Stortinget - Møte onsdag den 28. januar 1998

Dato: 28.01.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Sigvald Oppebøen Hansen (A): På vegner av representanten Gunnar Halvorsen tillèt eg meg å stille følgjande spørsmål til arbeids- og administrasjonsministeren:

Kva er grunnen til at departementet utan vidare har lagt ut Landeskogen til sal, når Bygland kommune og Nasjonalforeningen for folkehelsen har gjort og gjør sitt yttarste for å få gjennomført overføringa i samvar med Stortingets vedtak?

Har departementet andre planar som tilfører distriktet eit liknande tal arbeidsplassar?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Jeg vil innledningsvis orientere om at salget av Landeskogen ble behandlet av Stortinget allerede i St.prp.nr.93 (1991-1992). Stortinget samtykket da i at Administrasjonsdepartementet kunne selge eiendommen, eventuelt forhandle med Bygland kommune om overdragelse til takst. Dette lyktes ikke.

Eiendommen har flere ganger siden vært lagt ut for salg på det åpne marked uten at det har meldt seg interessenter. Fra 1992 og fram til 1995 ble Landeskogen brukt som asylmottak.

I 1995 ble departementet orientert om at lokale krefter hadde etablert et interimsstyre for Landeskogen og latt utarbeide en arbeidsrapport hvor det foreslås at det blir etablert et rehabiliteringssenter på Landeskogen.

På denne bakgrunn ble det gitt et tilbud fra departementet om vederlagsfri overdragelse av eiendommen, jf. Administrasjonsdepartementets St.prp.nr.1 (1996-1997) . Stortinget godkjente dette.

I forbindelse med at daværende administrasjonsdepartement i St.prp.nr.1 (1996-1997) bad om Stortingets samtykke til å avhende eiendommen, ble det ikke drøftet eller tatt stilling til godkjenning om å etablere ny treningsinstitusjon ved Landeskogen, slik Bygland kommune har gått inn for, og slik interimsstyret for Landeskogen har hatt som forutsetning. Slik godkjenning tilligger Statens helsetilsyn. Etter det jeg kjenner til, har søknad om godkjenning av slik institusjon ikke vært behandlet.

Bygland kommune har ikke benyttet fullmakten om vederlagsfri overdragelse av eiendommen Landeskogen i 1997. Interimsstyret for Landeskogen har søkt om videreføring av fullmakten til også å gjelde for 1998.

Jeg har mottatt brev fra interimsstyret for Landeskogen datert 3. desember 1997 med anmodning om at fullmakten ble prolongert til også å gjelde 1998. Jeg er kjent med at likelydende brev er sendt til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen.

Etter min vurdering er saken av en slik karakter at det ikke var aktuelt å fremme nytt forslag for Stortinget i budsjettet for inneværende år om videreføring av fullmakten for 1998. Spørsmålet ble heller ikke reist i forbindelse med budsjettdebatten den 11. desember 1997.

Jeg vil understreke at Bygland kommune i åtte-ni år aktivt har forsøkt å finne alternativ permanent anvendelse, men uten å lykkes. Med så lang forhistorie mener jeg det er riktig å avslutte saken om avhending av Landeskogen. Eiendommen vil derfor nå bli lagt ut for salg på det åpne marked. Dersom det ikke finnes en kjøper, vil det bli aktuelt å leie den ut.

Eventuelle arbeidsplasser i forbindelse med Landeskogen vil avhenge av hvilke planer en fremtidig kjøper, eventuelt leietaker, har for eiendommen.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg takkar statsråden for svaret.

I desember 1996 gjorde Stortinget eit vedtak etter at regjeringa hadde rådd Stortinget til å gjere det - eg siterer frå St.prp.nr.1 (1996-1997) :

« Lokale krefter har etablert et eget interimstyre for Landeskogen og latt utarbeide en rapport hvor det foreslås at det blir etablert et senter for helse, opptrening, opplæring og kultur på Landeskogen. Nasjonalforeningen for folkehelsen og Bygland kommune har med bakgrunn i dette arbeidet meldt sin interesse for å overta eiendommen vederlagsfritt til bruk for nevnte formål.
Administrasjonsdepartementet ber på denne bakgrunn om Stortingets samtykke til å avhende eiendommen vederlagsfritt for bruk til de formål som er nevnt over. »

Etter mi meining er det ikkje snakk om ei tidsavgrensa fullmakt som Stortinget har gitt berre for 1997. Da blir mitt spørsmål: Kva er bakgrunnen for at departementet tolkar dette som ei tidsavgrensa fullmakt for 1997? Kva legg statsråden i det ho sa om at saka er av ein slik karakter at det ikkje er aktuelt å fremje ho på nytt i 1998?

Statsråd Eldbjørg Løwer: I mitt svar redegjorde jeg for at dette er en sak som har pågått helt fra 1991. I løpet av behandlingstiden har det kommet inn masse dokumenter. Jeg har selvfølgelig ikke hatt mulighet til å komme til bunns i alt. Jeg har sett på det som har skjedd i 1997.

Den 14. august 1997 kom det et brev fra Bygland kommune ved ordføreren, hvor han ber om at fullmakten blir videreført for 1998. Jeg har tolket det dit hen at det ikke var gitt at fullmakten gikk utover 1997 siden ordføreren bad om å få den forlenget inn i 1998. Det daværende planleggings- og samordningsdepartement skrev tilbake til interimsstyret den 26. september 1997, hvor de avslo anmodningen om at denne fullmakten ble videreført for 1998. Når saken heller ikke ble tatt opp i forbindelse med budsjettdebatten i desember eller av komiteen foreslått videreført for 1998, sitter ikke jeg med noen fullmakt til vederlagsfritt å la dette løpe inn i 1998.

Sigvald Oppebøen Hansen (A): Eg synest dette er ei veldig uvanleg tolking frå departementet si side. Interimsstyret har klart å skaffe til vegar 300.000 kr til eit forprosjekt for denne institusjonen. Dei har stor tru på prosjektet - eit prosjekt som faktisk kan gi området 40-50 arbeidsplassar. Det må vere god distriktspolitikk òg for denne regjeringa, som kallar seg distriktsvennleg.

Fylkeslaget til Nasjonalforeningen for folkehelsen i Aust-Agder jobbar seriøst med planen om å etablere eit opplæringssenter på Landeskogen. Dette er ei sak som alle helselaga i fylket står bak.

Mitt tilleggsspørsmål til statsråden blir: Vil statsråden nå ta initiativet til at salet blir utsett og ta kontakt med interimsstyret, eventuelt Bygland kommune, for å prøve å få til eit positivt utfall i denne saka, som alle bør vere tente med?

Statsråd Eldbjørg Løwer: Mitt ansvar i denne saken er spesielt knyttet til Statsbygg og de krav som stilles til Statsbygg. Jeg har likevel undersøkt og hatt samtaler med helseministeren om dette spørsmålet for å se om det av helsepolitiske grunner var nødvendig å komme til en annen konklusjon enn den som jeg hadde kommet til. Etter det jeg har fått opplyst, ligger det ingen søknader fra interimsstyret til behandling i Helsetilsynet. Av den grunn hadde jeg ingen begrensning i forhold til det da jeg videreførte til Statsbygg at de kunne selge.

I dag er situasjonen slik at eiendommen blir lagt ut for salg eller leie. Det riktigste ville være om interimsstyret og Bygland kommune tok direkte kontakt med Statsbygg for å se om de kan gripe inn den veien når det gjelder eiendommen. Jeg kan ikke her og nå avblåse den salgsprosessen som Statsbygg har satt i gang, men jeg kan love å ta kontakt med Statsbygg for å høre hvordan prosessen går, og for å se om det er mulig å finne en løsning.