Jorunn Hageler (SV):
Jeg har følgende
spørsmål til planleggings- og samordningsministeren, som jeg forstår skal
besvares av barne- og familieministeren:
I forbindelse med en stor IT-satsing
på Fornebu vil mye fagkunnskap bli sentralisert dit. I dag finnes mange
fagmiljøer og mye spisskompetanse innen IT andre steder i landet.
Hvilke strategier har Regjeringa lagt
opp for videre utvikling av disse miljøene, og for å bevare fagmiljøene ute
i regionsentrene?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
I
langtidsprogrammet har Regjeringa lagt fram forslag til en nasjonal
IT-satsing på Fornebu. IT-satsinga skal bl.a. bidra til å styrke
næringslivet og IT-miljøene i distriktene og fungere som et nasjonalt og
internasjonalt knutepunkt. Ett av Regjeringas mål er å få satt Norge på det
internasjonale IT-kartet og gjøre norske aktører og miljøer mer synlige og
attraktive.
Det private initiativet som er tatt,
er i stor grad inspirert av hva en har fått til i Silicon Valley, et område
som leder an i IT-utviklinga, og som trekker til seg kompetanse
internasjonalt. Særlig når det gjelder IT-anvendelser har Norge fortrinn på
nisjeområder og sterke fagmiljøer som kan vise til gode resultater.
Ei viktig side ved Regjeringas samlede
strategi vil være å utvikle kompetansen i næringslivet, forskning og
utdanning. I et slikt opplegg vil det være viktig å trekkeressurspersoner
til Norge og hente kunnskap og kompetanse til våre fagmiljøer. Et
« fyrtårn » som blir lagt merke til, kan bidra til dette. I et slikt perspektiv
vil ikke Fornebu bli en trussel, men en mulighet.
Utvikling og anvendelse av IT står for
en økende del av veksten i næringslivet. Fordi Norge er et lite land med få
og sårbare fagmiljøer er det viktig med samarbeid og samspill mellom disse
og det nye Fornebu-miljøet - dette for at satsinga ikke skal utarme
IT-miljøene våre. Den nasjonale satsinga innebærer altså ikke flytting og
sentralisering til Fornebu.
Et nytt miljø på Fornebu skal supplere
og tilføre eksisterende miljøer internasjonale kontakter og muligheter. Det
kan gi grunnlag for ny virksomhet og for knoppskyting, også i distriktene.
De regionale miljøene spiller
nøkkelroller i formidling av kunnskap til og fra lokale brukermiljøer,
brukermiljøer som vil være svært sentrale i utviklinga av nye
IT-anvendelser.
Regjeringa har igangsatt en rekke
programmer for forsknings- og teknologiformidling. Disse er rettet mot de
regionale miljøene og distriktene og skal styrke kunnskapen og bidra til
nettverksbygging. Tiltakene er i særlig grad rettet mot små og mellomstore
bedrifter.
Regjeringa har forutsatt at en
IT-satsing på Fornebu ikke skal utformes slik at fagmiljøer andre steder i
landet svekkes. Dette er meddelt de interessenter som har meldt seg så
langt, og vi registrerer at disse distriktshensynene blir reflektert i de
planer som nå presenteres, f.eks. fra IT Fornebu. Dette vil være med som en
premiss når de endelige avtaler skal inngås.
Jorunn Hageler (SV):
Jeg vil takke
statsråden for svaret og har merket meg at IT-satsinga på Fornebu ikke skal
svekke den satsinga man finner i resten av landet. Det kan ikke være tvil
om at det ut fra miljøet f.eks. rundt NTH i sin tid og NTNU/SINTEF-miljøet
er blitt etablert mange teknologibedrifter, og at dette har vært svært
fruktbart for Midt-Norge. Det kan heller ikke være tvil om at det fortsatt
er et stort potensial for å skape nye kunnskapsbaserte virksomheter i
regionen. Slik er det også mange andre steder rundt i landet.
Skal det nå tas et nasjonalt krafttak
for å øke utdanningskapasiteten innen IT-relaterte studieretninger, er det
vanskelig å skjønne at det kan skje uten at det tilføres friske penger.
Kostnadene pr. student i disse studiene er som kjent lave. Mangelen på
kvalifisert IT-personell er stor - det er en knapphetsressurs i samfunnet.
Er statsråden enig i at det er en
nasjonal oppgave å øke utdanningskapasiteten innen IT-tekniske studier?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Nå
var oppfølgingsspørsmålet litt utenfor hovedspørsmålet, og jeg er ikke
eksperten på dette området i Regjeringa. Men det er ingen tvil om at skal
vi greie de utfordringene vi står overfor innenfor informasjonsteknologien i
tida framover, trenger vi selvfølgelig folk som kan noe om dette. Hvordan
det skal skje i forhold til utdanning, opplæring osv., ønsker ikke jeg å gå
i detaljer om her i dag, men det er klart at Regjeringa har for øye hvilke
utfordringer som skjer her.
Jeg tror også det er viktig å ta med
seg i den forbindelse at vi her kan stå overfor en spesiell utfordring når
det gjelder skillet mellom kvinner og menn, for vi ser at
informasjonsteknologien så langt i stor grad er dominert av menn. Det
starter helt fra barna er små og fortsetter videre oppover. Vi ønsker å
legge til rette for strategier som gjør at alle kan ta del i dette, og at en
selvfølgelig også har muligheten til å benytte seg av det - dessuten at folk
fra alle deler av landet og fra begge kjønn selvfølgelig kan være med.
Jorunn Hageler (SV):
Jeg takker for
svaret. Jeg kan umulig se at satsing på utdanning er utenfor spørsmålet.
Det må vel tvert imot være midt i kjernen av det vi snakker om.
Det er nemlig en viss grunn til
bekymring i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, der Universitetet i
Trondheim ikke får midler til flere datastudieplasser til høsten.
Universitetet ønsker å fordoble antall datastudieplasser, bl.a. for å
opprette en egen jenteklasse. Statsråden var opptatt av at man måtte satse
spesielt på jenter og IT. Her har man muligheten til det fordi universitetet
vil opprette en egen jenteklasse. Man vil også møte utfordringa fra
datasenteret på Fornebu. Regjeringa ser ut til å mene at universitetet
heller må omdisponere internt, og resultatet kan bli nedprioritering av
samfunns- og språkfagene.
Mener statsråden dette vitner om en
vilje fra Regjeringas side til å utvikle fagmiljøer og spisskompetanse innen
IT?
Statsråd Sylvia Kristin Brustad:
Jeg
ønsker ikke å legge meg opp i den stortingsbehandlinga av revidert
nasjonalbudsjett som nå foregår, og heller ikke å gå direkte inn i den
debatten. Selvfølgelig er det behov for å få flere utdannet innenfor denne
sektoren, men jeg vet at det er potensial for visse omprioriteringer også
innenfor den sektoren.