Jan Simonsen (Frp):
Jeg vil gjerne
stille følgende spørsmål til justisministeren:
VG skrev 25. mai 1997 om en
politiinformant som har bidratt til å oppklare flere narkotikasaker, og som
nå føler seg i livsfare fordi han har vitnet i flere rettssaker og derfor
har avslørt sin identitet.
Vil justisministeren sørge for at
denne informanten snarest mulig får hjelp fra det offentlige til å skaffe
seg en ny identitet, og hvilke regler mener justisministeren generelt bør
innføres for å sikre politiinformantene bedre i fremtiden?
Statsråd Gerd-Liv Valla:
Opplysninger
fra personlige kilder er ofte avgjørende for avdekking og oppklaring av
alvorlig kriminalitet. Slike kilder kan være personer som enten befinner
seg i det kriminelle miljøet, eller de kan stå utenfor de kriminelle
miljøer. For politiet har det tradisjonelt vært to forskjellige
problemstillinger man står overfor ved bruk av personlige kilder: Det ene er
spørsmålet om hvilken beskyttelse politiet kan gi kilden, og det andre
spørsmålet er i hvilken grad kilden kan gis en godtgjørelse for utlegg m.v.
til oppklaring av saken. Jeg anser at det er det første spørsmålet
representanten Simonsen retter søkelyset mot.
Vitne- eller kildebeskyttelse er et
begrep som innbefatter en rekke tiltak, bl.a. hvordan vitnet eller kilden
kan få hjelp av politiet til å få ny identitet og relokalisering.
Når det gjelder den konkrete saken det
vises til, har jeg vært i kontakt med Oslo politikammer. Jeg har fått
opplyst at det har vært møter hvor en har tilbudt hjelp av forskjellig
karakter, men av hensyn til angjeldende person ønsker jeg ikke å gå ut og
kommentere konkrete hjelpetak i denne saken offentlig.
Men på bakgrunn av det jeg har fått
opplyst av politiet, legger jeg til grunn at vedkommende kilde har fått et
tilfredsstillende tilbud innenfor de rammer norsk lovgivning gir, med sikte
på å skaffe seg en ny identitet og en beskyttet tilværelse.
Generelt gjelder det at politiet kan
tilby å skaffe arbeid og bolig, kontantstøtte til livsopphold i
overgangsperioder, hjelp til å skifte identitet osv.
Når det så gjelder den andre delen av
spørsmålet til representanten Simonsen, vil jeg vise til Metodeutvalget, som
avgav sin innstilling i mars i år. Utvalget har tatt opp spørsmålet om bruk
av kilder, herunder spørsmålet om beskyttelse av kilder. Denne
innstillingen vil nå snart bli sendt på høring og deretter undergitt ordinær
behandling i departementet.
Jeg finner det derfor ikke riktig nå å
kommentere spørsmålet om hvilke regler som bør innføres for å sikre
politiets kilder i fremtiden.
Jan Simonsen (Frp):
Denne informanten
benekter selv at han har blitt gitt noe tilfredsstillende tilbud om ny
identitet. Og det faktum at han fremdeles beveger seg rundt i Oslo, lett
gjenkjennelig med sin gamle identitet, tyder da også på at han ikke har fått
et tilbud som er tilfredsstillende. Jeg håper derfor at justisministeren
én gang til vil se på denne saken og om noe kan bli gjort, ellers risikerer
man altså livet til denne personen.
Jeg har her med meg rettsprotokollene
fra to rettssaker som dokumenterer at denne personen har vært til uvurderlig
hjelp i politiets arbeid med å oppklare narkotikasaker. Han er en av
samfunnets anonyme helter. Beklageligvis er han altså ikke anonym lenger
for det kriminelle miljøet, og føler seg i livsfare. Derfor håper jeg
justisministeren vil ta på seg ansvaret og gå grundigere inn i denne saken
og sørge for å få en løsning som hjelper denne personen, og også sørge for
at man snarest mulig får retningslinjer som er gode nok for alle de andre
som er i samme situasjon.