Siri Frost Sterri (H):
Jeg har
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Fleirtalet vil be departementet i
samråd med Den norske kyrkja vurdere korleis tradisjonen knytta til Nidaros
også kan speglast i form av til dømes plassering av sentrale kyrkjelege
organ og møteverksemd i Trondheim », heter det i
Innst.O.nr.46
(1995-1996).
Hvilke initiativ vil statsråden ta for
å etterkomme ønsket fra et bredt stortingsflertall?
Jeg ber om forståelse for at jeg har
tillatt meg å rette til min egen målform selve spørsmålsstillingen, selv om
åpenbart tekstsenteret synes det hadde passet å bruke nynorsk videre.
Presidenten: Det har presidenten
forståelse for.
Statsråd Jon Lilletun:
Eg må få lov
før eg startar på sjølve svaret å gje kompliment til representanten Frost
Sterri for den glimrande måten ho brukte nynorsken på frå den innstillinga
ho refererte frå. Det hadde vore hyggeleg om ho òg gjekk vidare med
nynorsk, men det har ikkje eg noko med å leggje meg opp i.
Eg viser til det svaret som vart gjeve
i den ordinære spørjetimen 19. februar 1997, der representanten Siri Frost
Sterri stilte det same spørsmålet til dåverande kyrkjestatsråd Reidar
Sandal.
Eg deler dei synspunkta statsråd
Sandal gav uttrykk for i det svaret. Med dei kyrkjelege tradisjonane
tilbake til Olav den heilage, den gjenreiste Nidarosdomen og Erkebispegarden
står Trondheim fram som det kyrkjelege sentrumet i Noreg. Det er difor
naturleg at dette også kjem til uttrykk ved plassering av kyrkjelege organ
og møteverksemd.
Kyrkjemøtet vart for fyrste gong halde
i Erkebispegarden hausten 1997. Om dette for framtida skal vere fast
møtestad for Kyrkjemøtet, er eit spørsmål som organet sjølv må avgjere.
Kyrkjemøtet for 1998 er vedteke lagt til Bergen, men Kyrkjerådet har no
vedteke at Kyrkjemøtet for 1999 skal leggjast til Trondheim og
Erkebispegarden.
Eg kan elles opplyse at departementet
i samarbeid med biskopane i dag startar ein konferanse der alle biskopane og
prostane i Kyrkja er samla. Det er så vidt eg veit, den fyrste gongen at
dette skjer. Denne historiske konferansen er lagd til Erkebispegarden i
Trondheim, nettopp på bakgrunn av ynsket om å markere Nidaros som eit
kyrkjeleg senter.
Eg vil ved fyrste høvet drøfte med
Kyrkjerådet på kva måte dei vidare vil fylgje opp merknadene frå kyrkje-,
utdannings- og forskingskomiteen på.
Siri Frost Sterri (H):
Jeg takker
kirkeministeren for svaret, og har da merket meg at han vedstår seg det han
selv for noen år siden førte i pennen som saksordfører og også stod bak i
den innstillingen som jeg har referert til i spørsmålet. Jeg har da en
forventning om at den nåværende statsråd, i motsetning til tidligere
statsråd, følger opp det flertallet har gitt uttrykk for, nemlig at de
forventer et initiativ fra kirkestatsråden selv. Langt på vei kan det synes
som han nå er innstilt på det. Jeg må jo innrømme at bakgrunnen for at jeg
nå reiste spørsmålet, var følgende to overskrifter i Adresseavisen den 31.
mars i år:
Ber
kirken handle
Og:
Utålmodig
Lilletun ser Trondheim som kirkehovedstad
Så spørsmålet er bare: Med de
initiativ han nå har tatt, hvilke kirkelege organer mener han er naturlig å
legge til Trondheim?
Statsråd Jon Lilletun:
Eg trur det
ville vere for tidleg frå mi side å gje meg inn på ein refleksjon rundt det
spørsmålet - det må Kyrkja sjølv få lov å handsame fyrst. Det vi har gjort
frå departementet si side, er altså i større grad både å leggje konferansar
til Trondheim og å markere Trondheim, Nidaros og Erkebispegarden som eit
viktig kyrkjeleg sentrum.
Vidare vil eg no be om at Kyrkjerådet
gjev konkrete vurderingar tilbake om korleis dei tenkjer å fylgje denne
merknaden vidare opp. Og med det synet som både representanten Frost Sterri
og eg har på Kyrkja sitt sjølvstende og Kyrkja si rolle, håper eg iallfall
at ho vil vere samd med kyrkjestatsråden i at det er ein fornuftig strategi
Siri Frost Sterri (H):
Jeg er helt
enig med kirkestatsråden i at til syvende og sist må dette være et valg som
Kirkens organer selv gjør, men i den ordningen vi nå engang har, ligger det
jo en klar initiativrett hos statsråden selv. Det kunne selvfølgelig hende,
slik vi har hørt forlydender om tidligere, at det også kan koste noe med en
eventuell omorganisering og endring av de rutiner de til nå har fulgt.
Men jeg oppfatter kirkestatsråden slik
at han med det svaret han gav, bekrefter at det er naturlig å legge
kirkelige organer og møtevirksomhet til Trondheim, og at oppslaget i
Adresseavisen er en klar melding til Kirkens organer og en oppvarming foran
de forestående møtene som statsråden skal ha med Kirkens organer.