Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg skal få
stille justisministeren følgende spørsmål:
Situasjonen i Kosovo er fortsatt svært
vanskelig. Dette medfører at det i Norge i dag er kosovoalbanske
flyktninger med en svært usikker framtid. Mange av disse er barn født i
Norge.
Mener statsråden tvungen retur
fortsatt er målet for denne gruppen flyktninger?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Jeg vil først
understreke at de kosovoalbanere som for tiden ikke kan sendes hjem, ikke er
flyktninger, men asylsøkere som har fått avslag på sine søknader nettopp
fordi de ikke er å anse som flyktninger etter FNs flyktningkonvensjon og
utlendingsloven. De fyller heller ikke vilkårene for å få opphold på
humanitært grunnlag. Hadde de vært flyktninger, ville de hatt krav på å få
opphold i Norge.
Jeg vil ellers påpeke at det ikke er
situasjonen i Kosovo som gjør at hjemsendelse ikke kan skje pr. i dag.
Hindringen består i praktiske problemer knyttet til selve hjemsendelsen. I
den forbindelse viser jeg tildet jeg sa i Stortingets spørretime den 9.
april på et tilnærmet likt spørsmål fra representanten Lisbeth Holand. Jeg
viste da til at personer som har fått avslag på sin asylsøknad, plikter å
forlate landet i tråd med utlendingslovgivningen som dette storting har
vedtatt. Inntil nylig har det for flere innen denne gruppen vært mulig å
reise frivillig til Jugoslavia, mens situasjonen i dag er mer uklar på dette
punktet med hensyn til innreise.
Jeg vil ellers fremheve at
utlendingsmyndighetene har vært spesielt oppmerksom på det representanten
spør om - barnefamilier. Barnefamilier som er i den situasjonen hvor
hjemreise ikke har vært mulig, har vi vært spesielt oppmerksom på. Flere
familier har således blitt innvilget vanlige oppholdstillatelser, nettopp av
hensyn til barna og barnas behov for å få en stabil tilværelse.
Utgangspunktet er naturligvis at de
som ikke fyller de vanlige vilkår for opphold i Norge, skal forlate landet.
Midlertidige problemer med hjemsendelse fører heller ikke automatisk til at
vedkommende fyller vilkårene for opphold her. Samtidig er det klart at et
langvarig opphold i Norge, hvor vedkommende selv ikke kan lastes for at
hjemreise ikke er skjedd, vil være ett moment av flere i en helhetsvurdering
av om en vanlig oppholdstillatelse skal gis.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Aller først til det vanlige, nær sagt, det som går
på hva som er situasjonen i de enkelte land. Som i andre tilsvarende
situasjoner så er det vel litt forskjellige oppfatninger om det, og det
kunne være interessant om statsråden kunne utdype akkurat det lite grann,
for det er helt klart at det er andre som mener at situasjonen i Kosovo er
en noe annen enn det som ble sagt her nå.
Det som er bra i det statsråden her
svarer, er forholdet til barnefamilier, at det er saker som blir vurdert
spesielt, sjøl om jeg er litt usikker på - og det er neste poeng - hva dette
fører til i praksis. For jeg har vært i kontakt med mange som nå er i en
situasjon som er svært vanskelig rett og slett fordi de har barn som i
praksis er å regne som statsløse. De har søkt om å få statsborgerskap i
tidligere Jugoslavia, men får ikke det, og samtidig er det sagt til dem at
de skal tilbake. Jeg oppfatter at det er noe som ikke helt stemmer her i
forhold til det konkrete, til den målsettingen statsråden trakk opp her.
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Først en
kommentar til Riis-Johansen angående situasjonen i Kosovo. Den er
vanskelig, men i likhet med de fleste andre land vurderer ikke norske
myndigheter situasjonen i Kosovo forå være slik at enhver kosovoalbaner har
behov for beskyttelse, slik vi f.eks. har lagt til grunn - og la til grunn i
det vi gjorde før jul - når det gjelder bosniere som har flyktet fra
borgerkrigen i Bosnia. Vi foretar en konkret og individuell vurdering av
hver enkelt sak, og det er faktisk i samsvar med anbefalingene fra FNs
høykommissær for flyktninger.
Så tok representanten opp et spørsmål
om statsløse barn, slik jeg skjønte spørsmålet hans. Jeg har fått opplyst
at dette ikke dreier seg om statsløse barn. Barn født av jugoslaviske
borgere som oppholder seg i Norge, er jugoslaviske borgere, ifølge
jugoslavisk statsborgerlovgivning.
Kirsti Kolle Grøndahl hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Terje Riis-Johansen (Sp):
Like fullt
er situasjonen den at det er konkrete eksempler på at de ikke får den status
som statsråden her viser til, og jeg håper da at statsråden tar et initiativ
overfor myndighetene i tidligere Jugoslavia for å sørge for at det blir en
orden på dette, for en kan jo sjøl tenke seg den situasjonen som mange
opplever når de får avslag på søknader om statsborgerskap og samtidig ikke
får opphold i Norge. Det er en følelse av ikke å høre hjemme noe sted.
Samtidig må jeg da litt tilbake til
utgangspunktet, at situasjonen i Kosovo faktisk er vanskelig, som statsråden
i og for seg også innrømmer. Jeg ber statsråden ta med det i vurderingene
videre. For det er ikke tvil om at også mange av dem som har reist tilbake,
har fått problemer både i forbindelse med forfølgelse i hjemlandet og også
dette med diskriminering, som er svært utbredt i det området nå. Så jeg må
bare oppfordre statsråden til å ta med det i det videre arbeidet, samtidig
som det blir tatt et initiativ overfor myndighetene i tidligere Jugoslavia.
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Når det
gjelder kontakten til myndighetene i tidligere Jugoslavia, ivaretas den
primært av Utenriksdepartementet, og jeg har fått opplyst at reglene om
statsborgerskap er slik som jeg sa. Og det må følges opp i hvert enkelt
tilfelle.
Men jeg gjentar når det gjelder
Kosovo: Selvfølgelig er situasjonen der vanskelig. Det har vi sagt hele
tiden. I samsvar med anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger
vurderer vi det enkelte tilfellet, og når noen ikke har fått opphold her, er
det fordi de ikke anses å komme inn under utlendingsloven og FNs
flyktningkonvensjon.