Erling Folkvord (RV):
Eg skal få
stille eit spørsmål til kommunal- og arbeidsminister Opseth om eit tema som
for så vidt var ein gjengangar frå andre representantar overfor førre
kommunalminister:
Utette skorsteinar betyr brannfare og
annan helserisiko. I Noreg er det i åra 1969 til 1987 produsert
elementskorsteinar der det indre røykrøret er utett. Slike feil blir ikkje
påvist utan ein grundig kontroll i kvar enkelt bygning.
Vil kommunalministeren sørgje for
nødvendige endringar i lov eller forskrift slik at kommunale myndigheiter
får både plikt til og moglegheit til å gjennomføre trykkprøving av
skorsteinspiper for å undersøkje om dei er tette?
Statsråd Kjell Opseth:
Representanten
Erling Folkvord har ikkje presisert kva for skorsteinar han meiner er
utette. Eg reknar med at han siktar til dei skorsteinane som vart godkjende
på grunnlag av ein målemetode som vart brukt ved prøving av tettleik hos
Norges Branntekniske Laboratorium frå 1960-talet til 1980-talet.
Hovudgrunnen til at desse krava vart innførde, var at gransking hadde vist
at skorsteinar med stor lekkasje fungerte lite tilfredsstillande reint
fyringsteknisk. Dei hadde større kondensering og meir beksotdanning enn
tettare skorsteinar. Det var altså ikkje branntrygging eller helseforhold
som var hovudgrunnen for å innføre tettleikskrav.
Norges Branntekniske Laboratorium har
også vurdert faren for brann ved sprekkar i innerrøret på elementpiper.
Deira konklusjon er at det ikkje er dokumentert at slike sprekkar utgjer
nokon særleg brannrisiko. Eg vil leggje til at det, etter dei opplysningane
eg har fått frå Statens bygningstekniske etat, ikkje er påvist at slik låg
tettleik har ført til brann.
Eg vil òg nemne at det normalt er
undertrykk i ein skorstein når eldstaden den er knytt til, er i bruk.
Erling Folkvord (RV):
Det er jo
forholdsvis kompliserte tekniske ting dette, og det kan vel godt tenkjast at
statsråden og eg er amatørar på det begge to. Men så vidt eg skjønar, viser
statsråden til tidlegare dårlege målemetodar som vart brukte av norske
godkjenningsstyresmakter. Og etter at dei har måtta gi opp dei dårlege
godkjenningsmetodane, viser statsråden framleis til dei same
styresmaktorgana når det gjeld påstanden om at dette er sånne manglar som
ikkje fører til brann. Norsk Leca og fleire andre produserte ei utett pipe
for å få ned overflatetemperaturen slik at pipa kunne monterast inntil
treverk, og dei påstår at overflatetemperaturen vil stige dersom pipa blir
tetta i ettertid. Men det er nødvendig med tetting. Kven skal vere
ansvarleg for kostnadene ved tetting når byggherren faktisk har bygd med
utett og uforsvarleg pipe i tiltru til godkjenningsorganet? Erkjenner
statsråden at staten her har eit ansvar?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg kan vere
samd med representanten Folkvord i at dette ikkje er eit tema som er mest
prega av politikk, det er meir fag. Eg held meg då til dei instansane som
handterer dette, dvs. Norges Branntekniske Laboratorium og Statens
bygningstekniske etat. Dei opplysningane som eg har derfrå, har eg då
gjengitt i mitt hovudsvar, og det tyder på at sprekkar i innerrør i piper er
mindre brannfarleg enn det vi som lekfolk på dette området kanskje har eit
inntrykk av.
Erling Folkvord (RV):
Eg ventar ikkje
at statsråden her og nå skal underkjenne opplysningar som han har fått frå
Statens bygningstekniske etat og andre underordna etatar. Men mi oppfatning
er at etatane ikkje har vore så kvalitetsbevisste på dette området som dei
skulle m.a. i den perioden då utette elementpiper vart godkjende. Sjølv om
det nå har vorte nokre forskriftsendringar for framtida etter at
stortingsrepresentant Finstad tok opp denne saka med den førre
kommunalministeren mange gonger, treng vi nå ei erkjenning av ansvar i dei
tilfella det måtte vise seg at godkjenning av utette piper gjer det
nødvendig å gjennomføre framtidig tetting. Er statsråden i så fall open for
å sjå på om staten som godkjenningsinstans har eit ansvar dersom det viser
seg nødvendig med tetting av piper som har vore godkjende då dei vart sette
opp?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil berre få
lov å seie at dei pipene som i dag er i bruk, er godkjende i samsvar med
gjeldande regelverk. På toppen av det seier også dei faginstansane vi har
på dette området, at sprekkar i innerrør i piper er mindre brannfarleg enn
det sannsynlegvis både eg og representanten Folkvord har som oppfatning som
lekmenn. Det er heilt tydeleg at det undertrykket som ein har i ei pipe når
eldstaden som er knytt til pipa, er i bruk, medfører at det er mindre
brannfare, og det er jo brannfaren som er problemet på dette området. Som
vi høyrde, er spørsmålet om tetting meir knytta til beksotdanning og
kondensering. Sjølvsagt kan det også vere problem for den enkelte. Eg er
ikkje innstilt på å gje garantiar for kva som eventuelt skal skje i
framtida, men når det blir utvist eit så sterkt engasjement, får vi ta ein
runde til med dei fagorgana vi har på dette området.