Jan Johnsen (H):
Jeg har følgende
spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
I forbindelse med opptak til
folkehøgskoler 1997-98 var studentene forespeilet å få 3 poeng både for
militærtjeneste og for folkehøgskolestudiet. I juni 1997 bestemte
Stortinget noe annet. Dette ble studentene først gjort kjent med i oktober
1997.
Vil statsråden se på dette slik at de
forutsetninger som lå til grunn for opptak på folkehøgskoler, blir innfridd
for skoleåret 1997-98?
Statsråd Jon Lilletun:
Under
behandlinga av meldinga om folkehøgskulen gjorde Stortinget fylgjande vedtak
14. januar 1997:
Med
verknad frå og med skoleåret 1997-98 skal elevar som gjennomfører eit folkehøgskoleår
på 33 veker, få utteljing i form av tre konkurransepoeng ved opptak til høgre
utdanning i tillegg til alderspoeng, under føresetnad av skoledokumentasjon og
registrert elevframmøte på 90 %.
I diskusjonen i Stortinget gjorde
fleire talarar det klårt at ein gjennomgang av heile poengsystemet fyrst
kunne gjerast ved den seinare behandlinga av rangeringsmeldinga.
Problemstillinga spørsmålet reiser, vart ikkje særskilt behandla i debatten.
Eg vil her minne om at det i dei ulike
regelverka for rangering av søkjarar til høgre grunnutdanning har vore og er
ei vanleg ordning at ulike aktivitetar kan gje tilleggspoeng, men at det
samstundes er ei grense for kor høg summen av dei ulike tilleggspoenga kan
vere. Dette inneber at ein aktivitet som for ein søkjar gjev full utteljing
i form av tilleggspoeng, for ein annan søkjar gjev inga eller berre delvis
utteljing.
Det er såleis mi forståing at
Stortinget 14. januar 1997 berre vedtok at tilleggspoenga for folkehøgskule
skulle kome i tillegg til alderspoeng, og at det overlét til behandlinga av
ei seinare melding å avgjere korleis desse poenga skulle verke i forhold til
andre tilleggspoeng.
Eg vil også minne om at på det
tidspunktet då dette vedtaket vart gjort, gav militærteneste eitt
tilleggspoeng i statleg høgskulesektor, men t.d opptil fem tilleggspoeng ved
Norges Handelshøyskole. Det kan difor ikkje vere rett å hevde at søkjarane
etter januar 1997 var førespegla å få tre tilleggspoeng for både
militærteneste og eit år på folkehøgskule.
17. juni 1997 gjorde Stortinget
fylgjande vedtak:
Studiesøkere
som har fullført førstegangstjeneste, skal med virkning fra studieåret 1998-99
få uttelling i form av 3 konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning. Slike
poeng kan ikke gis i tillegg til poeng for høyere utdanning/folkehøgskole, ettersom
øvre tak for konkurransepoeng ved opptak til høyere utdanning skal være 3 poeng.
Både departementet og dei høgre
utdanningsinstitusjonane har etter vedtaket 17. juni informert
einskildpersonar om endringane i regelverket.
Ei endring av regelverket no vil
synast som ei god løysing for dei som ikkje kjende regelverka, og som difor
tok eit år på folkehøgskule med forventing om å få poeng både for
folkehøgskule og høgre utdanning. Det vil samstundes vere ei dårleg løysing
for dei som har nytta studieåret 1997/98 i forståing av det nye regelverket
og i tiltru til at vedtaket i Stortinget 17. juni ville liggje til grunn for
opptaksregelverka.
Det er difor sterke grunnar for at det
fastsette regelverket ikkje bør endrast. Søkjarar til høgre grunnutdanning
var ikkje på noko tidspunkt førespegla å få tilleggspoeng for både høgre
utdanning og eit år på folkehøgskule.
Det er likevel heller ikkje vanskeleg
å setje seg inn i kjenslene til folkehøgskuleelevar som hadde poeng frå
tidlegare for høgre utdanning, og som no får færre tilleggspoeng enn dei
rekna med. Det sterkaste argumentet er at dei nye reglane fyrst vart sende
på høyring den 13. oktober 1997. Dei vart altså behandla 17. juni og sende
ut på høyring 13. oktober. Ein kan jo spørje seg kvifor den dåverande
leiinga i departementet venta så lenge, men det har ikkje eg svar på. Eg
har derfor under sterk tvil kome til at eg vil gjere framlegg om at dei få
det her gjeld, skal få behalde dei poenga frå høgre utdanning som dei hadde
før dei tok folkehøgskule i 1997/98, ved opptaket til dei statlege
høgskulane hausten 1998. På bakgrunn av dei vedtaka Stortinget gjorde 17.
juni i fjor, vil saka verte lagd fram for Stortinget til behandling.
Jan Johnsen (H):
Jeg synes det var
flott det ministeren her sa. Det står virkelig respekt av å si det
ministeren sa på talerstolen, at vi her skal la tvilen komme disse tiltalte
til gode - for å si det sånn. Jeg er glad for at denne saken nå kommer
tilbake til Stortinget, og jeg håper selvfølgelig inderlig at Stortinget da
gjør et enstemmig vedtak om det ministeren her har skissert. Så hjertelig
takk for svaret!
Statsråd Jon Lilletun:
Det er alltid
kjekt å kunne kome i møte nokon som opplever å vere urettferdig behandla, og
som nok har vore i god tru. Eg håpar, som spørjaren, at Stortinget sluttar
seg til det framlegget vi vil kome med. Men samtidig skal det stå igjen at
det var sterke argument på begge sider, og sjølv dette vedtaket vil ramme
somme som no ikkje får desse poenga, men som hadde kunna kome inn på ei
utdanning dersom ikkje elevane hadde fått dei poenga. Det viser kor
samansette slike reglar er, og at det er vanskelege avvegingar. Eg har
funne at samla sett er dette rett. Men eg synest eg òg måtte seie at det er
såpass vanskeleg som det er, slik at ein skal ha ei felles forståing av at
opptakspoeng og reglar for høgre utdanning er eit svært saksfelt.