Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kulturministeren:

I NRK Dagsrevyen 21. januar 1998 gav statsråden uttrykk for en sterk motstand mot en eventuell fusjon mellom Telenor AS og Telia AB. I en pressekonferanse dagen etter uttalte statsministeren at det ikke var « noe stort problem » å skifte standpunkt i saken. Det kan jo tyde på at Regjeringens standpunkt i slike saker ikke er så alvorlig ment.

Er statsråden enig med statsministeren i hans vurdering?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først få presisere at jeg i nevnte innslag i Dagsrevyen ikke uttalte meg konkret om en eventuell fusjon mellom Telenor AS og Telia AB. Jeg avviste å kommentere den saken og uttalte meg mer generelt om krav vi vil stille til Telenor.

Alle som har fulgt den politiske debatt, vil kjenne Senterpartiets engasjement mot nyliberalisme og fri flyt-politikk. Dette er en systemkritikk som mange også utenfor Norge er opptatt av, men som så langt for få i det politiske miljø her hjemme har brydd seg om. Det dreier seg om konsekvenser av globaliseringen i form av sentralisering av makt og kapital, med utkanter og små enheter som tapere.

Senterpartiet har som kjent ikke vært noen forkjemper for liberalisering på telemarkedet. Men vi må selvsagt godta og forholde oss til de vedtak som fattes. Telenor bad om å bli AS, og de ble det. Telenor bad om fri konkurranse, og de fikk det fra 1. januar 1998.

Statsministeren redegjorde torsdag 22. januar for Regjeringens håndtering av saken om samtaler mellom Telenor og Telia om eventuell fusjon mellom de to selskapene. Regjeringen ønsket å vinne erfaring med den nye situasjonen og vurdere utviklingen av konkurransen i det norske telemarkedet og virkningene for forbrukerne. Derfor fant Regjeringen det ikke naturlig å videreføre de nevnte samtaler.

Regjeringens standpunkt var selvsagt alvorlig ment. La meg for øvrig tilføye: Jeg er helt enig i den vurdering statsministeren foretok i Stortinget torsdag på bakgrunn av de signaler lederne for partier som utgjør et flertall i denne sal, kom med. Regjeringen rettet seg etter dette, og det er tatt initiativ til å gjenoppta samtalene. Jeg er også enig i det statsministeren sa på pressekonferansen, og som er referert i spørsmålet.

Ursula Evje hadde her inntatt presidentplassen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Det var i seg selv en meget interessant opplysning at også Senterpartiets leder mener det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt i denne saken.

I Adresseavisen 23. januar uttaler Senterpartiets generalsekretær: « Vårt standpunkt står fast, og det er nei til fusjon. »

Betyr det at Senterpartiet med sin leder som visestatsminister har tatt standpunkt før man vet forhandlingsresultatet? Eller er det slik at Senterpartiets leder har et annet syn enn Senterpartiets generalsekretær når hun nå overfor Stortinget har sagt at det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt? Eller er det slik at Regjeringen samlet, og ved det at Senterpartiets representanter er i Regjeringen, har det syn at man nå vil få fram et forhandlingsresultat og deretter vurdere sitt standpunkt til en eventuell avtale?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det ligger i mitt svar at Senterpartiet bøyer seg for det flertallet som her i Stortinget forrige torsdag påla Regjeringen å gjenoppta de samtalene som handler om en eventuell fusjon mellom Telenor og Telia.

Når det gjelder den konkrete saken og hva disse samtalene vil føre fram til, er det interessant å se at det også er kommet fram en del innvendinger og tanker om muligheten for likeverdighet, muligheten for hvordan et slikt storkonsern skulle kunne ivareta det samfunnsansvar som jeg trodde vi alle, også Arbeiderpartiet, var opptatt av å ivareta. Vi har selvsagt ikke tatt standpunkt til resultatet av samtaler som ennå ikke har gått over i forhandlinger, så vidt jeg vet, og som således ikke er sluttført. Når det gjelder fusjonsplanene, regner jeg med at vi i likhet med andre skal ta standpunkt til dem når de foreligger.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A): Jeg har med interesse merket meg statsrådens svar, hvilket innebærer at Senterpartiet og de andre regjeringspartiene ikke bare bøyer seg for Stortingets standpunkt - en regjering kan ikke bare passivt forholde seg til det, den må også stille seg bak dette standpunktet - men nå også sier ja til å forhandle. Jeg kan vanskelig, etter å ha hørt statsråden, gjøre annet enn å trekke den slutning at hvis Senterpartiet er for forhandlinger, er de med det også prinsipielt åpen for å vurdere forhandlingsresultatet. Da kan ikke det bety annet enn at man under denne spørretimen har fått avklart for det første at Senterpartiet ikke er prinsipiell motstander av en fusjon mellom Telenor og Telia. Av det følger også at Senterpartiet ikke er prinsipiell motstander mot store fusjoner. For det tredje har statsråden i dag sagt at det ikke var noe stort problem å skifte standpunkt. Også på dette området ser vi altså andre synspunkter nå enn før regjeringsskiftet.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg synes representanten Schjøtt-Pedersen her legger opp til en form for debatt som jeg tror saken er lite tjent med, og som jeg tror Stortinget som organ er lite tjent med.

Et flertall i Stortinget har pålagt Regjeringen å videreføre samtalene, og det er klart at vi vil avvente resultatet av samtalene før vi kan ta stilling til dette.

Når det gjelder spørsmålet om å være prinsipielt for eller imot, så redegjorde jeg for Senterpartiets syn. Vi er som regjeringsparti opptatt av å finne løsninger som også kan få tilslutning fra et flertall i Stortinget. Jeg erkjenner at Senterpartiet også opplever at vi er i et mindretall, noe som gjør at vi må gå på akkord med våre prinsipielle standpunkt - slik statsministeren redegjorde for i den muntlige spørretimen i forbindelse med Kristelig Folkepartis syn på abortspørsmålet. Jeg vil be om forståelse for at slik må det være. Jeg går også ut fra at det er en del i Arbeiderpartiet som har opplevd å være i mindretall, men når man ønsker å ta ansvar, må man ta konsekvensen av det som kommer til uttrykk fra flertallet.