Erik Solheim (SV):
Jeg skal få stille
dette spørsmålet til finansministeren:
Daværende næringsminister Jens
Stoltenberg bad i 1995 Stiftelsen for samfunns- og næringslivsforskning
fjerne to kapitler i en rapport, fordi disse kapitlene var ubehagelige for
Regjeringen i gasskraftsaken.
Er det vanlig praksis i departementene
at rapporter som inneholder synspunkter som står i strid med Regjeringens
standpunkt, sensureres, og mener finansministeren at det kan forsvares å
bruke av skattebetalernes midler til forskning hvor bare konklusjoner som
passer Regjeringen, er tillatt?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Spørsmålet
fra representanten Solheim kan i korthet besvares med at det ikke er praksis
at departementene sensurerer forskning som ikke passer Regjeringen. Det
ville være helt uholdbart om det var praksis - det ville også være helt
uakseptabelt, og derfor er det selvfølgelig ikke tilfellet. La meg likevel
føye til noen refleksjoner og vurderinger knyttet til den problemstillingen
representanten Solheim reiser.
Over statsbudsjettet bevilges det
årlig 9-10 milliarder kr til forskning og forskningsinstitusjoner. Dette
gir grunnlag for en stor forskningsaktivitet som i all hovedsak styres av
forskningsmiljøene selv. Forskningsbevilgningene må ikke forveksles med de
utredningsbudsjettene, av langt mer begrenset størrelse, som departementene
har for å kunne benytte ekstern ekspertise, konsulenter og andre i utredning
av særskilte spørsmål som kommer opp i det løpende arbeidet innenfor
departementenes forvaltningsområde.
Slike konkrete utredningsoppdrag blir
ikke belastet forskningsbevilgningene og blir slik sett ikke betraktet som
forskning sett fra departementenes side, men blir betraktet som det å kjøpe
seg konsulent- og utredningsbistand. Slike konkrete utredningsoppdrag
krever en god og tett kontakt mellom oppdragsgiver og utreder for å sikre at
en får belyst de spørsmål som vi trenger å få utredet, at den faglige
kvaliteten er tilfredsstillende, og at arbeidet skjer fordi økonomiske og
tidsmessige rammer som er gitt. Styringen fra oppdragsgiver skjer ved at
det utformes en oppdragsbeskrivelse. Det vil også være rutinemessig kontakt
med dem som utfører arbeidet, for å drøfte ulike spørsmål som kommer opp
under vegs, og for å sikre at oppdraget tolkes på samme måte av
oppdragsgiver og utreder.
Departementet fant at en del av de
problemstillinger som var tatt opp av SNF, lå utenfor oppdraget - utenfor
det mandatet som departementet ønsket å utforme. Dette førte til at
vurderinger knyttet til gasskraft og spørsmål knyttet til
Gassforhandlingsutvalgets rolle i forhold til innenlandsk salg av naturgass
i sluttrapporten ble utelatt. Dette har utrederne redegjort for i forordet
til rapporten, som kom for flere år siden, slik at det har vært full åpenhet
om dette og ikke noe nytt at det var tilfellet. Det ble det redegjort for
da rapporten ble publisert i 1995.
Jeg vil også legge til at de som
arbeider med slike utredningsoppdrag, selvfølgelig har mulighet for å ta opp
problemstillinger fra utredningene i andre sammenhenger, bl.a. gjennom
artikler og publikasjoner som har faglig debatt som formål. Det har også
forskerne fra SNF gjort i denne konkrete saken, og det er det selvfølgelig
helt i orden at de gjør. Å drive noen som helst form for sensur av
forskning er helt uaktuelt. Fagmiljøenes selvstendighet er en viktig
forutsetning for kvalitet og troverdighet, og det har vi alle sammen nytte
av.
Erik Solheim (SV):
Jeg synes
statsrådens svar er veldig alvorlig, kanskje langt mer alvorlig enn han selv
forstår. Det statsråden gjør, er jo i sin helhet å bekrefte den
saksframstilling som finnes i bladet Kraft Journalen. Han bekrefter at
departementet for den delen av forskningsmidlene som altså er
oppdragsmidler, som han kaller det, velger man ut den institusjonen som
passer best. Han bekrefter at når en konklusjon ikke passer, dvs. man tar
opp noe departementet ikke liker at man tar opp, er det i orden å sensurere
det bort. Og han bekrefter også at det er i orden at dette gjøres på en
slik måte at ingen av oss andre kan forstå hva som skjer, og han kaller
dette « full åpenhet ».
Dette er ettpartistat, at
Arbeiderpartiet bruker titalls millioner kroner - kanskje sågar hundrevis av
millioner kroner - til sine partipolitiske formål. Det er aldeles
uakseptabelt at dette betales over statsbudsjettet, slik at alle andre
partiers velgere skal være med og betale for partipolitiske formål. Dette
minner om sovjetstat, hvor alt underlegges ett senter.
Jeg vil til slutt spørre statsråden
veldig konkret: Kan statsråden bekrefte eller avkrefte den påstand som
settes fram her om at det sågar er brukt økonomisk press mot
forskningsinstituttet i denne saken?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg synes
det er ganske alvorlig at representanten Solheim bruker så sterke ord og så
sterke insinuasjoner på så svakt grunnlag. Jeg har ikke bekreftet alt det
representanten Solheim påstår at jeg har bekreftet. Jeg har sagt det jeg
har sagt. Han utlegger f.eks. at jeg har bekreftet at vi sensurerer
konklusjoner som ikke passer. Jeg prøvde å si flere ganger at det ikke er
tilfellet, og så sier han at jeg har sagt det motsatte. Han sammenligner
oss med sovjetstat, og det synes jeg er ganske alvorlig.
Det jeg prøvde å si, var at f.eks.
Finansdepartementet og Næringsdepartementet bruker store summer på å
finansiere forskning. Det er normal forskning styrt av
forskningsinstitusjonene, og der er det mange eksempler på at de
institusjonene og de forskerne har publisert kritiske rapporter og
vurderinger av det Regjeringen foretar seg. Det er også hensikten med de
bevilgningene, og det er det ingen som har tenkt å blande seg borti, enten
det er noen i Statistisk sentralbyrå som er kritiske f.eks. til Regjeringens
vurdering av gasspolitikk, eller det er noen i SNF som har en annen
vurdering. Dette er altså en del av Regjeringens interne arbeid for å lage
en stortingsmelding - som ikke engang går under bevilgningen på
forskningsbudsjettet.
Erik Solheim (SV):
Først merker jeg
meg jo at statsråden overhodet ikke kommenterer mitt spørsmål. Og nå er det
andre gang den påstanden settes fram om at det er brukt økonomisk press i
denne saken, og jeg ber igjen om at det nå blir kommentert.
For øvrig er det statsråden og ikke
jeg som har trukket opp det nye skillet, som ikke var meg bekjent før jeg
kom til Stortinget i dag, mellom forskning i sin alminnelighet og
departementenes egne utredningsmidler. De siste er altså underlagt politisk
styring på en helt annen måte. Det er interessant fordi det er nytt. Jeg
kjente iallfall ikke til det, og jeg tror jeg har ganske mange med meg på
det punktet.
Det nye er altså: Denne typen
utredningsmidler kan man da sette ut til den institusjonen man selv vil, og
man kan kutte ut - man kan velge om man vil kalle det sensur eller ikke -
ubehagelige konklusjoner, og man kan altså framstille dette på en slik måte
at ingen i denne sal forstår hva som foregår.
Realiteten i dette er jo at de
utredningsmidlene departementet har, ikke lenger kan kalles
forskningsmidler, og at ingen i denne sal kan bruke dette i framtiden fordi
vi vet at dette er bestilte konklusjoner fra Regjeringens side og har ikke
noe med uavhengig forskning å gjøre.
Statsråd Jens Stoltenberg:
I den grad
representanten Solheim ikke visste om den forskjellen er det i tilfelle hans
problem. Det er altså Stortinget som bevilger disse pengene, og det er
Stortinget som har trukket opp styringen f.eks. av forskningsinstitusjonene
og Norges forskningsråd.
Næringsdepartementet bevilget omtrent
1 milliard kr til Forskningsrådet. Det styres og forvaltes på den måten
Forskningsrådet skal styres og forvaltes på, med den uavhengighet man der
har. Så har man - jeg tror det er i størrelsesorden 20 mill kr på energisiden
til utredningsoppdrag. Da hyrer man inn konsulenter, har en del av dem
f.eks. internt i departementet hvor de deltar på møter. I dette tilfellet
deltok de på interne møter i departementet og var integrert i departementets
arbeid når det gjaldt arbeidet med en stortingsmelding. Det er en annen
type oppdrag, en annen type penger, og det framgår bl.a. av statsbudsjettet.
Det jeg prøver å si, er at når man
bruker 1 milliard kr av forskningsbevilgningen som styres av
Næringsdepartementet på den ordinære måten med Forskningsrådet, med den
faglige uavhengigheten, er det selvfølgelig en grunn til at man har noen
millioner der man bruker det til konsulentbistand, enten den hentes fra
Havforskningsinstituttet, fra konsulentbyråer eller i dette tilfellet her,
fra SNF.