annet departement sier. For det andre stiller han et spørsmål som han kommer tilbake til i spørretimen. For det tredje mener jeg han blander sammen to ting veldig grunnleggende.

I Næringsdepartementet ble det bevilget om lag 1 milliard kr til forskning. Det ble administrert av forskningsrådene, med den forskningsmessige frihet forskningsrådene har. Der lages det en rekke kritiske rapporter og vurdering av mange ting, inklusiv selvfølgelig Regjeringens arbeid. Så har man noen utredningspenger, der man ber folk om å gjøre noen utredningsoppdrag - og det er i hvert fall ikke det som jeg først og fremst forbinder med forskning - og der man altså bad dem om ikke å omtale Gassforhandlingsutvalget og heller ikke gasskraft. Det står det redegjort for i forordet i den rapporten som ble publisert i 1994, eller i hvert fall for flere år siden, så noen avsløring kan det umulig være. Når et departement bruker 1 milliard på forskningsrådene og 20 mill. kr til utredningsoppdrag, er det to forskjellige ting som ikke må blandes sammen.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Terje Riis-Johansen (Sp): Jeg skal få stille landbruksministeren et spørsmål.

Regjeringa har tidligere signalisert at den ønsker å oppheve grensekontrollen av mat og levende dyr som tiltak for smittevern, en kontroll Regjeringa sjøl i 1992 mente var avgjørende for å opprettholde den gode norske dyre- og folkehelsa.

Mandag så vi at Aftenposten meldte at helsedirektøren i sin kommentar til St.meld.nr.40 om matkvalitet og forbrukertrygghet advarte Stortinget mot de kontrolltiltak Regjeringa foreslår for importert mat. Helsedirektøren advarer bl.a mot overgangen fra offentlige kontroller til egenkontroller hos importører og grossister. Samtidig har SNTs vitenskapelige komite nylig presentert en rapport om utvidelsen av EØS-avtalen, der Regjeringas foreslåtte kompenserende tiltak får mye kritikk.

Påvirker disse nye opplysningene Regjeringas planer om å fjerne grensekontrollen mot EU og EØS-landene?

Statsråd Dag Terje Andersen: Det er slik at vi skal erstatte den nåværende grensekontrollen med en annen. Det er det som er utgangspunktet.

Referansen til SNTs vitenskapskomite er faktisk feil. Den rapporten har jeg selv lest gjennom, og en av de viktigste understrekningene de gjør, er at den grensekontrollavtalen som vi snakker om, ikke påvirker volumet av import av mat, for så vidt heller ikke eksport, selv om både jeg, fiskeriministeren og resten av Regjeringen gjerne skulle ønsket det. Men det gjør den altså ikke. Og dermed kan ikke spekulasjonene om grunnlaget for økt smittepress knyttet til økt import være begrunnet med den veterinære grensekontrollavtalen. Det blir understreket i rapporten fra vitenskapskomiteen. Den sier videre at de kompensasjoner som vi setter inn for å bytte den gamle grensekontrollen med en ny, er gode i forhold til å kontrollere for smittepress. Men så påpeker de på sitt faglige grunnlag noe som er helt riktig, at når det gjelder kontrollen av sykdom blant mennesker - altså det som fagfolk kaller for humanmedisin - har vi for dårlige varslingsrutiner til å ha full oversikt i landet. Men det har altså ikke noe med EØS-avtalen å gjøre.

Terje Riis-Johansen (Sp): Aller først: Utgangspunktet mitt var helsedirektørens uttalelser gjennom Aftenposten mandag, og jeg vil bare be statsråden kommentere det videre.

I tillegg får jeg bare si at når det gjelder dette med økt import eller ikke, har vi diskutert det en del ganger før, og det kommer vi sikkert tilbake til.

Jeg vil sitere noe fra SNTs rapport som går på konsekvensene av mer samhandel på disse områdene:

« Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i næringsmidler er sannsynligvis høyere i mange EU-land, og smittestoff kan forekomme hyppigere i melkeprodukter på grunn av en viss omsetning av produkter laget av upasteurisert melk. »

Ser vi det knyttet opp mot det som var en av de store nyhetene i går, som går på at en del antibiotika nå faktisk ikke lenger virker, ser vi at det er stor skepsis og usikkerhet innafor helsevesenet fordi en er bekymret for hva som kan skje. Og da må jeg spørre statsråden om han ikke ser sammenhengene her - når SNT faktisk påpeker at det er forskjell på statusen i Norge og EU-området når det gjelder antibiotikaresistens, og vi samtidig er i ferd med å få det som blir omtalt som en krisesituasjon innafor helsevesenet.

Statsråd Dag Terje Andersen: Poenget er, både i forhold til helsedirektør og i forhold til den rapporten som det ble vist til, at hvis importen av mat øker betydelig, så øker vi smittepresset. Men det er jo ikke noen nyhet. Det sier Regjeringen i sin matmelding. Det er vi fullstendig enige om. Men så sier samtidig - hvis representanten leser det som står på side 7 - tror jeg - i sammendraget til den rapporten som han nå siterte fra, øverste avsnitt - den vitenskapelige komiteen konkret at den avtalen som en nå stiller spørsmål om, fører ikke til økt handel. Faktum er at vi importerte mer kjøttvarer rundt 1980 enn det vi gjør i dag, så det har ikke vært noen økning på den siden. Men vi er enige om at hvis importen øker, øker smittepresset. Men så setter vi altså inn tiltak for å redusere smittepresset. Og for det andre: EØS-avtalen påvirker ikke importvolumet i det hele tatt. Det er også slått fast i den rapporten som det her siteres bare deler av.

Presidenten: Da er det tilleggsspørsmål - fra Dag C Weberg.

Dag C Weberg (H): Jeg vil få stille et spørsmål til landbruksministeren og fortsette litt der hvor representanten Riis-Johansen startet.

Jeg har merket meg at i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett har Landbruksdepartementet foreslått å redusere bevilgningene til Statens Dyrehelsetilsyn og også, så vidt jeg har oppfattet det, til Statens næringsmiddeltilsyn. Nå erkjenner jo fagmiljøet at de omlegginger som finner sted i henhold til EØS-avtalen, vil kreve en mer omfattende kontroll. Så mitt spørsmål er hvordan departementet nå forutsetter at de reduserte midler skal brukes for å oppnå en bedre kontrolleffekt enn det man hadde med de tidligere rammer.

Statsråd Dag Terje Andersen: Det er sånn at vi i årets budsjett har satt av økte midler for å forberede overgangen til et nytt kontrollsystem. Men som Weberg er kjent med, er ikke den avtalen undertegnet ennå, og vi kommer altså ikke til å sette den ut i livet fra 1. juli som forutsatt. Det betyr nødvendigvis også at f.eks tiltaket med grensekontrollstasjoner, som er et punkt der det er kuttet i revidert nasjonalbudsjett, utsettes til et annet år, fordi vi faktisk ikke går over til et nytt kontrollsystem. Men likevel er det beregnet at dette på årsbasis skulle koste 60,5 mill. kr. Cirka 40 av disse blir brukt i år for å komme i gang med forberedelser til nye kontrollsystemer, som på mange områder innebærer bedre kontroll med import av dyr og bedre kontroll på kjøttsiden enn vi har i dag. De tiltakene setter vi altså inn, og på de punktene har vi økt budsjettet i forhold til i fjor.

Presidenten: Da går vi over til et nytt hovedspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går til finansministeren.

I Dagbladet den 1. juni står det følgende:

« Statsminister Thorbjørn Jagland bekreftet i går at regjeringen før valget vil komme med konkrete forslag som forsterker omfordelingen fra dem som har mest til dem som har minst. »

Kan finansministeren bekrefte eller avkrefte at dette dreier seg om skatteforslag, og kan han eventuelt antyde hva skatteforslagene går ut på?

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg kan ikke bekrefte noe mer enn det statsministeren har sagt. Regjeringen er opptatt av å omfordele verdier i samfunnet for å bidra til en mer rettferdig fordeling, og det har vi lagt fram en rekke forslag om gjennom den stortingsperioden vi nå nærmer oss slutten på, og det vil vi også legge fram nye forslag om i tiden som kommer.

Per-Kristian Foss (H): Kan jeg da registrere at det grunnlag for omfordelingspolitikk som ligger i skattepolitikken, som Regjeringen alltid har fremholdt som det viktigste virkemidlet, vil bli berørt? Jeg minner om at i denne perioden har Regjeringen faktisk i all hovedsak - med unntak av opsjonsbeskatningen - avstått fra å endre hovedprinsippene og hoveddelen av satsstrukturen i skattereformen, fordi denne regjeringen - for øvrig i likhet med Stortinget - har understreket at det var viktig at hovedlinjene i skattereformen fra 1992 lå fast. Jeg konstaterer at disse ikke lenger ligger fast.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det har ikke representanten Foss noe grunnlag for å si. Regjeringen er opptatt av at hovedlinjene i skattereformen skal ligge fast. Men det fins andre fordelingsgrep enn grep som går inn i skattereformen. Dels kan det handle om andre ting enn skatt, og dels er det f.eks slik at selv om vi mener at skattereformen bør være på plass og hovedlinjene bør ligge fast, så fremmet Regjeringen så sent som i fjor høst forslag knyttet f.eks til aksjebeskatningen som etter vår vurdering innebar en bedre fordelingsprofil i skattesystemet, men som vi ikke fikk flertall for. Så det er altfor lett å trekke den slutningen at det at man annonserer nye grep for å bidra til en mer rettferdig fordeling, nødvendigvis undergraver selve skattereformen.

Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.

Johanne Gaup (Sp): Jeg vil stille følgende spørsmål til landbruksministeren:

Etter at Norge ratifiserte ILO-konvensjon nr. 169 ble Statskog SF opprettet og statens grunn i Finnmark overført til Statskog SF. Ble det overhodet vurdert om den overdragelsen var i tråd med innholdet i ILO-konvensjon nr. 169, og da spesielt artikkel 14?

Statsråd Dag Terje Andersen: Alle vurderinger som ble gjort på det tidspunkt overdragelsen til Statskog skjedde, kan ikke jeg redegjøre for nå. Men jeg er overbevist om at den eierformen vi har i dag - altså at vi alle sammen i fellesskap eier det gjennom Statskog - ikke er i strid med intensjonen i denne ILO-konvensjonen, som altså gjelder hensynet til urbefolkningens interesser. For øvrig har jo Samerettsutvalget nå etter veldig mange års arbeid lagt fram en innstilling der retten til land og vann er et av de sentrale temaene. Det skal vi ha en bred diskusjon om, så det får vi rikelig anledning til å komme tilbake til både her i Stortinget og i andre fora, og jeg syns ikke det er noen grunn til å foregripe noen konklusjoner her, for det er mange som skal ha lov til å si sitt før vi trekker endelige konklusjoner.

Johanne Gaup (Sp): Jeg registrerer svaret. Men etter å ha vurdert Samerettsutvalgets innstilling, herunder rettsgruppens uttalelse med hensyn til samenes medbestemmelse når det gjelder forvaltningen av grunn, bruksrett, eiendomsrett, er jeg kommet til at overdragelsen av grunn i Finnmark til Statskog SF neppe er i tråd med det som står i ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 14. Og jeg vil en gang til spørre om statsråden mener det han sier nå, at opprettelsen av Statskog er i tråd med artikkel 14 i ILO-konvensjonen.

Statsråd Dag Terje Andersen: Dette er i grunnen ganske spesielt, for her ble jeg altså invitert til på forhånd å konkludere i en sak som også ligger i et helt annet departement, nemlig Justisdepartementet, fordi dette spørsmålet går rett inn i kjernen av den diskusjonen som vi skal ha på grunnlag av Samerettsutvalgets innstilling. Og hvis representantens mål er å få meg til å stå her og si at egentlig skal ikke alle vi som bor i Norge, eie denne grunnen i fellesskap gjennom Statsskog, men at den skal overføres til et annet organ eller eies på etnisk basis, ja så kommer jeg selvfølgelig ikke til å gjøre det.

Presidenten: Da er det neste hovedspørsmål.

Odd Holten (KrF): Mitt spørsmål går til finansministeren, og saken gjelder igjen det som vi hadde en lang drøfting av i går, nemlig etterutdanningsreformen. Konkret er spørsmålet: Hva koster denne reformen? Jeg trenger rett og slett finansministeren nå som en slags oppmann i denne saken, fordi det er grunnlag for å spørre hvem det er som har rett, når finanspolitisk talsmann Bjørnar Olsen i sitt hovedinnlegg sier at her skal det ikke være spørsmål om prislapp, koste hva det koste vil, og statsminister Thorbjørn Jagland så senere i debatten sier at dette skal ikke koste noe ekstra. Hvem har rett? Avstanden er unektelig stor.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det er veldig vanlig at store reformer kommer til etter hvert, ved at man først nedsetter et utvalg, så får man dokumenter og analyser på bordet, deretter bearbeider man det i Regjeringen, sender ting ut på høring og har lange prosesser. Det betyr at både tidsinnfasing, omfang og størrelse, og etter hvert også kostnader, er noe som avklares etter hvert som reformen tar form. Siden man er i en tidlig fase av denne reformen - nå er det nedsatt et utvalg, Buer-utvalget - er det verken mulig å si når reformen vil bli gjennomført, eller hvordan den vil bli gjennomført. Hadde vi visst det nå, hadde vi ikke behøvd å nedsette et stort utredningsutvalg til å utrede det spørsmålet.

Men det vi kan si, er for det første at reformen skal innpasses i de økonomiske rammer som ligger i Regjeringens økonomiske opplegg, for for oss er det overordnet å ha de rammene på plass for å sikre solidaritetsalternativet og en stabil økonomisk utvikling. Og det andre vi kan si er at her er det kostnader som flere enn staten vil være med på å bære. Næringslivet bruker i dag mye på voksenopplæring, og partene i arbeidslivet har gjort det klart at de ønsker å bidra gjennom å avstå fra lønnstillegg, og på den måten være med på finansieringen av reformen gjennom forhandlingene. I tillegg er det altså noen gevinster ved at man får en mer kompetent arbeidsstyrke. Og hensikten med reformen er ikke først og fremst at den skal være en velferdsreform, men en reform som bidrar til bedre kompetanse og et bedre tilbud på arbeidskraft i Norge.

Odd Holten (KrF): Jeg har full forståelse for at Regjeringen har behov for både høyttenkning og å si at en reform blir til underveis, men jeg synes nok det er grunn til å spørre når to så sentrale personer i samme parti uttaler seg så ulikt. Og når det også hevdes at denne reformen kanskje ligger i størrelsesorden 40 - 50 milliarder kr, er det grunn til å si at anslagene er svært løselige.

Det må jo være slik at Regjeringen, selv om den nå er inne i en tenkefase, må kunne gi et svar som ligger nærmere enn at det ikke skal koste noe, eller at det skal koste hva det koste vil.

Statsråd Jens Stoltenberg: Det jeg forsøker å få fram, er at det å beregne kostnadene ved en reform som ikke er ferdigbeskrevet og ikke er ferdigutredet, er det ingen som kan gjøre. Vi har pekt på en retning og en vei, og så har vi pekt på ulike kilder til finansiering. Det ene er statlige bevilgninger, det andre er at lønnstakere avstår fra lønnsøkning og i stedet godtar at pengene brukes til å styrke tilbudet om opplæring, og det tredje er at arbeidsgiverne bidrar, bl.a ved at de - som de gjør i dag - yter store tilskudd, mange milliarder kr, til reformen.

Regjering og storting vil få rikelig anledning og god tid til å behandle denne reformen og finansieringen av den når den kommer.

Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.

Dag C Weberg (H): Jeg vil tillate meg å stille et spørsmål til landbruksministeren.

Jeg har tidligere stilt spørsmål til statsråden om han vil være behjelpelig med å få til en ny fortolkning av regelverket som styrer dette med toprisordningen for produksjon av melk. Og det har faktisk skjedd. Det har skjedd visse oppmykinger og endringer, men det viser seg - jeg får stadig eksempler på det - at detaljer i dette regelverket fortsatt kompliserer, etter mitt skjønn på en helt unødig måte, muligheten f.eks for ektefeller til å kunne samordne sin produksjon der hvor de eventuelt måtte drive produksjon på to bruk.

Jeg skal ikke gå i detalj - og jeg får vel muligens anledning til å ta opp dette med statsråden også senere - men jeg ber bare om en foreløpig bekreftelse på at han eventuelt kan tenke seg å se nærmere på dette regelverket, som på den ene side altså nekter en ektefelle å drive produksjon dersom den andre ektefellen også driver, deretter brukes det at hun ikke har drevet selv, mot vedkommende, slik at de ikke kan få samordnet produksjonen.

Statsråd Dag Terje Andersen: Vi har hatt spørsmål om dette tidligere, og jeg er litt usikker nå, fordi alt tyder på at det her ligger et veldig konkret eksempel til grunn for spørsmålsstilleren - og det er vel kanskje ikke det denne form for spørretime først og fremst skal brukes til. Hvis det fremdeles gjelder jenta fra Lesja og gutten fra Dovre, så trodde jeg at de nå var gift, og at alt var i orden. Og er de ikke det, så skal vi kikke på det på nytt.

Dag C Weberg (H): Jeg kan bekrefte at det ikke gjelder det tilfellet vi tok opp forrige gang. Jeg har flere eksempler liggende, og flere av dem er også presentert i media.

Når regelverket tolkes slik det gjøres av samarbeidsorganet, betyr det at en produsent som ikke har drevet produksjon i eget fjøs de siste 24 måneder før vedkommende søkte om å få slå sammen produksjonen på to bruk, får avslag, fordi det altså ikke har skjedd produksjon. Begrunnelsen for at hun ikke har drevet selv, er at det i det tidligere regelverk lå en begrensning som gikk på at dersom ektefellen også leverte melk, kunne hun ikke selv være produsent.

Det er disse tingene jeg tror vi må få ryddet opp i, og jeg tror statsråden er innstilt på å se på dette. Han har også tidligere vist vilje til å rydde opp i en del ting som i dag åpenbart er unødig begrensende når det gjelder det å få til rasjonelle løsninger. Dette er negativt for mennesker som forsøker å finne løsninger på sin praktiske hverdag. Og det gjelder langt flere enn ett eksempel.

Statsråd Dag Terje Andersen: Det blir nesten umulig å svare på så detaljerte ting når en ikke har kjennskap til den enkeltsaken fullt ut. Hvis vi nå er i indre Østfold og ikke i Dovre og Lesja, som jeg hadde en mistanke om innledningsvis, er det sånn at om den konkrete saken ligger det et skriftlig spørsmål i departementet, og det vil det selvfølgelig bli svart skriftlig på.

Men for å si noe generelt har jeg vært borti noen eksempler, som det ble nevnt her. Det ble påstått - og det har blitt tatt opp med oss - at det er problemer når ektefeller eier hver sin gård. I de fleste tilfeller som jeg har undersøkt, har det vært andre generelle landbrukspolitiske begrensninger som ligger inne, og som de fleste i Stortinget er enige om, f.eks at vi har konsesjonsgrense for visse typer produksjoner. Den type regelverk må selvfølgelig også gjelde for ektefeller. Men jeg har på spørsmål i den ordinære spørretimen tidligere svart at vi har til hensikt å finne praktiske løsninger, men selvfølgelig innenfor det gjeldende regelverket for landbruket som alle andre må forholde seg til. Noe mer konkret enn det kan jeg ikke få svart på et så detaljert spørsmål.

Presidenten:: Da er det neste hovedspørsmål.

Erling Folkvord (RV): Eg skal få stille eit spørsmål til finansministeren om planane for norske investeringar i utlandet.

Regjeringa har gjort det klart at den planlegg at ein stor del av Oljefondet skal brukast til kommersielle investeringar rundt om i verda. Parallelt har Noreg nå i to år deltatt i forhandlingar i OECD-regi om ein ny internasjonal avtale om trygging av investeringar. Den blir kalla Multilateral Agreement on Investment. Det er snakk om ein avtale som skal sikre fri kapitalflyt og avgrense dei enkelte landa si moglegheit til politisk styring av utanlandske investorar si verksemd i vedkomande land.

Eg vil stille spørsmål om Regjeringa vil syte for å gi ei orientering til Stortinget nå før sommarferien, slik at vi kan få ein open debatt om Noreg skal slutte seg til denne avtalen, som nokså korrekt blir kalla ein global EØS-avtale for investeringar.

Statsråd Jens Stoltenberg: Når det gjelder arbeidet med å få til en global avtale om investeringsbeskyttelse, er det et arbeid som har pågått lenge, og der Stortinget har blitt orientert. Så vidt jeg vet, legges det ikke opp til noen ny orientering før sommeren, men Stortinget vil bli orientert på de måter som er korrekt, og som det legges opp til i det arbeidet.

Erling Folkvord (RV): Det det er snakk om, er at dette vil bli - om det går slik som pådrivarane, EU og USA, jobbar for - ein slags overnasjonal lov om rettar for store investorar, for multinasjonale selskap. Det er slik at EU og USA har tatt dette ut av Verdens Handelsorganisasjon fordi dei vil få det ferdigbehandla i OECD-regi og få til eit avtalesystem som dei rike landa bestemmer, og som seinare kan gjerast gjeldande for landa i den tredje verda.

Ut frå at det nå er klart at det ligg an til å bli ein avtale som avgrensar landa si moglegheit til nasjonal styring og til å sette nasjonale grenser for store investorar, er det nødvendig å få ein prinsippdebatt om det i Stortinget. Eg spør derfor om finansministeren - saman med Regjeringa - vil legge til rette for at vi får ein slik prinsippdebatt i Stortinget ganske snart.

Statsråd Jens Stoltenberg: Jeg mener at det er en veldig god sak at man prøver å få til internasjonale avtaler om investeringer. Det vil bidra til å fremme økonomisk utvikling, ikke minst i land som trenger det - utviklingsland, land i det tidligere Sovjetunionen. En av hovedgrunnene til at det investeres for lite, at det blir for lite fart i økonomien, f.eks i Nordvest-Russland, er nettopp mangelen på klare regler, mangelen på et juridisk rammeverk som sikrer disse investeringene. At man da forsøker å lage felles regler som gjør at det blir lettere å investere, og at det blir flere investeringer og større overføringer av investeringsmidler fra rike til fattige land, mener jeg er en veldig god sak. Hvordan denne avtalen til slutt skal se ut, får vi komme tilbake til når man har kommet lenger i forhandlingene.

Presidenten:: Da er det siste hovedspørsmål.

Arne Haukvik (Uav): Eg har eit spørsmål til landbruksministeren. Det gjeld Statskogs bygslingskontraktar for hyttetomter.

I VG den 24. mai er det eit innlegg med tittelen « Huttetu for et hytteliv », der ein kar med bygslingskontrakt skriv at når han får besøk av vener og kjente, må dei parkere mange hundre meter unna. Rett nok kan han sjølv køyre nærare hytta, men skal han køyre eit flyttelass eller nokre møblar, får han ikkje lov fordi ein er redd han kan bryte av kvistar eller øydelegge noko mose.

Da lurer eg på: Kan det vere nødvendig å vere så streng fordi om staten eig mykje skog?

Statsråd Dag Terje Andersen: Når det gjelder begrensninger på ferdsel i utmark - og det er stort sett i utmark hyttene ligger, uten at jeg kjenner den hytta spesielt - er det slik at det først og fremst er regulert gjennom lov om ferdsel i utmark, som setter ganske strenge regler for hvordan en kan drive med motorferdsel. Jeg går ut fra at det er det regelverket som gjør det umulig i det tilfellet som er nevnt, å drive med utstrakt transport til et hytteområde. Jeg går videre ut fra at de aller fleste av oss, hvis vi tenker oss litt om, er enig i at det må være ganske strenge regler for hvordan en skal kunne ferdes i utmark med motorkjøretøy. Da er det ikke snakk om bare en og annen kvist og en mosedott. Da er det snakk om at vi ivaretar naturen slik vi egentlig ønsker å ha den - også de av oss som av og til er på hytta.

Arne Haukvik (Uav): Eg er einig i at ein skal vere litt streng når det gjeld ferdsel i utmark, men det får da vere måte på!

Denne mannen får ikkje lov til å hogge nokre tre slik at han kan få ein soleplass ved hytta si eingong! Og når det er opparbeidd 15 parkeringsplassar 20 m unna hytta, skal ikkje gjestane hans få lov til å parkere der, men må parkere langt borte i skogen. Det heng da ikkje på greip at staten skal bry seg med det! Tenk på dei som skal kontrollere dette! Statens skogfolk må da ha viktigare ting å gjere enn å gå og pirke for å berge nokre stakkars kvistar i skogen.

Eg ber statsråden sjå på dette. Han skal få avisklippet etterpå av meg, så kan han sjølv sjekke kor gale det kan vere.

Statsråd Dag Terje Andersen: Jeg vil bare kort si at jeg nok er innstilt på at det må være noen regler for slike ting, at det bl.a må være noe orden på parkeringsplasser i et hyttefelt. Men ønsker representanten Haukvik at jeg skal se på det, skal jeg selvfølgelig ta meg tid til å gjøre det, men utgangspunktet er at vi skal ta vare på naturen.

Presidenten: Er det flere som ønsker ordet til hovedspørsmål, har vi fortsatt tid til det. - Det er det ikke.

Da er den muntlige spørretimen avsluttet.