Torbjørn Andersen (Frp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til finansministeren:
Mange og kompliserte skatteregler er
et problem ikke bare for bedrifter og vanlige skatteytere, men også for
mange likningskontor. Dette kan resultere i uriktige avgjørelser overfor
enkelte skatteytere. Samtidig er det et faktum at det kan være både
påkjennende og kostbart for en skatteyter å overprøve likningskontorenes
avgjørelser rettslig.
Mener statsråden at rettssikkerheten
til skatteyteren er godt nok ivaretatt i de saker der tvister mellom
likningsmyndigheter og skatteyter oppstår?
Statsråd Gudmund Restad:
Rettssikkerhet i ligningsforvaltningen betyr både at ligningsavgjørelsene er
mest mulig korrekte, og at mulighetene for overprøving av dem er gode. At
enkelte feil kan bli begått - i dette systemet som i andre
forvaltningssystemer - er ikke ensbetydende med en generelt dårlig
rettssikkerhet.
I det store flertallet av sakene er
det ligningskontoret som utfører ligningen. Ligningsnemnda er da første
klageinstans og overligningsnemnda annen klageinstans. Overligningsnemndas
vedtak kan påklages til fylkesskattenemnda når vedtaket i forhold til
tidligere vedtak på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag.
Riksskattenemnda er klageinstans for klage over fylkesskattenemndas vedtak
når slikt vedtak på noe punkt fører til økt skatte- eller avgiftsgrunnlag i
forhold til overligningsnemndas vedtak.
Dersom skatteyter har klagerett, eller
ligningsmyndighetene av andre grunner velger ikke å avvise en klage, skal
klagen realitetsbehandles. Som det går fram av det jeg har sagt, er det
altså flere muligheter for slike administrative overprøvinger i
ligningssaker. Systemet for overprøving er mer omfattende enn i
forvaltningssaker ellers. Også det folkevalgte elementet, altså
nemndstrukturen, er særlig omfattende i disse ligningssakene.
Overprøving i ligningssak avgjøres ved
skriftlig vedtak. Vedtaket skal ha en kort begrunnelse hvor det framgår
hvordan nemnda rettslig og faktisk har vurdert de spørsmål som er reist i
klagen. Det skal også opplyses om avgjørelsen er truffet under dissens.
Skatteyteren vil således ha det nødvendige grunnlaget for eventuelt å gå
videre med avgjørelsen.
Det følger dessuten av ligningsloven §
9-11 at det i en del tilfeller er adgang for skatteyter til å få dekket
saksomkostningene ved klagebehandlingen når det foreligger endringsvedtak
til gunst for skatteyter.
Jeg nevner også at avgjorte
ligningssaker kan innklages for Stortingets ombudsmann for forvaltningen. I
sin praksis legger Ombudsmannen særlig vekt på korrekt saksbehandling og
riktige tolkninger av lover og forskrifter.
På bakgrunn av dette mener jeg at
skatteyternes rettssikkerhet i alminnelighet er godt ivaretatt. Forenkling
av skattereglene vil trolig kunne øke rettssikkerheten ytterligere.
Lodve Solholm hadde her teke over
presidentplassen.
Torbjørn Andersen (Frp):
Jeg merker
meg svaret fra finansministeren og takker for det.
Skatteyterens rettssikkerhet i
klagesaker mot ligningskontoret kan knapt sies å være reell når
ligningsnemnda og overligningsnemnda er sammensatt av legfolk helt uten
skattefaglig bakgrunn. Hvilken kompetanse og faglig innsikt har
ligningsnemndenes medlemmer til å overprøve ligningssjefenes innstillinger?
I praksis er skatteyteren i dag nærmest rettsløs når ligningskontoret går
inn og endrer til skatteyterens ugunst.
Vil finansministeren vurdere nærmere
om kompetansenivået til og sammensetningen av ligningsnemndene utgjør en
fare for klagerens rettssikkerhet ved klagesaker til ligningskontorene ved
ligningstvist?
Statsråd Gudmund Restad:
Jeg syns nok
kanskje at representanten Andersen nå kom med en bredside mot de mange som
sitter i ligningsnemnder rundt omkring. Han hevder at rettssikkerheten i
klagesaker ikke er reell, og at de som sitter i nemndene, stort sett er
inkompetente. Det er i hvert fall ikke regelverket som gjør det. I så fall
må det være de som velger ligningsnemndene, som ikke gjør jobben sin. Ved
utnevnelse av disse nemndene må det selvfølgelig legges vekt at de som
utpekes, har de nødvendige kvalifikasjoner til å kunne foreta en selvstendig
vurdering av de enkelte saker som bringes inn for nemnda. Jeg ser ikke at
det kan gjøres noe med lovverket for å bedre på det forholdet, men man kan
selvfølgelig oppfordre til at man legger enda større vekt på kompetansen til
dem som sitter i de forskjellige nemndene.
Torbjørn Andersen (Frp):
Jeg merker
meg svaret, men jeg er nok noe skremt over finansministerens godtroenhet om
ligningsnemndenes evne til å sikre klagers interesser i skattespørsmål.
Jeg vil også minne om at det er andre
sider som truer skattebetalernes rettssikkerhet overfor det offentlige. Når
skatteyters klage er avslått av ligningsnemnda, er det som oftest klagers
eneste sjanse å gå til rettssak for å få belyst sin skattesak fullt ut.
Kostnadene ved en rettssak er vanskelig å forhåndsberegne, og det skremmer
mange fra å fremme sine krav rettslig. Men selv om klager skulle vinne fram
i en rettssak mot skattemyndighetene, risikerer han likevel å bli sittende
med saksomkostningene. Er finansministeren fornøyd med de rettstilstandene
som er gjeldende for skatteyters reelle muligheter til å få en rettslig
belysning av korrektheten i ligningsnemndenes vedtak?
Statsråd Gudmund Restad:
Som jeg sa i
mitt først svar, er det i hvert fall slik at man i andre
forvaltningsspørsmål ikke har en slik adgang til overprøving som i
ligningssaker, hvor nemnd på nemnd på nemnd kan overprøve tidligere vedtak.
Hvis dette er et problem innenfor skattesektoren, bør det vel være et langt
større problem på mange andre områder innenfor forvaltningen.
Hvorvidt man kan si seg fornøyd med
rettstilstanden og rettssikkerheten, har jeg egentlig ikke forutsetning for
å svare på, for jeg har ikke hatt konkrete saker på bordet så jeg kan ikke
si om dette er rimelig eller urimelig. Men mulighetene for overprøving er
som sagt til stede i mange ledd, til slutt også med henvendelse til
Sivilombudsmannen. Det er også slik at det gis adgang til å få dekket
saksomkostninger hvis avgjørelsen går til skatteyters fordel.