Thorbjørn Jagland (A):
Som kjent har
stortingsflertallet vedtatt en skatteordning som gjør rederiene til praktisk
talt nullskattytere. Det første året denne ordningen gjaldt, hadde
rederiene et overskudd på 7,7 milliarder kr, men betalte praktisk talt ikke
skatt. Statsministeren har gang på gang hevdet at dette ikke innebærer noen
skattelette for rederne, bare for rederiselskapene.
I Stortingets spørretime forrige
onsdag måtte finansminister Restad innrømme at dette ikke er en riktig
framstilling. Rederne har fått en skattelettelse.
Mitt spørsmål til statsministeren er
derfor: Vil statsministeren holde fast ved sin framstilling, som heller ikke
er i samsvar med det som står i nasjonalbudsjettet? Og siden han 1. mai
varslet innstramminger også i det private forbruket, vil han komme
Arbeiderpartiet i møte og omgjøre dette vedtaket som gjør rederiene til
nullskattytere?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Omleggingen av rederibeskatningen ble foretatt for å bringe den mer på linje
med beskatningen i land vi konkurrerer med - og det er ingen tvil om at det
går på rederiene.
En interessant illustrasjon på at rike
redere ikke finner Norge et skatteparadis, er den opplysningen vi fikk i
radio i dag, om at reder Fredriksen nå vil foreta utflytting av hele
familien fra Norge - åpenbart skattemotivert - fordi beskatningen er så vidt
høy i Norge. Det synes jeg den skal være, og jeg vil ikke utelukke at også
sentrumsregjeringen kan treffe tiltak som ytterligere øker beskatningen av
dem som tjener godt eller har svært høye formuer. Men når det gjelder
rederi som bedrift, har vi ingen planer om å reversere den reformen som ble
vedtatt. Det er så vidt kort tid etter vedtaket at vi trenger mer erfaring
med det. Så vidt jeg vet, har bl.a antall norske sjøfolk i norske rederier
økt i den senere tid. Det kan være begrunnet i flere forhold, men også i
dette.
Jeg minnes også at store deler av
fagbevegelsen og - det kom vel også fram - daværende statsråd Grete Knudsen
var positiv til en omlegging i den retning vi nå har fått, til en
tonnasjeavgift som beskatningsform. Men når rederne tar ut inntekter fra
sin bedrift, beskattes de jo på vanlig måte - det samme i forhold til
formuesbeskatningen.
Thorbjørn Jagland (A):
Jeg vil be
statsministeren om å svare på mitt spørsmål: Er finansminister Restads
framstilling i Stortinget forrige uke riktig, da han måtte innrømme -
riktignok etter å ha blitt presset - at det som står i nasjonalbudsjettet,
er korrekt, nemlig at rederne har fått en skattelettelse som følge av det
vedtaket som ble gjort her?
Når statsministeren trekker inn reder
Fredriksen, må jeg si jeg blir meget forbauset. Det virker på meg som om
statsministeren ikke skjønner alvoret i det vedtaket som er gjort. De
partiene som stod bak dette, får selv svare for forløpet av denne saken.
Men det som er forholdet, er at vi har fått en gruppe mennesker i vårt
samfunn som selv kan velge tidspunkt for når de vil beskattes, og derfor
også selv kan velge sitt eget skattenivå. Det er dette vi ikke kan leve
med, og det er dette jeg tror heller ikke rederne kan leve med. Jeg vil
spørre om statsministeren vil komme Arbeiderpartiet i møte - det må være en
forutsetning hvis man skal ha noe samarbeid også om den økonomiske
politikken.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Som jeg sa, jeg vil ikke utelukke at denne regjering også kan komme til å
fremme forslag om generelt å beskatte hardere dem som har urimelig høye
inntekter, urimelig høy formue eller på ulike vis urimelig høyt utbytte av
kapital.
Jeg er overbevist om at
finansministeren har svart korrekt. Jeg har ingen grunn til å betvile det
han har sagt, og det som dermed også står i nasjonalbudsjettet - selvsagt
ikke. I denne som i andre saker er vi fullt på linje. Men det som gjenstår
som hovedsaken, er at når redere tar ut inntekter eller utbytte, beskattes
de på vanlig måte. Det er riktig som representanten Jagland påviser, at de
nok i stor grad selv kan velge tidspunktet, og at det til en viss grad også
kan påvirke skattenivået.
Fredriksen-saken er interessant fordi
den viser at Norge jo ikke i ett og alt er et skatteparadis for dem med høye
inntekter, høyt utbytte eller høy formue - tvert om. Noen av dem ser det
altså som formålstjenlig å flytte til andre land. Det beklager jeg.
Presidenten: Hill-Marta Solberg - til
oppfølgingsspørsmål.
Hill-Marta Solberg (A):
Jeg merker
meg at det er vanskelig for statsministeren å innrømme, slik som
finansministeren gjorde forrige onsdag, at den beskatningsmodellen som
flertallet tvang igjennom her i Stortinget, faktisk også innebærer betydelig
skattelette for rederne. Det er heller ikke korrekt at det beskattes på
vanlig måte, sammenliknet med annet utbytte som tas ut av en bedrift. Det
ligger her en betydelig skattegevinst for rederne, jf. omtalen i
nasjonalbudsjettet.
Jeg skal også la ligge de moralske
betenkeligheter som noen hver kan sitte igjen med etter å ha sett gårsdagens
« Brennpunkt ». Arbeiderpartiet er først og fremst opptatt av å fokusere på
resultatet - for det er resultatet av saken som vi mener er blitt så feil.
Jeg må nok en gang spørre: Er det virkelig slik at statsministeren ikke ser
noe behov for å rette opp dette, og mener virkelig statsministeren at
Regjeringen nå vurderer å komme med skattetiltak i forhold til alle andre
grupper, men ikke nettopp den næringen som har fått den aller gunstigste
beskatningsform her i landet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Den nye rederibeskatningen har fungert i relativt kort tid, og jeg synes det
er altfor tidlig å stå her nå og si at vi har erfaringer som tilsier at
hovedstrukturen i den skal legges om. Jeg må også minne representanten
Hill-Marta Solberg om at sentrale deler av fagbevegelsen var ivrig pådriver,
og de hadde vel også sine krefter inn i den daværende arbeiderpartiregjering
som ønsket en slik omlegging, av hensyn til sysselsettingen på norske skip.
Å kaste det over bord - for å holde oss i det maritime språk - så kort tid
etter, når vi også ser en økende tendens i sysselsettingen av norske sjøfolk
på norske skip, synes jeg er for risikabelt.
Men vi er selvsagt til enhver tid
villig til å se på om det er utvekster i skatteregimer, også dette, som det
er grunn til å rette på. Det skal jeg ikke utelukke at vi vil gjøre. Det
signalet gir jeg mer enn gjerne. Vi er også opptatt av beskatningen av
rikfolk generelt, og jeg vil slett ikke utelukke at det vil komme tiltak.
Presidenten: Kristin Halvorsen - til
oppfølgingsspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV):
Når man hører
statsministeren nå, virker det nærmest som om Norges Rederiforbund og den
samlede norske rederstand har kjempet hardt i fire år for å påvirke det
norske politiske system for å få lov til å betale mer i skatt. Det er ikke
deres intensjon, tvert imot!
Hele denne historien om hvordan man
prøvde å påvirke politiske myndigheter, og klarte å nå fram med et
skattesystem forbeholdt rederinæringen som gjør at den helt er i en
særstilling og nærmest ikke betaler skatt, og nådde fram i forhold til
sentrumspartiene og først og fremst Senterpartiet, er ikke en historie om -
hva skal en si - korrupsjon, men en historie om makt. Derfor har jeg lyst
til å utfordre statsministeren med følgende: Når man ser hvordan de store,
pengesterke organisasjonene, de som kan legge et langt løp, som har
ressurser både i seg selv og i forhold til å kjøpe forskningsrapporter osv,
kan nå fram i det norske demokratiske system (presidenten klubber) for å få
så store fordeler, synes ikke statsministeren at dette er et demokratisk
problem, når andre grupper med like gode saker (presidenten klubber igjen)
ikke kan nå fram på samme måten?
Presidenten: Presidenten ber om at
representantene holder seg innenfor den reglementsfestede tid.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg fikk sagt
det jeg skulle nå, president!
Presidenten: På overtid!
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jo, det er et generelt demokratisk problem hvordan makten er ulikt fordelt i
det norske samfunn. Nå settes det som kjent i gang en ny maktutredning som
etter mitt skjønn bl.a bør kaste lys over dette. Det er viktige
næringsorganisasjoner og også en del andre viktige organisasjoner som har
betydelig makt.
Siden opptil flere her liksom har gitt
antydninger til forløpet for « denne saken », som det ble kalt - jeg regner med
at en bl.a tenkte på et TV-program som gikk i går - vil jeg si at det i
hvert fall i det partiet jeg kjenner best, det største regjeringspartiet,
alltid har vært helt åpne forhold omkring dette og ikke slike forhold som
det har vært forsøkt skapt inntrykk av, også når det gjelder økonomisk
støtte fra organisasjoner. Den økonomiske støtten som f.eks Kristelig
Folkeparti har fått fra ulike næringsorganisasjoner, er egentlig liten mot
den som f.eks fagbevegelsen gjennom årtier har levert til de sosialistiske
partier, og først og fremst til Arbeiderpartiet, hvor båndene er veldig
tette.
Dette er en generell demokratisk
problemstilling som vi bør gå inn i, men vi har ikke noen dårlig
samvittighet spesielt overfor denne saken.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Fremskrittspartiet støttet den nye skattemodellen, som er en uttaksmodell,
og som gir beskatning på en måte som vi mener er gunstig. Statsministeren
kom inn på dette at vi hadde fått flere norske sjøfolk på norske skip, men
det er ikke først og fremst på grunn av denne beskatningsmodellen, men på
grunn av refusjonsordningen for sjøfolk. Vi har hatt en refusjonsprosent på
20, som har vært veldig gunstig, og som organisasjonene har støttet. Nå
ønsker Regjeringen å redusere refusjonsprosenten til 12 og utfase visse
grupper. Nå vil det bli færre norske sjøfolk, de vil erstattes av indere og
filippinere i NIS og av andre nordeuropeere i NOR. Er dette et politisk
trekk fra Regjeringen for å kompensere for den gode skattemodellen som ble
innført, og som også Fremskrittspartiet støttet opp om?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Som jeg sa i mitt forrige svar, tror jeg det er flere faktorer som har
påvirket den økningen i antall norske sjøfolk på norske skip som vi nå
gledeligvis ser en tendens til. Jeg tror skatteregimet er en av dem,
refusjonsordningen kan være en annen og den generelle sysselsettingsveksten
en tredje. Men det har vært lagt klare føringer fra stortingsflertallets
side for at denne refusjonsordningen etter hvert bør gjøres målrettet. Og
det forbauser meg litt hvis Fremskrittspartiet nå er det partiet som gjør
seg til talsmann for høyest mulige subsidier, og mest mulig generelle
subsidieordninger. Det har jeg aldri skjønt har vært Fremskrittspartiets
hovedfilosofi, så innfallsvinkelen til hr Hedstrøm er i så måte noe
overraskende.
Men nå ligger denne saken til
behandling i Stortinget, og jeg synes ikke det er riktig å blande meg mer
opp i den nå. Regjeringen har levert sitt forslag, nå er det opp til
Stortinget. Vi har, som vi har fått anmodning om fra Stortinget, gjort
ordningen noe mer målrettet mot hvilke båttyper det skal dreie seg om, og vi
har redusert prosenten noe. Og vi mener at den nye ordning som foreslås, er
god nok til at den positive tendensen fortsetter.
Per-Kristian Foss (H):
Mitt spørsmål
går til statsministeren. Jeg skal forsøke å bringe ham tilbake til
landjorda, til Fastlands-Norge og til økonomien og beskrivelsen av den.
I økende grad synes jeg det begynner å
bli en avstand mellom statsministerens situasjonsbeskrivelse av økonomien,
den retorikk som følger av det, og fagøkonomiske beskrivelser. Så sent som
i dag fikk vi uttalelser fra Statistisk sentralbyrå som bekrefter at det
ikke er vanlige folks forbruk - vare- og tjenestekonsum - som bevirker
presset i økonomien. Det private forbruket vokser med om lag 3 %, slik det
også gjorde i fjor. Det er helt andre faktorer, bl.a investeringspresset,
som er årsak til det samlede press i økonomien. Denne opplysning fremkom i
dag, men det er ikke noe nytt. Jeg forlanger ikke at statsministeren følger
med hver dag, men for to måneder siden fremgikk de samme opplysninger med
samme konklusjoner i Penger og Kreditt, tidsskriftet til Norges Bank, hvor
det ble vist til at vare- og tjenestekonsumet øker med mindre enn 3 %
Mitt spørsmål er: Hvorfor rasler
regjeringsrepresentantene stadig med sablene overfor vanlig folk
(presidenten klubber) når det gjelder skatteøkninger, når det er andre
forhold som er årsak til presset i økonomien?
Presidenten: Presidenten vil igjen
minne om at taletiden skal respekteres.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg følger med på nyhetene stort sett hver dag og hørte fremstillingen fra
Statistisk sentralbyrå i dag, så jeg svarer mer enn gjerne på dette.
Det er ikke riktig som representanten
Foss nå gir inntrykk av, at vi først og fremst rasler med sablene overfor
vanlige folk. I mitt 1. mai-foredrag, som jeg har med utdrag av her, sa jeg
bl.a at investeringstakten er høy både i Fastlands-Norge og på sokkelen, at
økende mangel på arbeidskraft presser priser og lønninger i været, og at
utlånsveksten fra bankene fortsatt er svært stor.
Siste opplysning tydet på 17 % stigning
fra første kvartal i fjor til første kvartal i år. Og det private forbruket
stiger. De rammene som er gitt i flere av inntektsoppgjørene, vil
ytterligere bidra til økt forbruk. Dette er en meget presis fremstilling av
situasjonen, godt i samsvar med det som kom fra Statistisk sentralbyrå i
dag. Forskningssjef Ådne Cappelen uttalte ikke at det private forbruket
ikke stiger, men det er også andre faktorer som i veldig sterk grad bidrar
til press i økonomien, og det er akkurat slik jeg selv - om jeg får lov til
å si det slik - fremstilte det 1. mai. Dette gjelder ikke minst
investeringstakten på sokkelen og i Fastlands-Norge.
Når det gjelder investeringstakten på
sokkelen, som jo ligger skyhøyt over det det opprinnelig var lagt opp til,
har Regjeringen gjort det som er mulig for å redusere den. Og vi har
varslet at vi må kjøle ned økonomien på grunn av både
investeringshyppigheten og det totale forbruket. Det vil vi komme tilbake
til både i budsjettet til høsten og i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, men det vil ikke være tiltak som ensidig skal rettes mot
vanlige folk, slik representanten Foss prøvde å gi inntrykk av. Dessuten er
jeg ikke sikker på at de tall som Statistisk sentralbyrå nå opererte med,
som er relativt optimistiske for det private konsum, holder når det kommer
til stykket. Det skal vi redegjøre for i revidert nasjonalbudsjett. Vi har
grunn til å tro at veksttakten kanskje blir vel 1 % høyere enn det Statistisk
sentralbyrå nå la til grunn.
Per-Kristian Foss (H):
Jeg fastholder
min beskrivelse. Det er skatteøkninger overfor vanlige lønnstakere
regjeringsrepresentantene har tatt til orde for. Jeg viser bl.a til en
uttalelse fra representanten Holte i Dagsavisen sist søndag. Jeg viser til
at statsministeren selv, i beskrivelsen av utlånsveksten, peker på
virkemidler som er rettet inn mot vanlige menneskers investeringer, til lån
i bolig. Hvis ikke det er å rette det mot vanlige folk, vet ikke jeg.
Mitt spørsmål er avslutningsvis, for å
gi statsministeren en mulighet til å komme med et positivt budskap: Når
spareraten er økende, ser ikke statsministeren det da som positivt å kunne
stimulere dette ytterligere slik at mindre forbrukes og mer spares ved å
utvide de skattestimulerende spareordninger eller gjøre andre spareordninger
mer attraktive?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Når det gjelder det siste, tror jeg at Høyre og sentrumsregjeringen er
enige, og vi var vel enige ved budsjettbehandlingen i fjor høst om at det er
viktig å stimulere sparingen. Det gjorde vi bl.a ved å opprettholde
AMS-ordningen og bedre et par andre spareordninger. Men siden hr Foss
tydeligvis har så stor tiltro til Statistisk sentralbyrå: Et av deres
budskap i morges var at også de betvilte nettoeffekten av disse
spareordningene. Der er ikke jeg så pessimistisk som Statistisk
sentralbyrå, og det hørtes det heller ikke ut som Foss er. Det var faktisk
en økning av antall inngåelser av nye AMS-kontrakter på hele 33 % i fjor i
forhold til 1996. Jeg tror det vil komme en viss nettosparing ut av det,
selv om folk flytter penger fra én konto til en annen. Den linjen ønsker vi
å gå videre på. Det er ikke grunnlag for, selv om Foss gjentar det nå, å si
at vi ønsker å rette tiltak spesielt mot vanlige folk. Det gjør vi slett
ikke. Det tror jeg en vil se når våre forslag kommer. De vil måtte gå på å
dempe den totale aktiviteten i økonomien, og utlån fra bankene går ikke bare
til vanlig folk, det går jo også til en del andre formål, bl.a til å
lånefinansiere investeringer.
Presidenten: Siv Jensen - til
oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (Frp):
Jeg vil først bare
minne statsministeren om at det er opplagt at regjeringspartiene ikke er
veldig interessert i sparestimulerende tiltak. Senest sist torsdag var
regjeringspartiene med på å stemme ned forslag fra Høyre og
Fremskrittspartiet om å stimulere til ytterligere sparing.
Jeg vil gjerne at statsministeren nå
skal bekrefte at det ikke er Regjeringens intensjon å iverksette
skatteøkninger for vanlig folk. Det er ikke slik som statsministeren gir
uttrykk for, at Regjeringen ikke har raslet med sablene og antydet at hvis
f.eks lønnsoppgjøret blir for godt, vil man kompensere dette ved
skatteøkninger. Jeg hører at statsministeren antyder at det ikke er
tilfellet, men jeg vil gjerne ha en bekreftelse på at det er slik
Regjeringen nå vurderer situasjonen.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
En ansvarlig regjering kan ikke for en udefinert fremtid utelukke
virkemidler for å kjøle ned den totale økonomien. Jeg må fastholde at
temperaturen i norsk økonomi, som altså er ganske høy, skyldes flere
forhold. Det skyldes ikke minst investeringstakten på sokkelen, som
selvsagt i stor grad slår inn på Fastlands-Norge, det skyldes
investeringstakten i Fastlands-Norge, det skyldes i veldig stor grad - og
disse tingene henger jo sammen - mangel på arbeidskraft i en del bransjer,
hvor vi foreløpig er blitt hjulpet av en del utlendinger, ikke minst
svensker, men det vil kanskje avta etter hvert som økonomien der tar seg
opp, og det skyldes også en sterk stigning i det private forbruket. Det
viser de faktiske tall. Da kan ikke en regjering utelukke bestemte
virkemidler, slik representanten Siv Jensen nå ønsker at en skal gjøre, det
vil etter mitt skjønn ikke være ansvarlig.
Når det gjelder inneværende år, 1998,
forsikret vi fra Regjeringens side ved budsjettbehandlingen i fjor at i den
grad vi finner å måtte fremme tiltak som berører de avtaler som blir
inngått, skal det selvsagt først drøftes med dem som avtalene ble inngått
med.
Grete Knudsen (A):
Jeg har spørsmål
til statsministeren.
Regjeringen inspirerer på alle fronter
til en debatt om verdier og deltar selv også aktivt i ulike fora. Men på
siden av dette går det en til dels hard debatt om hvorvidt Kirken har plass
til biskop Köhn og har plass til biskop Stålsett, altså en retning snever
kirke, ikke en folkekirke. Da er det grunn til å undre seg over at ikke
Kirkens område med vekt på både lederskap og holdninger har Regjeringens
årvåkenhet.
Mitt spørsmål til statsministeren er:
Mener statsministeren at Kirken ikke skal inngå i en verdivurdering av bl.a
Regjeringens medlemmer?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg vet ikke om jeg helt får tak i hva representanten Grete Knudsen er ute
etter her.
En hovedvekt i min fremstilling av
mandatet for Verdikommisjonen i Stortinget før jul var ikke minst å
stimulere til en debatt om det vi kaller det sivile samfunnet. Det sivile
samfunnet er som kjent den delen av samfunnet som er mellom enkeltindividet
og stat og offentlige myndigheter, derunder selvsagt Den norske kirke som en
veldig viktig verdiformidlende og meningsbærende institusjon i det norske
samfunnet, og som den desidert største. Så det er klart at Den norske kirke
og andre kirkesamfunn selv både må delta i og stimulere til verdidebatt og
selv underlegges en verdidebatt - det skulle bare mangle. Det rokker ikke
ved det faktum at min oppfatning er at en fornuftig kirkepolitikk er den som
legger veldig stor vekt på Kirkens avgjørelsesrett og integritet i
læremessige, åndelige og personalmessige spørsmål, som selvsagt også henger
sammen. Det er ikke noen diskusjon om hvorvidt det er plass til personer
som Stålsett og Köhn i Den norske kirke - det skulle bare mangle at det ikke
var plass til dem, der har de vært medlemmer, tror jeg, hele sitt liv, og
aktive sådanne og har fått noen av de fremste plasser som det er mulig å få
i Kirken. Men på samme måte som enhver annen organisasjon selv bør utpeke
sine fremste tillitsvalgte, har det vært min oppfatning at vi også skal ha
stor respekt for at Kirken selv gjør det.
Grete Knudsen (A):
Vi opplever
faktisk nå at enkeltgrupper vil sprenge den norske folkekirken. Kommisjonen
skal « identifisere verdier som samler bred oppslutning, og som det er viktig
å forsvare ».
Da blir igjen spørsmålet til
statsministeren: Hvorfor er Kirken unntatt når grupper innenfor Kirken
fremviser holdninger som ikke er akseptable for fellesskapet?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg kan ikke være med på fremstillingen om at Kirken er unntatt fra
verdidebatten. Det pågår en debatt omtrent daglig om kirkelige spørsmål,
også når det gjelder folkekirken. Når det gjelder folkekirken, må vi
tillate at det er ulike syn på den. Selv mener jeg fortsatt at det er grunn
til å beholde en bred folkekirke, og da må det også være takhøyde der,
samtidig som Kirken selvsagt må stå for noe. Det er vel ikke meningen at
den fordi om den skal være bred, etter hvert skal bli holdningsløs. Den
skal stå for noe, det er en viktig del av verdiformidlingen i det norske
samfunnet. Jeg mener også at det fortsatt kan være grunnlag for at den har
en tilknytning til staten, men det synes jeg med respekt å melde at Kirken
selv i stor grad må få lov til å vurdere, som den nå har satt i gang en
prosess med.
Presidenten: Jan Johnsen - til
oppfølgingsspørsmål.
Jan Johnsen (H):
Det går litt på
dette med verdier og lovnader. Noen av dem ble gitt før valget, og jeg
synes det går litt på hva eventuelt Verdikommisjonen kan ta fatt i, spesielt
når det gjelder lovnader fra sentrale personer i vårt politiske system.
Før valget sa nåværende statsråd
Frafjord Johnson følgende:
Det
er grunnen til at jeg nå kan hilse dere fra vår parlamentariske leder og statsministerkandidat
Kjell Magne Bondevik og fortelle at han personlig vil gjøre alt han kan for å
sikre arbeidsplassene i Sauda. Han vil selv invitere konsernledelsen i Elkem
til et møte om kraftsituasjonen rett etter valget.
Har statsministeren hatt dette møtet
med konsernledelsen i Elkem?
Presidenten: Presidenten vil gjøre
oppmerksom på at oppfølgingsspørsmål skal følge i den ånd og den tråd som
hovedspørsmålet er lagt opp etter.
Ønsker statsministeren å svare?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Jeg kan gjøre det, selv om jeg ser at det er et spenn mellom Grete Knudsens
innfallsvinkel når det gjelder Verdikommisjonen, som var debatten i og
omkring Den norske kirke, og Sauda og hjørnesteinsbedriften der borte. Det
er greit nok, jeg skal ikke bruke det til å avstå fra å kommentere
spørsmålet.
Når jeg nå etter valget selv er blitt
statsminister og kommet i den posisjonen som jeg er i - jeg skal ærlig
innrømme at om det ikke kom direkte overraskende, så var det ikke det jeg
regnet som mest sannsynlig på det tidspunktet da vi diskuterte
kraftsituasjonen i Sauda - må jeg si at jeg synes det er riktig at slike
saker i hovedsak skal behandles av ansvarlige fagstatsråder og deres
departementer. Jeg fulgte denne saken fordi vi hadde et engasjement i den
tidligere, så det at jeg ikke har hatt et direkte møte med representanter
for bedriften og kommunen, betyr ikke at jeg har vært uinteressert i den,
men jeg fant det riktig at den konkret ble håndtert av fagdepartementet, og
jeg tror de har gjort det på en god måte.
Presidenten: Anneliese Dørum - til
oppfølgingsspørsmål.
Presidenten håper at vi da gjennom det
spørsmål er inne i riktig retning.
Anneliese Dørum (A):
Det er vanskelig
å ta verdidebatten på alvor hvis ikke den omhandler verdier som respekt for
ulikheter og retten til å være annerledes, og den respekten viser ikke
Kirken for de homofile i dag. Og når statsministeren mener det er riktig å
unndra seg en debatt om viktige verdier og verdispørsmål som får
konsekvenser for mange - for det unndrar han seg nemlig når han ikke vil
blande seg inn i Kirkens holdning til dette spørsmålet og sier at det må
Kirken avgjøre selv - unndrar han seg på denne måten også en svært viktig
del av verdidebatten. Mener statsministeren at han kan gjøre det?
Kjennetegnet på et godt demokrati er også at mindretallets interesser
ivaretas, og det må jo også gjelde for homofile. Og mener statsministeren
at det er for mye kjærlighet i verden siden Kirken vil forhindre at homofile
lever sammen i kjærlighetsforhold?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
For å ta det siste først, om det er for mye kjærlighet i verden: Etter mitt
skjønn er det for lite kjærlighet i verden. Hadde vi hatt mer av det og
også mer av det slektskapet som er mellom kristen nestekjærlighet og
arbeiderbevegelsens solidaritetstenkning, tror jeg samfunnet både hos oss og
ute i verden hadde sett bedre ut.
Jeg kan ikke gå god for den generelle
karakteristikk som representanten Dørum her gav av Kirken, at de ikke viser
respekt for homofile. Jeg registrerer at Arbeiderpartiet ønsker en politisk
overstyring over hvordan Kirken skal behandle etiske spørsmål og
konsekvensene de skal trekke av det. Men slik overstyring ønsker ikke jeg å
stå for kirkepolitisk. Som representanten Dørum er klar over, henger dette
for Den norske kirke - som drøfter dette ganske grundig og mer seriøst enn
kanskje mange andre miljøer i norske samfunn - sammen med synet på
samlivsspørsmål som er etiske spørsmål. Og det må vi tillate Kirken å ha
syn på og trekke konsekvenser av, slik andre institusjoner i samfunnet har
det.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg har ikke
tenkt å blande meg inn i denne kjærlighetsdebatten mellom Arbeiderpartiet og
Kristelig Folkeparti. Min oppfatning er at kjærlighet bør praktiseres mer
og diskuteres mindre.
Jeg har et spørsmål til
statsministeren om lønnsoppgjøret. Statsministeren vet selvfølgelig at
lønnsoppgjøret i offentlig sektor nå har gått til mekling, og at mange
ansatte i offentlig sektor har oppfattet det tilbudet de har fått fra sine
arbeidsgivermotparter, som en ren provokasjon. Og det er lett forståelig.
Med et tilbud på kr 1,55 i timen, eller 3.000 kr i tillegg i året, vil
offentlig sektor, dersom arbeidsgiverne står fast på det de mener, komme ut
betydelig dårligere enn privat sektor. Er dette et resultat som
statsministeren ønsker? Ønsker Regjeringen at offentlig sektor skal komme
betydelig dårligere ut enn privat sektor? Og mener statsministeren at det er
et realistisk utfall av årets lønnsoppgjør at forskjellene mellom privat og
offentlig sektor øker?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
La meg starte med å si at jeg er enig med Kristin Halvorsen i at kjærlighet
bør praktiseres mer og diskuteres mindre.
Kristin Halvorsen (SV):
Det bør
gjelde alle.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Det kan vi være enige om - i mange sammenhenger. Jeg er nemlig et menneske
som er svært glad i livet også på dette feltet.
Så over til det offentlige oppgjør: Nå
må en statsminister - og det tror jeg Kristin Halvorsen er fullstendig klar
over - være tilbakeholden med å gå langt inn i og drøfte et pågående
inntektsoppgjør, også der hvor staten er part. Det ville kunne føre veldig
galt av gårde om en satte i gang med uttalelser her som kunne oppleves som
innlegg i den videre meklingsprosess som nå skal gå.
Men jeg har lyst til å si følgende:
Regjeringen la til grunn i sitt nasjonalbudsjett en ramme for
inntektsoppgjørene på 3,5 %. Derfor burde det vel egentlig ikke overraske
noen, uten at de dermed skal være provosert av det, at staten i sitt
åpningstilbud - på samme måte som kommunesektoren - vanskelig kunne legge
inn mer enn det en anså som det forsvarlige totalt sett. Og det er jo
heller ikke riktig å fremstille det bare som kr 1,55 i generelt oppgjør.
Hvis en ser nærmere på innretningen, vil en finne at det relativt sett -
ikke i absolutte penger, men relativt sett - var mye til det som kalles
justeringspotten, og det er den som er viktig for å få opp en del grupper
som er blitt liggende etter. Jeg trenger ikke å sette navn på de gruppene
engang. Så det skal en også merke seg som et signal. Men som statens
personaldirektør og forhandlingsansvarlige klart sa, staten - og jeg regner
med at det også gjelder kommunesektoren - hadde vært innstilt på å forhandle
videre hvis også motparten hadde justert ned sine krav noe. Det var det da
altså ikke grunnlag for. Dermed gikk dette oppgjøret som en del av de andre
hovedoppgjør raskt til mekling, og jeg er såpass realistisk at jeg ikke tror
at den meglingen stopper ved det som var statens åpningstilbud.
Presidenten: Kristin Halvorsen - til
oppfølgingsspørsmål.
Kristin Halvorsen (SV):
Jeg synes
dette er interessante toner fra statsministeren. Det bærer preg av at også
statsministeren mener at det åpningstilbudet som de ansatte i offentlige
sektor har fått, ikke ligger i nærheten av hva som kunne være et rettferdig
oppgjør for ansatte i offentlig sektor.
Hvis vi forutsetter at det blir et
betydelig bedre lønnsoppgjør enn det som ligger i kortene fra
arbeidsgiversiden nå, vil det være et forholdsvis kostbart lønnsoppgjør for
offentlig sektor. Og da kan vi veldig lett komme i den samme situasjon som
mange fylkeskommuner og kommuner var i etter legeoppgjøret sist. De fikk en
betydelig regning, som de i neste omgang måtte gå løs på helsetilbudet for å
klare å betale. Derfor er mitt tilleggsspørsmål til statsministeren: Vil
statsministeren sørge for at det blir en tilleggsbevilgning til kommunene
som oppfølging av lønnsoppgjøret i offentlig sektor, slik at ikke regningen
for et rettferdig oppgjør der i neste omgang betyr innstramminger i skole-
og omsorgssektoren, de områdene vi mener bør styrkes framover?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Det ville det av mange grunner være galt å gi et ja/nei-svar på nå i denne
fasen, for de utgiftene som kommunesektoren får, må for det første ses i
sammenheng med de inntektsøkningene de faktisk også får på grunn av høyere
tillegg. Det kommer som kjent betydelige skatteinntektsøkninger som
resultat av det, og opp til en betydelig prosent jevner dette seg faktisk ut
på utgifts- og inntektssiden. Men kommer en over det nivået, som så vidt
jeg vet, ligger på vel 5 %, vil det begynne å bli en nettoutgift for
kommunesektoren.
Dette spørsmålet kan og må bedømmes ut
fra den totale økonomiske situasjonen for kommunene og for landet som
helhet. Det som etter mitt skjønn er noe av problemet for kommunesektoren i
dag, er den veldige variasjon i økonomien fra kommune til kommune. Noen
kommuner har formidable skatteinntektsøkninger, mens andre sliter tungt,
bl.a på de prioriterte områdene som representanten Halvorsen nevnte, og
derfor vil jeg se det som riktig at vi målretter innsatsen mer mot
kommunesektoren for å ivareta ikke minst eldreomsorg og helsesektor.
Inge Lønning (H):
Jeg har et spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren.
Redaktøren i Vårt Land skrev på lørdag
at vi har en stats- og folkekirke som utviser en ubegrenset tålsomhet.
Intet annet kirkesamfunn i dette land hadde avfunnet seg med den adferd som
enkelte prester i den norske kirke praktiserer. I Nord-Hålogaland har vi to
sogneprester som har etablert sin egen selvbetjeningsbutikk og tilkalt en
privatpraktiserende biskop. I Tunsberg bispedømme har vi en prost som
nekter å utføre de funksjoner en prost har på vegne av biskopen, fordi han
ikke anerkjenner biskopen. I begge saker har kirkestatsråden gitt klar og
tydelig beskjed til de angjeldende om at situasjonen er uholdbar. I
fotballspråket har han gitt gult kort.
Mitt spørsmål til statsråden er: I
begge saker har også de kirkelige instanser gitt helt utvetydig beskjed om
at de anser situasjonen som uholdbar. Når akter statsråden å vise det røde
kortet?
Statsråd Jon Lilletun:
No vil eg seie
at kyrkjestatsråden ikkje har same kompetanse i fotballspråket som
representanten Lønning og statsministeren. Derfor vil eg ikkje utan videre
gå god for heile den framstillinga som representanten Lønning gjev av
situasjonen når det gjeld desse prestane. Men det er heilt rett at her er
det gjeve ei åtvaring, og det er heilt rett at sakene må kome til ei
løysing, og det vert det arbeidd konstant med. Seinast sist veke hadde eg
møte med både fleirtalet og mindretalet i soknerådet i Kautokeino, og med
ein representant for dei tilsette som ikkje støttar presten. Like eins har
eg gjennomført ei rekkje møte i høve til den situasjonen i Tunsberg som var
omtalt. For tida ventar eg på ein rapport frå biskopen når det gjeld
situasjonen i Gamvik, der den andre presten i Nord-Hålogaland som
representanten Lønning omtalar, held til.
Dette er dels personalsaker og dels
forvaltningssaker som vedkjem Kyrkja elles, og eg vil ikkje finne det rett å
handsame desse frå Stortingets talarstol. Men det eg kan love
representanten Lønning er at det vil verte arbeidd kontinuerleg med sakene.
Same kva løysing ein kjem fram til er det mange som får det vondt, spesielt
når det gjeld situasjonen i Kautokeino. Men innan rimeleg tid vil det verte
teke ei avgjerd.
Eg gløymde å seie at når det gjeld
situasjonen i Tunsberg, trur eg at det begge partar har ynskt, nemleg ei
handsaming i Lærenemnda, vil verte ein naturleg utgang - men det er heller
ikkje heilt klart enno.
Inge Lønning (H):
Mitt første
oppfølgingsspørsmål er:
Kan man ta det for gitt at statsråden
i håndteringen av disse saker vil praktisere sin kirkepolitiske hovedlinje,
nemlig å følge de råd som blir gitt av de ansvarlige kirkelige instanser? I
begge saker foreligger det helt entydige og samstemmige råd fra de kirkelige
instanser, som har sagt at disse prestene har satt både seg selv og sine
menigheter i en uholdbar situasjon.
Det andre oppfølgingsspørsmål er: Er
statsråden av samme oppfatning som jeg er, at de to sogneprestene i
Nord-Hålogaland har vist og viser nøyaktig den adferd som statsråden i sitt
advarselsbrev advarte dem mot å fortsette med?
Statsråd Jon Lilletun:
No er det stor
prinsipiell forskjell på desse to sakene. Saka i Tunsberg dreier seg om
forholdet mellom prost og biskop, og det er heilt rett at det òg frå
departementet er sagt heilt klart frå om at situasjonen ikkje er haldbar.
Men samstundes er det ikkje gjort forsøk på å opprette eit eige kykjesamfunn
innafor kyrkjesamfunnet.
Eg vil stadfeste overfor
representanten Lønning at eg her som i andre saker vil leggje stor vekt på
Kyrkja sitt votum. Det er ein litt spesiell situasjon i Kautokeino, der
fleirtalet i soknerådet klart støttar presten. Derfor synest eg òg det var
naturleg å ta dei inn til ein samtale, slik at det var med i vurderinga.
Eg vil ikkje gå inn på mi vurdering av
handlemåten deira no i det siste, men berre seie meg sterkt lei for den - og
den må sjølvsagt få ein konsekvens.
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A):
Jeg
tillater meg å stille spørsmål til fiskeriministeren.
På sensommeren i fjor ble det
besluttet i Fiskeridepartementet å retildele 31 oppdrettskonsesjoner. Disse
konsesjonene skulle tildeles ved siste årsskifte. Man kan spørre hvordan
det har vært mulig for fiskeriministeren å drøye så lenge med saken at
oppdretterne vil tape minst én sesong.
Men departementet har også sendt ut på
høring et utkast til forskrift om tildeling, og det er i seg selv
overraskende at man bare lyser ut en del av konsesjonene. Men det mest
oppsiktsvekkende er at fiskeriministeren legger opp til et helt nytt
fordelingsprinsipp, som går ut på at de som har fem konsesjoner, ikke kan
tildeles nye. Dette er i strid med de fiskeripolitiske retningslinjer -
også fra tidligere - som Stortinget har trukket opp. Der er det ikke en
slik begrensning. Tvert imot bør det siktes mot en tildeling hvor både nye
aktører og aktører med kapital og kompetanse tildeles nye konsesjoner. Vil
statsråden endre sitt opplegg i tråd med det?
Statsråd Peter Angelsen:
Det er
riktig at tidligere statsråd Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen meddelte at man
ville retildele de inndratte konsesjonene i Troms og Finnmark. Saken var
imidlertid ikke forberedt da jeg overtok i Fiskeridepartementet. Det har
dessverre tatt relativt lang tid før saken er blitt klargjort, men
retildeling av konsesjoner er en omfattende prosess, saken skal bl.a ut på
høring før man fatter endelig beslutning.
Bakgrunnen for at departementet har
valgt denne løsning når det gjelder betingelsene for å få slik konsesjon, er
at det faktisk er i tråd med oppdrettsloven. Den har som utgangspunkt det
formål at man skal legge opp til en balansert løsning. Jeg synes det er
riktig at man i forbindelse med oppdrettsnæringen i Finnmark skaper et
bredere grunnlag hvor man får inn flere aktører.
Nå er situasjonen i Finnmark slik at
det i alt er fire oppdrettere som har mindre enn fem konsesjoner. Det vil
si at når vi retildeler 15 konsesjoner, er det åtte konsesjoner til fri
tildeling, dersom de som har under fem, blir tildelt konsesjoner. Det er
departementets oppfatning at det opplegg vi har her, er helt i tråd med
intensjonene i oppdrettsloven, og det er også i tråd med Regjeringens
politikk i forhold til det det er fattet beslutning om på Voksenåsen.
Departementet vil selvfølgelig i neste omgang komme tilbake til de
resterende ti konsesjonene som er inndratt, og utarbeide et regelverk for
det.
Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen (A):
Jeg
er klar over at statsrådens opplegg er i tråd med Voksenåsen-erklæringen.
Arbeiderpartiet legger for sin del til grunn at kriteriene for tildeling av
de nye oppdrettskonsesjonene ikke skal være annerledes enn de generelle
eierbestemmelsene i næringen. Det betyr plass til både store og små
aktører, og at de som har over fem konsesjoner, ikke skal ekskluderes. Jeg
går ut fra at representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet vil kunne
klargjøre at de har det samme standpunkt. Dette er altså Stortingets
holdning. Statsråden har ikke støtte for sin politikk i Stortinget. Da tar
jeg det som en selvfølge at statsråden innretter sin politikk i samsvar med
det.
Mitt spørsmål til statsråden blir da:
Gitt at en slik klargjøring skjer, vil statsråden innrette seg etter de
signaler som i dag gis av Stortinget om at han må endre tildelingskriteriene
og ikke foreta en ekskludering av dem som har mer enn fem konsesjoner, eller
ser han det som en forutsetning at Stortinget fatter vedtak om det?
Statsråd Peter Angelsen:
Departementet legger til grunn at oppdrettsloven sier at man skal legge opp
til lokalt eierskap i oppdrettsnæringen. Vi har tro på at det vil være stor
interesse blant folk i Finnmark for å søke om slike konsesjoner. Det vil
også være både kompetanse og kapital lokalt til å kunne iverksette
produksjon gjennom retildelingen av de 15 konsesjonene som vi nå legger ut.
Så det vil ikke være noe problem på det området. Vi er kjent med at det er
to større selskap som driver med oppdrett i Finnmark, og som har over to
konsesjoner. Vi synes ikke det er noe mål i seg sjøl at man skal legge et
grunnlag for retildeling som ivaretar selskap, spesielt utenfor Finnmark.
Vi vil forsøke å skape et bredere næringsgrunnlag for folk som er bosatt i
Finnmark, og det er bakgrunnen for det regelverket som her er fastsatt.
Oppdrettsloven gir også departementet den fullmakt som skal til for å
fastsette regelverket for konsesjon.
Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen(A):
President! Jeg ber om å få oppklare en åpenbar misforståelse.
Presidenten: Det er det ikke
anledning til etter reglementet.
Svein Ludvigsen - til
oppfølgingsspørsmål.
Svein Ludvigsen (H):
Jeg registrerer
at statsråden ikke svarte på det foregående spørsmålet, så jeg skal forsøke
å gjenta det. Men først vil jeg bekrefte at Høyre er på linje med
Arbeiderpartiet i denne saken - og ifølge media er også Fremskrittspartiet
det - og er på kollisjonskurs med Voksenåsen-erklæringen og det statsråden
har lagt til grunn i sin høringsrunde, fordi det vil bety kompetansetørke,
det vil bety kapitaltørke, og det vil bety svekkelse av distriktene fordi
oppdretterne i nord får dårligere rammebetingelser enn oppdretterne i landet
for øvrig. Når da statsråd Angelsen i media sier at han ikke bryr seg om
høringsrunden, for de har på forhånd bestemt at de skal gjennomføre dette i
tråd med forskriftene, spør jeg: Er statsråden villig til å la Stortinget
avgjøre denne saken når det nå er klargjort at det er et flertall i
Stortinget som er uenig i det som står om dette i Voksenåsen-erklæringen, og
i de premissene som er lagt i utkastet til forskrift som er ute på høring?
Statsråd Peter Angelsen:
Som jeg sa,
har Stortinget delegert myndigheten til å tildele konsesjoner til
Fiskeridepartementet. Vi har nå utlyst en retildeling som gir 15
konsesjoner til Finnmark og 6 til Troms. Vi regner med at interessen er
stor - i hvert fall har det ifølge media vist seg å være meget stor
interesse for konsesjonene. De som har vært mest høyrøstede her, er de som
er etablert, og som pr. i dag er store i oppdrettsnæringen. Vi forventet
også at en slik diskusjon ville oppstå. Men skal man få bredde i
oppdrettsnæringen i Finnmark, mener vi det er riktig å forbeholde
konsesjonene til folk som bor i Finnmark og for kapital fra Finnmark. Det
vil være viktig for å skape et bredere næringsgrunnlag, spesielt kanskje i
fiskeindustrien, at de får tildelt oppdrettskonsesjoner. Det er bagrunnen
for det regelverk vi har lagt opp til, og vi har tro på at det er både
kompetanse, kapital og vilje i Finnmark til å drive med de konsesjoner som
er utlyst. Vi har ikke den mistillit til Finnmark som det gis uttrykk for
her.
Hill-Marta Solberg (A):
Jeg vil
stille et spørsmål til statsministeren, men først gi den kommentar at det i
dag kanskje er første gang vi har opplevd at staten ved statsministeren midt
under lønnsforhandlingene fra Stortingets talerstol faktisk har høynet
statens bud.
Men utgangspunktet for mitt spørsmål
er statsministerens 1. mai-tale, der han sa at det er sterke faresignaler i
økonomien og at det var hans oppgave som statsminister å si klart fra om at
utviklingen ikke kan fortsette, og at bremsene må settes på.
Dette sa altså statsministeren i sin
1. mai-tale.
Det er ikke mer enn fem måneder siden
Regjeringen, i samarbeid med Fremskrittspartiet og Høyre, vedtok et budsjett
her i Stortinget der innstrammingen nærmest ble fjernet og der
statsministeren fant det forsvarlig å bruke 5 milliarder flere oljekroner enn
det Arbeiderpartiet la opp til. Jeg må da spørre: Så ikke statsministeren
de samme faresignalene for fem måneder siden? Hvorfor var de signalene så
utydelige på det tidspunkt? Og er egentlig statsministerens 1. mai-tale et
uttrykk for at han er kommet til en slags sannhets erkjennelse om at det var
uklokt (presidenten klubber) å gå inn i 1998 med et så ekspansivt budsjett?
Presidenten: Presidenten ber om at
man respekterer taletiden.
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Først til innledningen til Hill-Marta Solberg: Statsministeren sa
innholdsmessig ikke noe annet enn det statens personaldirektør sa, nemlig at
staten - og det gjelder sikkert også kommunesektoren - hadde vært villig til
å forhandle videre hvis det hadde kommet en nedjustering av kravet hos
motparten. I det ligger det selvsagt at en da realistisk måtte være villig
til å komme lenger. Så det er ikke noe sensasjonelt i det i det hele tatt.
Når det gjelder budsjettbehandlingen i
fjor høst, ønsket Regjeringen et noe strammere budsjett enn det som til
slutt ble vedtatt. Vi måtte inngå et kompromiss for å få budsjettet
vedtatt.
Når det gjelder å bruke
oljemilliardene, tror jeg nok at de dokumentene vi skal presentere for
Stortinget, om vel en uke, vil vise at bruken av oljemilliardene faktisk kan
gå ned. Så det er ikke der hovedproblemet ligger. Hovedproblemet ligger i
den totale aktiviteten. Jeg har faktisk selv gått igjennom det jeg sa i
finansdebatten i fjor høst. Jeg pekte da helt klart på at en viktig
forutsetning for at det økonomiske opplegget som ble lagt i budsjettet,
skulle holde, var at andre faktorer i økonomien trakk i samme retning. Jeg
pekte bl.a på bankenes utlånsvirksomhet og på en del andre faktorer som en
regjering ikke har direkte styring med.
Nå ser vi at en del av disse faktorene
ikke trekker i samme retning. Vi har fått nye tall for utlån fra bankene -
nettopp et forhold vi tok forbehold om i fjor høst. Vi har fått en kraftig
økning i investeringene på sokkelen, og det gjelder jo prosjekter som ble
iverksatt lenge før denne regjerings tid. Og vi har gjort hva vi kan for å
sette bremsene på.
Vi ser at temperaturen i økonomien er
så vidt høy at vi må sette ytterligere noen bremser på for å kjøle ned
økonomien. Det er ikke for at folk skal få det verre, det er tvert om for
at vi skal ta vare på den gode økonomiske situasjonen vi har i Norge, med
lav prisstigning, lave renter, høy sysselsetting og høyt velferdsnivå. Det
ønsker denne Regjeringen å ta vare på, og da må vi være føre var.
Hill-Marta Solberg (A):
Jeg er enig
med statsministeren i at det skal veldig lite til for å spolere mye av det
gode, som en har oppnådd i norsk økonomi.
Når statsministeren nå sier at
bremsene må settes på, betyr det at vi må forvente at han også kommer til
Stortinget med forslag om tilstramminger i budsjettet. Så langt har ingen
villet signalisere hvem som skal betale, så mitt spørsmål blir: Skal vi nå i
forbindelse med revidert nasjonalbudsjett få vite hvem det er som skal
betale bl.a for det som er Kristelig Folkepartis hjertesaker?
Statsminister Kjell Magne Bondevik:
Det er innebygd i budsjettet allerede, hvis man tenker på kontantstøtten og
økt minstepensjon - og de reformene er jo ikke iverksatt ennå. Det som nå
skaper temperaturen i økonomien, som jeg var inne på, er et usedvanlig høyt
investeringsnivå. Det har blitt så høyt at det i deler av landet og i
enkelte bransjer er mangel på arbeidskraft.
Jeg kan ikke her og nå, midt i
Regjeringens drøfting av revidert nasjonalbudsjett, detaljere hva
Regjeringen vil foreslå om vel en ukes tid. Men det vil måtte være at vi
starter en nedkjøling av økonomien som tar sikte på å begrense den totale
økonomiske aktivitet, ikke minst på investeringssiden, for det er der de
store sprekkene har kommet.