Bjørn Hernæs (H):
På vegne av Kristin
Krohn Devold vil jeg gjerne få lov å stille følgende spørsmål til
justisministeren:
I spørretimen 4. juni 1997 svarte
daværende justisminister Valla på spørsmål om en politiinformant som var
omtalt i VG 25. mai 1997. Det ble opplyst at vedkommende hadde fått tilbud
om hjelp til å skaffe seg ny identitet, ny bolig og nytt arbeid.
Kan justisministeren bekrefte at disse
tiltakene har blitt iverksatt for å verne vedkommende, og dersom nei, vil
justisministeren ta initiativ for å sikre at tilbud i tråd med svaret av 4.
juni 1997 vil bli gitt?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Vitne- eller
kildebeskyttelse er et begrep som omfatter en rekke tiltak, bl.a hvordan
vitnet eller kilden kan få hjelp av politiet til å få ny identitet og
relokalisering. Dette innebærer at politiet kan tilby bistand til å skaffe
bolig og arbeid, kontantstøtte til livsopphold i overgangsperioder, hjelp
ved skifte av identitet osv. Når det gjelder den konkrete saken, har jeg
vært i kontakt med Oslo politikammer, som bekrefter at vedkommende kilde er
tilbudt hjelp av forskjellig karakter. Av hensyn til angjeldende person
ønsker jeg ikke offentlig å kommentere de konkrete hjelpetiltak i denne
saken. Men på bakgrunn av de opplysninger jeg har mottatt fra politiet,
legger jeg til grunn at vedkommende kilde har fått et tilfredsstillende
tilbud innenfor de rammer norsk lovgivning gir, med sikte på å skaffe seg en
ny identitet og en beskyttet tilværelse. Vedkommende kilde har imidlertid
ikke ønsket å benytte seg av de hjelpetiltak som politiet har tilbudt ham,
og disse tiltakene er derfor ikke blitt iverksatt.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret, som var praktisk talt identisk med det svaret som
daværende justisminister Valla gav i Stortinget for nesten et år siden.
Jeg har lyst til å minne om at den
type mennesker vi nå snakker om, utfører et usedvanlig verdifullt arbeid for
det norske samfunnet, og de gjør det med risiko for sitt eget liv, sin egen
helse og faktisk også med tilsvarende risiko for sin familie. Det at
vedkommende har fått et tilbud som er tilfredsstillende, benekter
vedkommende selv. Jeg blir nødt til å spørre statsråden: Hvis det er gitt
et tilbud som vedkommende ikke finner å kunne akseptere, har statsråden
gjort seg noen forestillinger om eller undersøkt hva årsaken til dette kan
være? Og hva vil statsråden gjøre for at identiteten kan sikres, at
tryggheten for vedkommende kan sikres, og ikke minst at tryggheten for folk
som skal påta seg tilsvarende jobb for samfunnet senere, sikres?
Presidenten: Presidenten vil nok være
litt tilbakeholden med hensyn til at man går inn i saksbehandlingsrutiner
her fra Stortingets talerstol, men ordet er Aud-Inger Aures.
Statsråd Aud-Inger Aure:
Som
presidenten selv var inne på, går det en grense for hva jeg kan opplyse fra
denne talerstol. Men jeg må innrømme at selv om politiet og
Justisdepartementet ser dette arbeidet som veldig viktig og gjerne vil
bidra, kan vi ikke tvinge på en person en ny identitet når han ikke ønsker
det. Jeg har vært i kontakt med en politiavdelingssjef ved Oslo
politikammer som kjenner angjeldende person og sak meget godt. Han
bekrefter at det i mai 1997 var et møte mellom denne kilden og
sosialkontoret, politiet og en statsadvokat. Kilden ble tilbudt
psykologsamtaler, attføring og arbeidstrening, hjelp til etablering av både
bopel og arbeid i en overgangsperiode i den byen han selv måtte velge,
kontantstøtte til livsopphold i overgangsperioden og samarbeid med lokalt
sosialkontor.
Når det gjelder skifte av identitet,
er det neppe noe problem i dag. Det kan vedkommende selv ta initiativ til.
Det har denne kilden gjort en gang før, så det er intet som tilsier at
Justisdepartementet ikke har oppfylt alt det denne kilden har ønsket.
Bjørn Hernæs (H):
Det ligger i sakens
natur at statsråden, jeg selv og mange andre er i samme båt i og med at man
her ikke kan røpe identiteten og være konkret i de spørsmålene som stilles,
og for så vidt også i de svarene som blir gitt.
Jeg skal velge en litt annen måte å se
det på. Vi får i første omgang i hvert fall se bort fra den enkeltpersonen
som vi snakker om. Det som er viktigere, er hvordan vi skal kunne sikre
anonymitet for fremtiden, og da har vi jo behandlingen i Metodeutvalget. Da
blir mitt konkrete spørsmål: Kan vi vente mer konkrete tiltak for å løse
problemer i den forbindelse?
Statsråd Aud-Inger Aure:
Det er svært
viktig at vi sikrer anonymitet og sørger for sikkerhet for slike kilder som
det her er snakk om, men det kommer på den andre siden gjerne i konflikt med
spørsmålet om åpenhet og offentlighet. Det jeg i hvert fall skal love, er
at de spørsmålene som reiser seg i den type saker som den vi her behandler,
skal få full oppmerksomhet, og Stortinget skal få anledning til å gi uttrykk
for sine prioriteringer i den type saker.