Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg fortsetter med å stille spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:

For barn i ulike faresoner, og de er dessverre mange, er det høstet gode erfaringer med bruk av sosiallærer på barnetrinnet. Behovets omfang blir først synlig når sosiallæreren fungerer i miljøet.

Vil statsråden ta initiativ til utvidede prøveordninger på barnetrinnet hvor en sosiallærerstilling kommer i tillegg til det ordinære pedagogpersonalet?

Statsråd Jon Lilletun: Fleire større byar og kommunar har i mange år hatt sosiallærarteneste på barnetrinnet. Dette er lærarstillingar med sosiallærarfunksjon som ein del av stillinga. Det er den enkelte kommunen som opprettar slik teneste innafor dei kommunale budsjettrammene. Behovet for sosiallærarteneste vil vere ulikt, avhengig av sosiale forhold i den enkelte kommunen. Behovet vil også variere over tid.

Oppgåvene for sosiallæraren er mange. Fyrst og fremst vil han arbeide med elevar som har spesielle vanskar, arbeide med barnevernssaker, samarbeide med PPT og helsetenesta ved skulen og samarbeide med andre hjelpeinstansar. Oppgåvene vil variere frå kommune til kommune og frå skule til skule, men heile tida er det enkelteleven som er i fokus.

Dei erfaringane som er hausta med sosiallærartenesta, er gode også på barnetrinnet. Slik departementet ser det, har vi over eit langt tidsrom fått eit erfaringsgrunnlag som kan nyttast av kommunar som har behov for og ynskjer å etablere ein eigen sosiallærarfunksjon på barnetrinnet. Vanlegvis er dette ei ordning som vert dekt innafor dei kommunale budsjettrammene etter behov.

Representanten Marthinsen spør om eg vil ta initiativ til prøveordningar. Eg vil vurdere det i samband med den evalueringa som skal skje av Reform 97. Det er sett i gang ei forskingsbasert evaluering av Reform 97 heilt frå byrjinga, og der vil eg vurdere om det vi allereie har av materiell, er tilstrekkeleg eller om det er behov for å skaffe ytterlegare informasjon gjennom prøveordningar, slik representanten Marthinsen foreslår.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og for det engasjementet som kommer til uttrykk gjennom det som nå ble sagt. Jeg ser, og vet, at en sosiallærer ivaretar et viktig område. Vi har hatt sosiallærere på ungdomstrinnet. De gjør en utmerket jobb, og investering i dette er god samfunnsøkonomi. Men også sosiallærere på ungdomstrinnet sier at det er viktig at man kommer inn på barnetrinnet.

Personlig kunne jeg derfor ønsket meg at statsråden vurderte hvorvidt man burde få en permanent ordning hvor man oppfordret til, og kanskje initierte, at det ble vanlig med sosiallærer på skoler av en viss størrelse, og i en mindre brøk på mindre skoler.

Statsråd Jon Lilletun: Eg er heilt samd med representanten Marthinsen i at dette er eit viktig område. God bruk av sosiallærarar her kan fange opp ting som elles kunne utvikle seg i ei veldig negativ retning. No balanserer ein heile tida i skulen, som ein del andre plassar, mellom overdriven statleg styring og det kommunale sjølvstyret. Korleis ein vil organisere den biten, er tradisjonelt ei kommunal oppgåve. Men då det er departementets oppgåve å samle seg kunnskap, vil eg etter oppmodinga frå representanten Marthinsen sjå om kunnskapen er tilstrekkeleg, om ein treng prøveordningar og om ein i større grad treng å lage rettleiingar eller finne andre måtar å utfordre kommunane på i dette spørsmålet.

Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker igjen for svaret. Jeg er klar over at vi er helt på linje i dette spørsmålet. Jeg ønsker bare å understreke at for mange kommuner er det ikke slik at man alltid tenker på at en sosiallærer bør være på plass i barneskolen, og man tar det i tilfelle av andre pedagogmidler. Mitt ønske var at dette kunne komme som en tilleggstjeneste - en tilleggsfunksjon - slik at man i tillegg til det vanlige pedagogiske personalet også fikk en sosiallærer som ville ha funksjon både som veileder for andre lærere på skolen, i foreldreveiledningen og i forholdet til f.eks PP-tjenesten. Det er noe eget med personer som befinner seg i det miljøet hvor barna er. Da kan man lettere være nær, oppdage og kunne være med og veilede slik at barn på et tidlig tidspunkt kommer ut av en situasjon som på sikt kan bli nokså nedverdigende både for dem selv og for samfunnet.

Statsråd Jon Lilletun: Det kan vere mange grunnar til at ei slik sosiallærarstilling burde kome som eit tillegg til det pedagogiske personalet. Om det skulle omfattast av lovverket, ville det òg ha ei monaleg økonomisk utteljing. Det kan likevel godt hende at det på sikt ville tene seg inn igjen, så i samband med det arbeidet vi har med opplæringslovene, vil eg ta oppfordringa frå Marthinsen med i vurderingane. Det vil i så tilfelle òg måtte utløyse overføringar til kommunane som kan dekkje det opp, men eg viser då til kva eg sa i mine fyrste svar, og er villig til å ta utfordringa frå Marthinsen med i mine vurderingar.