Grethe G Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål til kulturministeren: Ønsket om å bygge ny opera er sterkt hos mange, og også hos kulturministeren, har jeg skjønt. Mange utenfor Oslo har problemer med å forstå diskusjonen om hvor i Oslo denne operaen skal ligge. Det er tross alt bare 1.800 meter mellom Vestbanen og Bjørvika.

Mange av oss husker faktisk Senterpartiets leder og nåværende kulturminister i spissen for stortingsrepresentanter og andre fremtredende senterpartifolk på byvandring på østkanten av Oslo, og lovnadene om satsing på denne bydelen var mange. Hva skjer så ved første mulige korsvei? Jo, man ønsker å prioritere Vestbanen, som altså ikke ligger på østkanten av byen, til tross for at Oslo Senterparti har gått inn for at Operaen skal ligge i Bjørvika. Ved å granske de positive og negative sidene (presidenten klubber) - kan jeg få lov til å stille spørsmålet, president?

Presidenten: Innenfor tidsrammen, er hovedregelen. Spørsmålet må være meget kort.

Grethe G Fossum (A): Det skal være kort! Hvilken vektlegging var det som gjorde at kulturministeren landet på Vestbanen?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Denne saken ligger jo til behandling i Stortinget, og jeg er derfor litt usikker på hvor langt inn i den jeg skal gå. Men jeg syns det er interessant at det nettopp er Grethe Fossum som stiller meg dette spørsmålet, for som de fleste er kjent med, var Grethe Fossum, liksom to tidligere kulturministre fra Arbeiderpartiet, enig i forslaget om at den nye operaen bør bygges på Vestbanen.

Jeg er sterkt engasjert i at vi skal få til byutvikling og løfte miljøet på østkanten av Oslo, men jeg vil advare meget sterkt mot å bruke et kulturbygg som operaen, et nasjonalt løft for hele Kultur-Norge og hele landet, til å løfte fram byutviklingen. Jeg mener spørsmålet her dreier seg om hvorvidt vi skal se på operaen som en kultursak. Jeg gjør det. Her har kulturen sin egenverdi, og jeg tror det vil bli svært vanskelig å bære fram et standpunkt som går på at dette skal være en drivkraft i byutviklingen.

Jeg vil også benytte denne anledningen til å advare meget sterkt mot å undervurdere de tekniske og praktiske spørsmål som er knyttet til Bjørvika. Vi har fått spørsmål om det også skriftlig og skal selvfølgelig svare på det, men den erfaringen man nå har fra vedtaket om å bygge Romeriksporten, og det at man altså har vært nødt til å innse at vi her står foran både en miljømessig og en økonomisk skandale, burde gjøre at Stortinget nå ikke forhaster seg og fatter en beslutning på et grunnlag som jeg mener er altfor spedt, slik jeg ser Arbeiderpartiet nå argumenterer for i avisene.

Grethe G Fossum (A): Jeg regner jo med at alle alternativene vil bli skikkelig utredet av departementet før man setter i gang, uansett hvilket alternativ man velger. Valget mellom to alternativer kan være ganske vanskelig, og mye kan skje i løpet av en prosess.

Jeg har oppfattet kulturministeren slik at hun er opptatt av å få bygd en opera. Men i den seneste tiden har jeg i avisene sett enkelte utspill fra Senterpartiet om at operaen skal bygges på Vestbanen, hvis ikke, vil det ikke bli bygd noen opera. Hva vil kulturministeren gjøre hvis det nå blir slik at stortingsflertallet går inn for opera i Bjørvika? Vil hun da legge alle forhold til rette og sette alle kluter til for at Bjørvika skal bli et godt sted å ha operaen?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg håper i det lengste at stortingsflertallet skal slutte opp om det som er det realistiske alternativet innenfor den tidsrammen og de økonomiske forutsetninger som er lagt i proposisjonen, og at det skal være mulig å sikre flertall for at man kan få et vedtak om Vestbanen. Jeg akter ikke her å gå inn på hvordan jeg eventuelt vil reagere på et vedtak om Bjørvika. Jeg kan bare si at hvis så skulle skje, kan jeg ikke se det annerledes enn at det først og fremst er et spørsmål som da må til vurdering i Samferdselsdepartementet og blant samferdselsmyndighetene ellers. Ingen kan vel mene at det skulle være en kultursak og dermed en sak for Kulturdepartementet å få fram et prosjekt som innebærer investeringer i veianlegg i dette området i milliardklassen.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et spørsmål til næringsministeren.

Stortinget har gjort en endring i plan- og bygningsloven i den hensikt å heve kompetansen i byggebransjen og effektivisere saksbehandlingen i kommunene. En av forutsetningene for at dette skal fungere, var at 5.000 bedrifter i byggebransjen skulle få en sentral godkjennelse. Situasjonen etter ett år er at bare 300 bedrifter har fått en slik godkjenning, og saksbehandlingstiden er lang og den blir stadig lengre. Konsekvensene er at bedriftene i verste fall nå må permittere folk. Kommunene har en opphopning av søknader og folk venter på byggmestrene.

Jeg lurer på om næringsministeren føler noe ansvar overfor alle de bedriftene i byggebransjen som nå begynner å få konkrete problemer, og om han kunne tenke seg å ta noe initiativ for å redusere de ulempene som alle disse små håndverkerbedriftene nå kommer opp i etter som tiden går?

Statsråd Lars Sponheim: Svaret er ja. Næringsministeren er også blitt gjort oppmerksom på de problemene som mange små bedrifter sliter med på grunn av disse endringene i plan- og bygningsloven. Nå er ikke Næringsdepartementet direkte ansvarlig verken for kommunesektoren eller for dette lovverket, men det er ansvarlig for at norske bedrifter har rammevilkår som gjør det mulig for dem å gjøre jobben sin. Det synes å være vanskelig for en del av disse små bedriftene nå om dagen, og det er spesielt problematisk i en situasjon hvor arbeidsmarkedet er som det er, og hvor vi ser at prisene i byggebransjen stiger voldsomt, at det også er byråkratiske hindringer i veien for at tilbudssiden her kan fungere bedre. Jeg vil bare understreke at næringsministeren vil ta dette opp med de berørte kollegaer og også se på hvordan vi kan utøve et nødvendig trykk, eventuelt bidra med hjelp til kommunene, for å få fortgang i den saksbehandling som her er nødvendig.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg er klar over det som statsråden selv sier, at han ikke er direkte ansvarlig for plan- og bygningsloven, men næringsministeren har selvfølgelig et overordnet ansvar for at bedrifter også i byggebransjen har vilkår som er til å leve med. For poenget er at i den situasjonen som er nå, er det ikke bare bedriftene som har problemer, men det hoper seg opp for kommunene, og folk som skal sette i verk utbygging eller nybygg, har store problemer. Jeg forstår det slik at statsråden faktisk har tenkt på denne saken, og da betyr vel det at han kanskje også har tenkt på hvilke muligheter man har for å komme disse problemene i møte.

Jeg vil spørre statsråden om han kunne tenke seg å ta et konkret initiativ, kort og godt for å få utsatt fristen for når man må ha denne godkjenningen, for at bedriftene ikke skal bli skviset på denne måten og for at kommunene ikke skal få denne opphopingen av søknader, slik at kommunene skal kunne gjennomføre den eldresatsingen som et enstemmig storting har bestemt, og for at utbyggerne i det hele tatt skal kunne flytte inn i et hus.

Statsråd Lars Sponheim: Jeg skal love representanten Gabrielsen at hele dette problemkomplekset skal komme på Regjeringens bord, og det skal komme til diskusjon, for dette er en helt uholdbar situasjon. Vi ser i dag at det faktisk er bygningsfolk som ikke kommer i arbeid, enda det er oppdrag, på grunn av byråkratiske hindringer, og vi har en situasjon hvor mange byggeoppdrag ikke blir løst, f.eks innenfor eldresatsingen, vi ser at det rett og slett er kapasitetsproblemer som gjør at vi ikke får gjort den jobben vi har bevilget penger til og ønsker å få gjort - noe som selvsagt ikke har hele sin årsak i dette problemkomplekset, men det er et bidrag i gal retning. Så dette er et spørsmål som Regjeringen ser alvorlig på, og vi vil se på alle sider uten at jeg nå skal binde meg til hvilke konkrete elementer vi må ta tak i.

Kjell Opseth (A): Spørsmålet mitt går til statsråd Sponheim.

Det kan nemnast mange døme på at regjeringa Bondevik gjer noko heilt anna enn eller ikkje gjer det den sa den skulle gjere. Prisen tek likevel statsråd Sponheim: Det var ikkje grenser for kva statsråd Sponheim skulle gjere for dei små og mellomstore verksemdene. Statsråden sa i fjor haust at Regjeringa vil leggje prestisje i å ta knekken på skjemaveldet. Det mest konkrete som har skjedd, er at verksemdene blir pålagde å registrere alle varekjøp på over 20.000 kr og oppbevare desse registra i ti år. Det er eit forslag som fører til meir papir, meir arbeid og større kostnader. Eg spør difor: Er dette forslaget frå regjeringa Bondevik i samsvar med Venstre og statsråd Sponheim sin politikk overfor små og mellomstore verksemder?

Statsråd Lars Sponheim: Spørsmålet inneholder to viktige elementer. Det ene gjelder skjemaveldet og Regjeringens vilje til å gjøre noe med det, som jeg kan understreke åpenbart er til stede. Jeg skal være så raus å si at det tror jeg det er tverrpolitisk enighet om, men en har på en måte manglet grepene for å få gjort noe med det.

Jeg tror det viktigste grepet som er gjort i så måte, var åpningen av Oppgaveregisteret, hvor forarbeidet ble gjort av den forrige regjering og hvor denne regjering følger dette opp. Vi har nå fått verktøyet som gjør det mulig systematisk å gå løs på det omfattende skjemaveldet næringslivet står overfor. Lovverket som regulerer dette Oppgaveregisteret, gjør det nå vanskelig å etablere nye skjemaer for næringslivet hvis det er mulig å stille de samme spørsmål eller få de samme opplysningene fra andre deler av offentlig sektor. Dette er hovedverktøyet, og dette kan vi nå bruke systematisk til å bygge ned skjemaveldet.

Det vil nok fremdeles dukke opp problemstillinger som drar i motsatt retning. Og den saken som har fått mye oppmerksomhet de siste dagene, om elementer i regnskapsloven, er en sånn problemstilling. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde kjennskap til disse beløpsgrensene i loven. Det var helt andre sider ved loven og tilpasning av loven for å gjøre den mer småbedriftsvennlig som Regjeringen var opptatt av da vi overtok forarbeidene fra den forrige regjering og arbeidet med den i vinter. Dette elementet med disse beløpsgrensene kom - jeg må være så ærlig å si det - som en overraskelse på meg. Jeg ser ikke bare de byråkratiske elementene ved det, for det har jo alltid vært strenge regler om oppbevaring av bilag i næringslivet, men jeg er jo meget bekymret over de personvernelementene som er kommet inn, og ikke minst alle de opplysningene som er kommet fram i det siste om virkningene av dette, ikke minst fra Datatilsynet.

Nå ligger jo dette i Stortinget, og så får vi håpe at sluttresultatet av Stortingets behandling blir bedre for personvernet bl.a og kanskje også for næringslivet. (Munterhet i salen.)

Kjell Opseth (A): Ein kan i alle fall ikkje skulde statsrådane i denne regjeringa for ikkje å vere ærlege, for det er ikkje lenge sidan finansministeren sa her i ein liknande situasjon at han ikkje kjende til statsråd Sponheims utsegn om at han ville selje statlege aksjar. Og no får vi også dokumentert at statsråd Sponheim ikkje kjenner til ein proposisjon som har gått gjennom regjering og statsråd! Ein må jo begynne å lure på kva som går føre seg internt i denne regjeringa. Er det slik at kvart departement opererer i eit vakuum i høve til resten av Regjeringa? Eg må seie at eg blir storleg overraska, og om dette er arbeidsmåten, kan ein jo rekne med at ein får fleire slike overraskingar som ei grense for registrering på 20.000 kr for kontantkjøp. Det er ikkje tvil om at dette er byråkratisk og gjev eit meirarbeid for alle bedriftene som driv sal, og kontantsal. Her bør Regjeringa rydde opp!

Statsråd Lars Sponheim: Jeg kan forsikre representanten Opseth om at næringsministeren hadde et betydelig engasjement i regnskapslovgivningen og la ned veldig mye arbeid i dette, selv om ansvaret for dette ligger i et annet departement og under en annen statsråd. Men som jeg sa i mitt forrige svar, må jeg være så ærlig å si at det var andre sider ved dette som næringsministeren la ned et betydelig arbeid i, bl.a i å få redigert og ordnet loven slik at den er bedre tilpasset småbedriftenes behov, og jeg føler at Regjeringen samlet har klart å komme fram til et bedre resultat enn det som var utgangspunktet for vårt arbeid.

Spørsmålet om statlige aksjer, som representanten brakte inn, vil jeg ikke komme nærmere inn på, annet enn at jeg tror nok at en del av disse tingene vil finne sin avklaring i forholdet til Stortinget når eierskapsmeldingen og næringsmeldingen kommer om svært kort tid.

Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål fra Torstein Rudihagen.

Torstein Rudihagen (A): Statsråd Sponheim har vore ein varm talsmann for små og mellomstore bedrifter, men det er jo òg mange andre område som Sponheim har vore ein varm talsmann for. Og i spørsmålet om informasjonsteknologi er det nettopp omsynet til enkeltindividet sine rettar og personvernet som på mange måtar har vore Sponheim og Venstres varemerke.

Nå var Sponheim sjølv innom dette, at den saka som representanten Opseth var inne på, i høgste grad òg har med omsynet til personvern å gjere. Denne ordninga er ikkje tenkt å gjelde berre for næringslivet, men òg for privatpersonar. Da blir mitt spørsmål - som eg gjerne vil ha ei stadfesting på: Dette er da ikkje i samsvar med det som er Sponheim og Venstres syn på personvern?

Statsråd Lars Sponheim: For det første må jeg få gi uttrykk for glede over den anerkjennelse som ligger i representanten Rudihagens uttalelse, om at Venstre og jeg har hatt et betydelig engasjement i personvernspørsmål. Det mener jeg selv også det er grunn til å si. I den forrige stortingsperioden var det vel ingen som var så opptatt av å sette disse spørsmålene i fokus som undertegnede. Da er det også rimelig at pisken slår hardt når man blir tatt i synd. Og jeg må være så ærlig å innrømme også i dette svaret, at akkurat dette poenget hadde ingen oppmerksomhet fra min og Venstres side i regjeringsarbeidet med dette, det var helt andre sider ved regnskapsloven vi var opptatt av.

Jeg ser her at det er ting en burde ha vært oppmerksom på. Vanligvis har jeg svært strenge personvernbriller på meg i de fleste saker, og mange mener jeg reagerer for tidlig. I denne sammenhengen reagerte jeg faktisk ikke. Og jeg må igjen få si, selv om det kanskje er uvanlig, at jeg har ingenting imot det om vi kan få en prosess i Stortinget som bidrar til å forsterke personvernhensynet i denne sammenhengen! (Munterhet i salen.)

Presidenten: Jan Petersen - til oppfølgingsspørsmål.

(Utbrudd fra galleriet.)

Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at de som oppholder seg på galleriet, skal etterleve regelen om taushet.

Jan Petersen (H): Jeg har et tilleggsspørsmål, men til visestatsministeren.

Nå har næringsministeren nettopp indikert at han er meget ulykkelig over det forslaget som Regjeringen har fremmet her. Han er uenig i det standpunktet og oppfordrer Stortinget til å vedta noe annet enn det Regjeringen har foreslått. Mitt spørsmål til visestatsministeren er: Deler hun næringsministerens oppfatning? Og vil hun medvirke til at Stortinget nå vedtar noe annet enn det Regjeringen har foreslått?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Selvsagt ønsker vi at de forslagene som vi legger fram for Stortinget, blir vedtatt av Stortinget. Vi er en mindretallsregjering. Vel vitende om det legger vi fram forslag og er klar over at det kan bli endringer her, men vi legger selvfølgelig fram de forslagene vi ønsker skal bli vedtatt.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil stille miljøvernminister Fjellanger et spørsmål.

Vi har alle de siste dagene registrert Naturvernforbundets økonomiske problemer med bakgrunn i manglende økonomistyring. Jeg har også registrert statsråd Fjellangers nære tilknytning til Naturvernforbundet og dermed spørsmålet om habilitet. Jeg skal derfor ikke spørre statsråden på grunnlag av den konkrete saken, men på et prinsipielt grunnlag:

Synes statsråden at det er en statlig oppgave å berge frivillige organisasjoner fra konkurs, med store statlige millionoverføringer?

Statsråd Guro Fjellanger: Den siste uken har gitt meg den erfaring at når en statsråd som har bakgrunn i en organisasjon, prøver å ta opp noen prinsipper, blir det tolket som inngrep overfor denne organisasjonen. Det er jeg nå oppmerksom på, og jeg beklager at mine tidligere uttalelser har kunnet bli oppfattet slik, og jeg tror derfor ikke at det vil være lurt av meg å gå inn i den spørsmålsstillingen som her er reist med utgangspunkt i Naturvernforbundet.

Jeg vil presisere at jeg har valgt å overlate saken om støtte til Naturvernforbundet til en settestatsråd.

Øyvind Korsberg (Frp): Jeg vil gjerne stille spørsmålet på nytt, i og med at statsråden ikke svarte, og dette spørsmålet går på et prinsipielt grunnlag:

Synes statsråden at det er en statlig oppgave å berge frivillige organisasjoner fra konkurs, med statlige millionoverføringer?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg vil gjenta min presisering av at dette spørsmålet ble stilt med utgangspunkt i eksemplet Naturvernforbundet. Jeg finner det derfor vanskelig å gå inn på spørsmålet i detalj.

Det jeg imidlertid syns er en statlig oppgave, er å bidra til at frivillige organisasjoner har gode vilkår. De gjør et viktig arbeid, ikke minst når det gjelder demokratibygging.

Presidenten: Jan Tore Sanner - til oppfølgingsspørsmål.

Jan Tore Sanner (H): Det er riktig at miljøvernministeren, etter råd fra Høyre og Arbeiderpartiet, har meldt seg inhabil i denne saken. Det samme har, så vidt jeg forstår, også statsråd Queseth Haarstad gjort, så mitt spørsmål går til visestatsminister Anne Enger Lahnstein.

Det er riktig at Naturvernforbundet har satt sin økonomi over styr. Ifølge media vil man fra Regjeringens side tre støttende til og redde Naturvernforbundet ut av den økonomiske krisen som forbundet befinner seg i. Mitt spørsmål til visestatsministeren er:

Hvorfor mener Regjeringen at det er riktig å redde Naturvernforbundet, som en frivillig organisasjon, ut av den økonomiske krisen det befinner seg i? Og hvilke konsekvenser mener visestatsministeren at det vil ha dersom Regjeringen redder én frivillig organisasjon ut av den økonomiske krisen, i forhold til andre frivillige organisasjoner som kan komme til å befinne seg i samme situasjon?

Presidenten: Presidenten vil gjøre uttrykkelig oppmerksom på at det er statsråd Anne Enger Lahnstein som stiller til å svare på spørsmål i dagens spørretime.

Ønsker statsråd Anne Enger Lahnstein å svare?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Ja, det vil jeg gjerne. Jeg har fått opplyst at fordi det i den konkrete saken som det her var tatt utgangspunkt i, er spørsmål om inhabilitet, og både statsråd Guro Fjellanger og statsråd Ragnhild Queseth Haarstad har erklært at de ikke ønsker å behandle saken, er det slik at Eldbjørg Løwer er oppnevnt som settestatsråd.

Ellers har ikke Regjeringen tatt standpunkt til saken. Jeg la merke til hvilke presiseringer som Sanner kom med når det gjelder hva det eventuelt kan føre til om man går inn og hjelper én frivillig organisasjon i en slik sak, og det er selvfølgelig momenter som vi må ta med oss hvis denne saken kommer på Regjeringens bord. Men i likhet med Guro Fjellanger vil jeg gjerne presisere at de frivillige organisasjonene representerer et svært viktig arbeid, og at vi på ulike måter vil styrke dette arbeidet.

Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til statsråd og visestatsminister Lahnstein:

I løpet av relativt kort tid har ... (presidenten klubber)

Presidenten: Presidenten gjorde uttrykkelig oppmerksom på at det er statsråd Anne Enger Lahnstein som er her, og ber om at representanten respekterer presidentens presisering av dette. Ønsker representanten Djupedal å stille spørsmålet på nytt?

Øystein Djupedal (SV): Ja takk, hr. president! Men statsråd Lahnstein er også visestatsminister -

Presidenten: Statsråden møter her som statsråd, hva Djupedal enn måtte mene.

Øystein Djupedal (SV): Jeg tillater meg å stille statsråd Lahnstein følgende spørsmål:

I løpet av relativt kort tid har Regjeringen måttet akseptere nederlag i tre viktige hjertesaker for Regjeringen. Først måtte Regjeringen akseptere veterinærbestemmelser som de drev valgkamp mot, og som nå skal erstattes av et system som regjeringspartiene tidligere har advart mot. Så har Regjeringen måttet akseptere at deres distriktspolitikk har lidd nederlag for ESA, EFTAs overvåkingsorgan, slik at de rett og slett ikke kan gjennomføre sin egen distriktspolitikk. Og sist, men ikke minst har Regjeringen nå akseptert og sågar foreslått at den norske krona skal knyttes til euro, noe også Regjeringen tidligere har advart mot, og som selvfølgelig vil frata den norske regjering og Stortinget betydelig handlefrihet i de økonomiske spørsmål. I realiteten vil det nå være Wim Duisenberg i sentralbanken i EU som vil bestemme betydelige deler av norsk penge- og finanspolitikk. Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Føler statsråden seg bekvem med denne situasjonen?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Dette er et ganske omfattende spørsmål, og jeg vet ikke riktig om jeg skal ta det generelle eller om jeg skal gå inn på hver enkelt bit her. Men la meg generelt si at det er selvfølgelig krevende for oss som er mot norsk medlemskap i EU og som er mot EØS-avtalen, å regjere i en situasjon hvor disse tingene er vedtatt. Men slik er det nå engang for oss som er pragmatiske, og som ønsker å påvirke utviklingen. Jeg vil si at det er et valg jeg foretar, og jeg bruker ofte SV som et uttrykk for en annen linje, nemlig at man sitter på sidelinjen og ikke er med og påvirker. Jeg pleier også å vise til vedtaket som Høyre og Arbeiderpartiet gjorde om å bygge ut Gardermoen. Det høres kanskje rart ut, men jeg syns det er ganske illustrerende. Jeg var mot det, jeg kjempet for at Fornebu skulle opprettholdes, men når Fornebu blir nedlagt nå i oktober 1998 som en følge av flertallsbeslutning her, er jeg også nødt til å ta konsekvensen av det og fly fra Gardermoen. Det regner jeg med det er forståelse for.

Når det gjelder veterinærbestemmelsene og grensekontrollen, er det en sak som ennå ikke er avklart. Det er prosesser innad i EU, fordi motstanden mot de nye reglene der er såpass sterke at man vil ha en gjennomgang i EU-landene. Derfor er den saken utsatt på ubestemt tid.

Når det gjelder ESA, hadde vi en sak hvor ESA overprøvde norsk holdning. Det beklager jeg, og jeg skulle gjerne hatt en annen beslutning der. Men vi valgte, fordi EØS-avtalen er gjeldende i Norge, og fordi stortingsflertallet har akseptert sanksjoner i forhold til det, å akseptere det. Når det gjelder arbeidsgiveravgiften, som er en mye større og viktigere sak for norsk distriktspolitikk, vil vi imidlertid kjempe for den også innenfor EØS-systemet.

Når det gjelder euroen, er situasjonen i dag at den norske kronen skygger ecu, og ecu forsvinner. (Presidenten klubber.) Og hva gjør vi da? - Jeg regner med at jeg får tilleggsspørsmål så jeg kan svare på det!

Øystein Djupedal (SV): Dette var jo et uhyre interessant svar, for det statsråden i realiteten sier, er at hun aksepterer fullt ut og føler seg bekvem med å bli administrert i EU-spørsmål av et stortingsflertall som er uenig med den sittende regjering. Det er også interessant å legge merke til at statsråden mener at hun har påvirkningskraft i viktige spørsmål knyttet til EU. Jeg må vel tillate meg å si at jeg har svært vanskelig for å se spor etter den tidligere nei-dronning Anne Enger Lahnstein i Regjeringens politikk.

Statsministeren har på ulike tidspunkt advart mot en tilknytning til euroen som vi nå har valgt. Det har også Senterpartiets tidligere finanspolitiske talsmann Velsand gjort i Norges Bank. Mitt spørsmål er: Har Regjeringen totalt skiftet syn i det spørsmålet? Og det andre spørsmålet er: Er det fremdeles mulig å si at vi i Norge har en nei-regjering?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Til det siste spørsmålet vil jeg svare et klart ja. Når det gjelder premissene som Djupedal la inn i sitt spørsmål, knyttet til at jeg syns dette er veldig bekvemt, må jeg si at det er ikke bestandig bekvemt å styre. Det trodde jeg heller ikke da vi søkte regjeringsmakt. Vi søkte regjeringsmakt sammen med de andre sentrumspartiene og fikk til det. Det er en historisk nyhet, det er et nytt politisk landskap, det er en blokkuavhengig nei-regjering vi har i Norge, og vi prøver å gjøre det beste innenfor de systemene som er lagt og den situasjonen som er en følge av de vedtak som er fattet her.

Når det gjelder euroen, mener jeg faktisk at vi har handlefrihet. Min kritikk av den økonomiske unionen og dette med én myntenhet og sentralbankens stilling i EU er like sterk nå som den var før. Saken er derfor for meg: Hvordan forholder vi oss, hva er hensiktsmessig fra Norges side når EU faktisk går bort fra ecu og over til euro? (Presidenten klubber.) Da mener jeg at vi må finne en måte hvor vi kan skygge, og så får vi - som Lars Velsand har pekt på - eventuelt finne andre muligheter hvis vi finner det hensiktsmessig.

Presidenten: Presidenten gjør også statsråder oppmerksom på at man skal forholde seg til den taletid som er en maksimal begrensning.

Karin Andersen - til oppfølgingsspørsmål.

Karin Andersen (SV): Hvis man påvirker, må det kunne påvises spor etter slik påvirkning. Jeg vil etterlyse noen spor etter denne regjeringens nei-politikk, og jeg vil stille et tilleggsspørsmål til statsråd Sponheim i den forbindelse. For eksempel har vi hørt på nyhetene i dag at arkitektfirmaet Borealis, det største arkitektfirmaet i Nord-Norge, på grunn av EØS' tjenestedirektiv ikke finner det mulig å delta i arkitektkonkurranse om statens bygg i Tromsø, fordi dette regelverket gjør det for dyrt og for risikabelt for dem å delta. Hva slags påvirkning mener statsråden at det er mulig å gå inn med i regjeringsposisjon for å bedre norske bedrifters posisjon i distriktene, slik at det ikke bare er de store bedriftene i sentrum som er i stand til å ta slike viktige oppdrag?

Statsråd Lars Sponheim: Hele poenget med dette regelverket er jo at det skal være mulig for norske bedrifter å konkurrere på lik linje. Jeg kjenner ikke det konkrete eksemplet som er brakt fram, men jeg stiller meg veldig undrende til at en lokal bedrift i Nord-Norge skal være diskriminert på noe vis når det gjelder å kunne konkurrere. Det måtte i så fall være at det vil være ubehagelig konkurranse fra andre plasser, og det synes jeg er helt uproblematisk. Det er ikke slik at dette regelverket diskriminerer noen, og da gjelder det å være den beste i enhver konkurranse. Det bygger dette regelverket på, så jeg forutsetter at det vil fungere slik.

Olav Akselsen (A): Eg har eit spørsmål til miljøvernministeren.

I løpet av 1990-åra er det gjennomført ei omfattande grøn skattereform i Noreg. Skatt på forureining aukar, og skatt på arbeid er redusert. Mellom anna er det innført avgifter på CO2, blyhaldig bensin og svovel. Overtidsskatten er redusert med over 20 %, og arbeidsgjevaravgifta er redusert med 15,5 milliardar kr, m.a finansiert gjennom auka grøne skattar.

Regjeringa har føreslått ei lita utviding av dei grøne skattane, og den har halde fast på prinsippet om at auka grøne skattar skal føra til lågare skatt på arbeid. Men no blir det spekulert i at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett vil føreslå ein kraftig auke i el-avgifta, utan at dette inngår i ei grøn skattereform, der andre skattar blir reduserte tilsvarande.

Eg skal ikkje be miljøvernministeren svara på kva som kjem til å skje i revidert nasjonalbudsjett. Men eg vil for å vera på den trygge sida spørja om Regjeringa står fast på at auka grøne skattar, t.d auka el-avgift, skal gje lågare skatt på arbeid for vanlege arbeidstakarar.

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først ta tak i siste delen av spørsmålet og si at jeg selvsagt ikke kan si noe om hva som kommer i revidert nasjonalbudsjett. Det er jeg glad for at representanten har respekt for.

La meg også få lov å si at det Regjeringen har gjort når den har lagt fram både Kyoto-meldingen og proposisjonen om grønne skatter, nettopp er å ta tak i det faktum at vi ønsker å gjennomføre prinsippet om at forurenseren skal betale, men ikke minst å sørge for at det også er virkemidler slik at det som i dag er unntatt avgift, skal møte en avgift. Vi har lagt fram et opplegg som bl.a betyr at man innfører en sluttbehandlingsavgift på avfall, som det er bred støtte for her i Stortinget, og som vil være et viktig bidrag i en grønn skatteomlegging og i forhold til klimagassutslippene.

Jeg har også lyst til å understreke at når vi har valgt bl.a å legge CO2-avgift også på industrien, er det fordi det i dag ikke er mer enn 60 % av CO2-utslippene som møtes med avgift. Vi syns det er naturlig og rettferdig at også andre utslipp møtes med det.

De som har gått nøye inn i proposisjonen om grønne skatter, vil se at Regjeringen også har lagt vekt på at det skal være provenynøytralitet, i tråd med anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.

Olav Akselsen (A): Eg takkar for svaret, og eg tolkar det slik at ein ikkje vil nytta høvet til å snikinnføra skattar eller auka skattepresset ved å leggja på grøne skattar utan at det blir tilsvarande reduksjon på andre område. Eg vil hevda at det er særdeles viktig at ein står fast på dette prinsippet, for berre på den måten kan ein få legitimitet for ei omlegging av skattesystemet i ei meir miljøvennleg retning. Eg er glad for at statsråden stadfestar denne haldninga.

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror ikke det er noen tvil om at denne regjeringen tar samtlige anbefalinger fra Grønn skattekommisjon på stort alvor. Det gjelder også en utvidelse av grunnlaget for CO2-avgift, i motsetning til det Arbeiderpartiet nå foreslår, et kvotesystem istedenfor utvidet CO2-avgift. Jeg er veldig glad for at representanten her ser at det Regjeringen gjør, faktisk er å følge opp anbefalingene fra Grønn skattekommisjon.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg har et spørsmål til statsråd Lahnstein.

Jeg vil gjerne tilbake til norsk pengepolitikk. I en pressemelding, som allerede har vært berørt her i dag, gjorde Regjeringen i forrige uke det klart at den norske kronen skal knyttes til euro når ecuen forsvinner etter 1. januar 1999. Senest 29. august 1997 uttalte Senterpartiets leder på en pressekonferanse følgende:

Dersom vi åpner døra for å knytte den norske kronen til euro, bøyer vi nakken for finansmarkedene i Tyskland. Dermed reduserer vi vår egen politiske handlefrihet. Og Lahnstein sa videre: Det er fantastisk at Arbeiderpartiet er åpen for at kronen kan knyttes opp mot euro.

Jeg syns ikke statsråden gjorde ordentlig rede for hva som er blitt nytt for Senterpartiet etter 29. august i fjor. Og jeg spør: Hva har nå skjedd? Har Regjeringen bøyd nakken for Tyskland, som Lahnstein sa i august? Eller har man oppdaget noe man ikke så i august, etter at man kom i regjeringsposisjon?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg må innrømme at den økonomiske handlefriheten i Norge, slik jeg opplever den, er sterkt begrenset på grunn av fri flyt av kapital og på grunn av at vi er bundet opp av EØS-avtalen. Når ecuen er vedtatt tatt bort, har vi funnet det hensiktsmessig at valutaforskriften opprettholdes, og at den norske kronen ikke - som Hill-Marta Solberg nå sa - knyttes til euro, men at den skygger europeiske valutaer. Da er det to muligheter: enten at man skygger euroen - det er en løsere tilknytning enn å være « knyttet til » - eller at man skygger euroen sammen med de andre europeiske valutaene, danske og svenske kroner og pund. Det er opp til Norges Bank å vurdere hva som er hensiktsmessig.

Når det gjelder vurderingen av den økonomiske unionen, som nå altså blir gjennomført i EU, mener jeg det samme nå som før, at dette er kjempeproblematisk for alle som er opptatt av demokratiske styringssystemer. Det innebærer en kraftfull overføring av makt til en sentralbank, og det innebærer at man krever en samordning av de ulike landenes økonomier, som etter min mening også vil tvinge fram en politisk union. Hvis ikke kommer det til å bli så store forskjeller i EU at man får veldig store problemer.

Jeg er bekymret for dette, akkurat på samme måte nå som før. Vi har vurdert hva som er hensiktsmessig for den norske kronen når ecuen forsvinner, og kommet fram til det resultatet jeg redegjorde for innledningsvis i mitt svar.

Hill-Marta Solberg (A): Jeg registrerer at tidligere politisk retorikk er erstattet med hensiktsmessighet etter at man fikk regjeringsansvar. Men det er ganske urovekkende hvis jeg kan forstå svaret slik at statsråd Lahnstein skaper tvil om hva som faktisk er norsk pengepolitikk. Min oppfatning er at det er umulig å tolke Norges Bank på noen annen måte enn at beslutningen betyr tilknytning til euroen, og det syns jeg statsråd Lahnstein må gjøre klart for Stortinget her og nå.

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Jeg har sagt at beslutningen går på at valutaforskriften ligger fast, og det burde være greit og ingen tvil om det. Det er ut fra en hensiktsmessighetsbetraktning. Jeg syns jo man kan si mye om historien her. Jeg la merke til at Hill-Marta Solberg sa litt om ting som er sagt tidligere. La meg da minne om noe som jeg syns det er ganske artig å minne om, nemlig da den norske kronen ble knyttet til ecu fordi vi skulle holde rentenivået nede. Alle de økonomiske ekspertene var enige om at det var en god idé. Så i 1992 fikk man en løsere tilknytning, altså en skygging, og dermed sank renten. Så vi får se hvordan dette går. Det er ingen grunn til å så tvil om Regjeringens holdning til valutaforskriften. Den ligger fast. Jeg følger med stor spenning det som skjer i EU etter at man har fattet vedtak om at euro skal gjennomføres. De som undervurderer det som kan skje der, kan få seg en overraskelse.

Presidenten: Per-Kristian Foss - til oppfølgingsspørsmål.

Per-Kristian Foss (H): Jeg konstaterer at kunnskapen om Regjeringens valutapolitikk ikke er like utbredt i alle deler av Regjeringen. Jeg må også få lov til å gjøre statsråden oppmerksom på at EØS-avtalen, som hun nevnte i sitt første svar, overhodet ikke vedrører dette spørsmål. Jeg må dernest få gjøre oppmerksom på at statsråden selv brukte uttrykket fri flyt av kapital, at statsråden selv har vært med på å fjerne de siste valutaforskrifter i Norge gjennom sin deltakelse i regjeringen Syse i sin tid. Siden er det ikke tatt noen nye skritt for å innføre valutarestriksjoner, heller ikke under denne regjering.

Mitt spørsmål går tilbake til det som opprinnelige ble stilt: Hva skyldes det at statsråden har en annen oppfatning i dag enn hun hadde tidligere av at nasjonal selvråderett faktisk lar seg ivareta ved å skygge euro og ikke, som statsministeren har sagt tidligere, og som Senterpartiets generalsekretær fortsatt sier, ved en handelsveid kurv. Hva er årsaken til at statsråden er uenig med sin egen generalsekretær i dette spørsmålet bl.a?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: Til Foss' innledning til dette spørsmålet vil jeg minne ham om at det som skjedde under Syse-regjeringen, var en tilknytning. Det som skjedde i 1992, som Foss nå hopper over, var at man kuttet det båndet, som var sterkt. Dermed sank renten, stikk imot alt det Per-Kristian Foss hadde ment på forhånd.

Når det gjelder den nasjonale sjølråderetten og fri flyt av kapital, sa jeg i mitt svar tidligere i dag at det er klart at vi merker at den økonomiske handlefriheten innenfor dette regimet er sterkt begrenset. Vi merker det når vi skal drøfte den økonomiske politikken og hvordan presset i økonomien kan møtes. Jeg er, i motsetning til Per-Kristian Foss, opptatt av at vi skal sikre fellesskapssektoren og en rettferdig fordeling i dette landet, og jeg må si at den økonomiske handlefriheten er sterkt begrenset som en følge av fri flyt av kapital.

Når det er sagt, har vi altså ...

(Presidenten klubber.)

Presidenten: Presidenten minner igjen om taletiden.

Dag Terje Andersen har neste oppfølgingsspørsmål.

Dag Terje Andersen (A): Jeg fikk et inntrykk av at det her ble gjort et forsøk på å skyve fra seg ansvaret for det valget som er gjort, på den måten at statsråden viser til at det er Norges Bank som velger sin tilknytningsform til europeisk valuta, enten bare til euro eller til euro pluss andre europeiske valutaer. Men det bør vel være kjent for statsråden at Norges Bank allerede den 24. april i år sa fra at det var euro som ble prioritert fra Norges Banks side. Ved det valg Regjeringen har gjort, har Regjeringen altså konkret valgt å knytte seg til euro. De visste det var det som var konsekvensen av det valget som ble gjort. Derfor må jeg bare gjenta spørsmålet: Hva har forandret seg fra statsråden i august i fjor uttalte seg svært negativt om tilknytning til euro, til Regjeringen nå velger aktivt å knytte seg til euro?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: For det første vil jeg ta avstand fra Andersens påstand om at vi prøver å fraskrive oss ansvar. Det er ikke riktig. Vi har forholdt oss til den nye situasjonen som kommer når ecuen er vekk og vi får euro isteden. Da har vi - og det er veldig viktig at det ikke er uklarhet om det - slått fast at valutaforskriften ligger fast. Så er det to muligheter innenfor den, for den dreier seg om europeiske valutaer. Det er enten euro eller euro og de tre EU-valutaene som ikke er med i euro. Der har Norges Bank fått oppdraget å finne den hensiktsmessige løsningen.

Når det gjelder signalene som kom fra Lars Velsand og Per Olaf Lundteigen, fikk jeg ikke kommentert det, men jeg forstår godt at de kommer med de synspunktene. Jeg er for så vidt glad for det, for da kan vi få en debatt om det. Det er mulig for Norge å lage en større kurv. Vi syns ikke det er hensiktsmessig for oss nå, men den muligheten, den handlefriheten har vi.

Presidenten: Øystein Djupedal til oppfølgingsspørsmål.

Øystein Djupedal (SV): Dette begynner å bli uhyre interessant. Nå deler jeg statsrådens kritikk av den økonomiske og monetære union. Det er et eksperiment som kan få uante konsekvenser for vårt kontinent, men la nå det ligge.

Det som er interessant ved dette, er to ting. For det første at Regjeringen overlater til Norges Bank å ta en beslutning - det er i praksis nesten det samme som det systemet vi har i EU, der sentralbanken på en måte skal få bestemme sin egen pengepolitikk - for så i etterkant å si at man tar beslutningen til etterretning. Det er stikk i strid med det denne regjeringen har ønsket og sagt.

Det andre som er interessant, er følgende: Det hadde vært mulig å følge både Velsands og generalsekretæren i Senterpartiets råd, og også tidligere råd fra medlemmer av denne regjering, nemlig at man tar en veid valutakurv der ikke bare europeiske valutaer, men også yen og dollar er inne, rett og slett fordi vår totale handel ikke bare omfatter de europeiske land, men hele verden. Da må jeg få lov å stille følgende spørsmål: Hva er det som har endret seg siden dollar og yen ikke lenger skal tillegges betydning i vår valuta?

Statsråd Anne Enger Lahnstein: La meg først si angående den økonomiske og monetære union som et stort eksperiment i vår verdensdel, at der er Øystein Djupedal og jeg helt enige: Det er et eksperiment som kan få store følger. Nå skal ikke jeg tolke Djupedal lenger enn det, men for mitt eget vedkommende vil jeg si at det er å underbygge og undergrave demokratiet i disse landene.

Når det gjelder spørsmålet om vi kunne ha en veid valutakurv istedenfor å skygge euroen eller euro og de andre europeiske valutaene, nemlig danske kroner, svenske kroner og pund, har vi vurdert hva som er hensiktsmessig. Vi opererer selvfølgelig heller ikke i et politisk vakuum i den saken.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til nærings- og handelsministeren.

Statsråden har holdt en høy profil overfor små og mellomstore bedrifter i landet vårt. Nå kommer det signaler om at i revidert nasjonalbudsjett vil vi få utvidet arbeidsgiverperioden med tre dager i sykelønnsordningen, altså i praksis tre uker. Dette er et brudd på de forslagene som Sponheim tidligere har luftet, om å lette forholdene for små og mellomstore bedrifter. Det er også et brudd på Venstres program, som går i motsatt retning. Så mitt spørsmål blir: Vil ikke forslaget om å forlenge bedriftenes betalingsperiode være et løftebrudd overfor mange småbedriftseiere som har støttet Venstre i håp om lettelser for næringslivet?

Statsråd Lars Sponheim: Om to dager - fredag - vil revidert nasjonalbudsjett passere statsråd. Hva som står der, bør ingen utenom Regjeringen vite før fredagen kommer. Jeg vil ikke gi meg inn på spekulasjoner som har vært i pressen om hva innholdet i det vil være. Så jeg kommer altså ikke til å kommentere spekulasjoner som måtte være rundt revidert nasjonalbudsjett.

Men la meg likevel få gi uttrykk for noen generelle synspunkter rundt den bekymring som nok alle bør dele i denne sammenhengen, nemlig den betydelige økningen i sykefraværet som vi ser i en situasjon hvor kanskje det største problemet vi har i norsk økonomi nå, er at vi mangler arbeidskraft i mange sammenhenger. Vi må ha flere hender i arbeid, og det er en bekymring vi alle bør være opptatt av. Det er også med bekymring at Regjeringen har mottatt brev fra NHO som sier at de ikke ønsker å ha noe samarbeid med Regjeringen om hvordan vi kan få ned sykefraværet. Det beklager Regjeringen veldig, for vi bør alle være opptatt av - på alle sider av forhandlingsbord og i politikken - å få ned dette store sykefraværet vi har.

Øystein Hedstrøm (Frp): Med et økt sykefravær vil en eventuell ny ordning eller dagens ordning bety en økt belastning på små og mellomstore bedrifter, som Sponheim sier han er så opptatt av. Mange småbedriftseiere håper jo nå at statsråden skal innfri sine løfter, det han har sagt om redusert arbeidsgiveravgift. Vi skulle få en næringsmelding i februar-mars, som ennå ikke er kommet. Det skulle bli lettere med generasjonsskifte i bedrifter. Formuesskatten skulle det gjøres noe med. Og når det gjelder kanskje statsrådens store kjepphest, skjemavelde og byråkrati, som har vært til belastning for næringsdrivende i Norge, har vi meg bekjent ikke fått ett eneste skjema mindre siden den nye regjeringen tiltrådte. Når kommer det forslag fra denne regjeringen som virkelig skal bety lettelser for små og mellomstore bedrifter? Da tenker jeg ikke på kosmetikk, men noe som betyr noe virkelig i praksis.

Statsråd Lars Sponheim: Det er varslet overfor Stortinget at det i løpet av mai måned vil komme en næringsmelding som går gjennom næringspolitikken i bred forstand. Den inneholder mye viktig politikk for småbedriftene. Jeg synes det er veldig greit at det er utålmodighet når det gjelder å få fram forbedringer, å få fram en bedre næringspolitikk. Jeg kan love at det kommer en melding som bør bli tatt godt imot av næringslivet, ikke minst av de minste bedriftene. Nettopp de minste bedriftene er stilt i fokus. At det skal bli lettere å etablere og drive småbedrifter i dette landet, preger den meldingen. Jeg kan også love at der kommer det viktige, konkrete forslag som går i riktig retning for de minste bedriftene.

Når situasjonen ble slik at næringsmeldingen ikke ble fremlagt slik det var varslet ved påsketider, har det direkte sammenheng med at eierskapsmeldingen kom i retur til Regjeringen, og kommer tilbake og bør foreligge for Stortinget samtidig med næringsmeldingen. Forsinkelsen med eierskapsmeldingen førte til en viss forsinkelse med næringsmeldingen, men begge kommer samtidig, og de vil passere statsråd i mai måned.

Torstein Rudihagen (A): Eg har eit spørsmål til miljøvernministeren:

Rovdyrmeldinga gav eit godt grunnlag for forvaltinga av rovdyrbestanden vår. Ein tok på den eine sida omsyn til å ta vare på rovdyrbestanden vår og dei internasjonale forpliktingane vi har, og på den andre sida omsyn til tradisjonell næringsverksemd. Det som nå viser seg, er jo at utbetalingane for tap av beitedyr er formidabelt store. Det viser seg òg at bestandsregistreringa er noko mangelfull. Det går mot ein ny beitesesong. Lokale registreringar gjorde av fjelloppsynsmenn og andre kunnige viser at bestanden kanskje er langt større enn det som var føresett. Det gjeld særleg jerv. Mitt spørsmål blir da til miljøvernministeren: Kan ho tenkje seg å gjere noko for å få ei langt betre bestandsregistrering og ei eventuell regulering nå fram mot ein ny beitesesong?

Statsråd Guro Fjellanger: La meg først få si at det er viktige spørsmål som representanten her tar opp. Vi står alle sammen overfor den utfordringen det er å kombinere det å bruke utmarksressursene til beite for sau og rein med samtidig å ta vare på levedyktige bestander av våre viktigste rovdyr.

Vi vet at dette er konfliktfylte temaer. Det er derfor viktig å få på plass virkemidler som kan dempe konflikten. Regjeringen jobber med en rekke tiltak for å få til dette. En del av disse tiltakene presenterte jeg på et møte i Lierne på mandag. Blant annet er vi enige om at det er viktig å få større kunnskap og mer sikkerhet om omfanget av rovviltbestanden. Det er ikke noen tvil om at det hersker stor uenighet på den ene og den andre siden om hvor mye rovvilt vi faktisk har. Jeg tar derfor sikte på å komme tilbake til dette spørsmålet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Torstein Rudihagen (A): Eg takkar for svaret. Men problemet er at det nå er ganske akutt med tanke på beitesesongen som står for døra. I fleire tilfelle har det vore avslag frå direktoratet på å få ei betre bestandsregistrering. Mitt spørsmål blir da: Kan statsråden nå gi signal om at ein vil følgje opp med auka ressursar til ei bestandsregistrering, slik at vi slepp diskusjonen om kor stor bestanden eigentleg er?

Statsråd Guro Fjellanger: Jeg tror vi er enige om at dette spørsmålet er akutt, men la meg få lov å gjøre oppmerksom på at det ikke er mer enn to dager til revidert nasjonalbudsjett legges fram.