Bente Øyan Sveum (Frp):
Mitt spørsmål
til helseminister Gudmund Hernes er som følger:
Ved regionalavdelingen ved Brøset
psykiatriske sykehus i Trondheim, « det tidligere Reitgjerdet », har det over
lang tid vært særdeles vanskelige arbeidsforhold for det spesialutdannede
helsepersonell. Personalflukt fra sykehuset kan nå føre til driftsstans ved
sikkerhetsavdelingen. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag overveier nå å sette
sikkerhetsavdelingen under tilsyn.
Hva kan, og hva vil helseministeren
gjøre for å rydde opp i arbeidsforholdene ved Brøset psykiatriske
sykehus?
Statsråd Gudmund Hernes:
Regional
sikkherhetsavdeling Brøset er godkjent for drift med ti pasienter fordelt på
to sykeposter. Avdelingen drives i henhold til avtale med staten, som også
yter årlige driftstilskudd. Brøset har regionfunksjon for helseregionene IV
og V. Under samme faglige og administrative ledelse drives også en
fylkeskommunal sikkerhetspost som ble opprettet med fem plasser i 1995.
Denne er i 1996 utvidet til åtte plasser ved hjelp av øremerkede tilskudd
fra staten til opprettelse av flere sikkerhetsplasser.
Fylkeslegen i Sør-Trøndelag opplyser
at det psykiske helsevern i Sør-Trøndelag fylkeskommune sliter med
rekruttering av fagpersonell. Nytilsettinger holder ikke tritt med
avgangen. Dette gjelder også avdeling Brøset, som i alle år har hatt
problemer med å skaffe nok personell med ønsket fagbakgrunn, med unntak av
hjelpepleiere. Sikkerhetsavdelingen på Brøset har hele tiden også ligget
lavere enn de øvrige sikkerhetsavdelingene i dekning av fagstillinger.
Bakgrunnen for den aktuelle situasjon
er en lønnskonflikt fra juni 1995. Lønnskonflikten ble behandlet som
voldgiftssak, og kjennelse ble avsagt 23. april 1997.
Arbeidstakerorganisasjonene er misfornøyd med resultatet og er bekymret for
at dette vil vanskeliggjøre rekrutteringen av fagpersonell ytterligere.
I løpet av de to siste ukene har det
vært ny kontakt mellom Sør-Trøndelag fylkeskommune og
arbeidstakerorganisasjonene om lønns- og arbeidsforholdene ved avdeling
Brøset. Fylkeslegen opplyser at det er avholdt møte mellom partene, og at
det er enighet om å gjenoppta reelle drøftinger med sikte på å komme fram
til ny lønns- og arbeidsavtale. Tidsfrist for dette arbeidet er satt til
15. juni 1997. Videre opplyser fylkeslegen at driftssituasjonen ved
regional sikkerhetsavdeling Brøset gir grunn til bekymring, men gitt at de
tiltak som er iverksatt eller blir iverksatt, virker etter intensjonene, vil
avdelingen være sikret fortsatt drift. Fylkeslegen finner ikke at nåværende
drift er faglig uforsvarlig.
I tillegg til faste møter med
institusjonens ledelse hver annen måned har fylkeslegen bedt om å bli holdt
løpende orientert om utviklingen ved avdelingen.
Bente Øyan Sveum (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som høres lovende ut i og med at det er kommet i gang
nye forhandlinger.
Jeg har et tilleggsspørsmål. Brøset
psykiatriske sykehus er sannsynligvis det sykehuset i landet som behandler
de aller tyngste pasientene, og det synes derfor for meg meningsløst at
personalet ved Brøset skal ha dårligere arbeidsforhold og avlønning enn
eksempelvis dem ved de tilsvarende avdelingene ved Gaustad, Dikemark og
Sandviken i Hordaland. Staten bevilger, som helseministeren var inne på,
over statsbudsjettet 7 mill. kr til Brøset, noe som skulle tilsi at også
staten har et ansvar for forholdene ved Brøset psykiatriske sykehus.
Sykehuset går med store årlige overskudd, og økonomien skulle derfor ikke
være til hinder for at personalet ved Brøset fikk de samme lønns- og
arbeidsbetingelser som f.eks. tilsvarende personell ved sterkavdelingen ved
Gaustad, Dikemark og Sandviken i Hordaland.
Mener ikke statsråden at kravene fra
personalet ved Brøset er rimelige sett i forhold til hvilke betingelser man
har på tilsvarende avdelinger, og bør ikke statsråden medvirke til at det
skjer en forbedring?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det ville
være ganske uvanlig dersom man skulle gå til lønnsforhandlinger fra
Stortingets talerstol, og det ville være enda mer usedvanlig dersom en
statsråd gjorde det, når det faktisk er fylkeskommunen som er arbeidsgiver
og part i forhandlingene.
Hvis det forholder seg slik at
tilsvarende avdelinger har lønnsbetingelser som avviker fra det de har ved
Brøset, føler jeg meg også ganske trygg på at arbeidstakerne selv er i stand
til å fremføre sine synspunkter overfor sin arbeidsgiver, og det må derfor
være opp til de berørte parter å sluttføre slike forhandlinger.