Votering i sak nr. 2

Presidenten: Sak nr. 2 gjelder Budsjett-innst. S. I. og Tillegg nr. 1 til samme innstilling.

Presidenten gjør oppmerksom på at Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1 vil bli lagt til grunn ved voteringen, da denne inneholder en endret konklusjon i forhold til den opprinnelige Budsjett-innst. S. I.

Hill-Marta Solberg har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Hill-Marta Solberg (A): Det er neppe nødvendig med noen omfattende stemmeforklaring. Jeg setter min lit til at vi får en klar veiledning fra presidenten underveis. Men under debatten er det fra representanten Steensnæs kommet en henstilling til Arbeiderpartiet om å vurdere to forslag, og det synes jeg jeg må få gi tilbakemelding på før vi går til votering.

Det første er forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet i Budsjett-innst. S. I Tillegg nr. 1, om å nedsette en sysselsettingskomite. Både statsministeren og andre representanter for regjeringspartiene har understreket at de er enig i alle intensjonene som ligger i dette forslaget, og har anmodet om at Arbeiderpartiet gjør det om til et oversendelsesforslag. Den anmodningen synes vi det er greit å imøtekomme, og vi har forståelsen av at Regjeringen vil gå i gang med et tilsvarende arbeid.

Så har vi fått en henstilling til. Det gjelder forslag til V i tilrådingen fra komiteen. Det er et forslag som er fremsatt av Arbeiderpartiet og Høyre om en mer aktiv Europa-politikk. Også her er det kommet en henstilling om å gjøre forslaget om til oversendelsesforslag. Jeg skal ikke bruke lang tid på det, men jeg vil kort bare si at vi ser annerledes på det, og har ikke visshet for at Regjeringen har den samme intensjon som forslagsstillerne om å få denne strategiske dialogen etablert, slik at her synes vi det er naturlig å opprettholde forslaget slik som det foreligger.

Når det ellers gjelder tilrådingens punkter i Budsjett-innst. S. I., vil jeg bare helt kort tilrå Arbeiderpartiets medlemmer å stemme for alle forslag, unntatt I, IX, X, XI, XIII og XIV.

Presidenten: Presidenten vil bare forvisse seg om at referansen til V også innebærer et oversendelsesforslag.

Hill-Marta Solberg (A): Når det gjelder V, finner vi ikke å kunne imøtekomme anmodningen, så vi opprettholder forslaget.

Presidenten: Da er det avklart – også for presidenten.

Til sak nr. 2 er det satt fram i alt 20 forslag, og disse er alle inntatt på sidene 18 – 21 i Budsjett-innst. S.I. Tillegg nr. 1. Det er:

• forslagene nr. 1-3, fra Hill-Marta Solberg på vegne av Arbeiderpartiet

• forslag nr. 4, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte

• forslagene nr. 5-8, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 9, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

• forslagene nr. 10 og 11, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet

• forslagene nr. 12 og 13, fra Per-Kristian Foss på vegne av Høyre

• forslagene nr. 14-19, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti

• forslag nr. 20, fra Steinar Bastesen på vegne av Tverrpolitisk Folkevalgte

I voteringene som nå følger, vil presidenten starte med forslagene fra minste fraksjon og gå videre etter økende størrelse.

Det voteres over forslag nr. 20, fra Tverrpolitisk Folkevalgte. Forslaget lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Presidenten: Forslagene nr. 14, 15, 16, 17, 18 og 19, fra Sosialistisk Venstreparti, tas opp til votering.

Forslag nr. 14 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Forslag nr. 15 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å føre en aktiv europapolitikk, med vekt på den handlefrihet Norge har utenfor EU, og å legge fram årlige redegjørelser for Stortinget om dette.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Sosialistisk Venstrepartis merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å gjeninnføre politisk styrt rente i Statens lånekasse for utdanning.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen om å sørge for at renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 4,8 pst. fra årsskiftet.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen vurdere organisatoriske løsninger mellom Kommunalbanken og Postbanken.»

Presidenten: Forslagene nr. 12 og 13, fra Høyre, tas opp til votering. Forslag nr. 12 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Forslag nr. 13 lyder:

«Statsbankenes innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for 1999 fastsettes i tråd med Høyres merknader i Budsjett-innst. S. I (1998-99).»

Presidenten: Forslagene nr. 10 og 11, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering.

Forslag nr. 10 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en avviklingsplan for SND.»

Presidenten: Forslag nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, tas opp til votering.

Forslaget lyder:

«a.

Stortinget ber Regjeringen videreføre en aktiv europapolitikk og gjennom dialog med EU utnytte EØS- avtalen og styrke vår deltakelse i aktuelle samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon vil være viktig i en slik sammenheng.

Regjeringen må følge utviklingen av ØMU nøye og i nær kontakt med Stortinget være beredt til å vurdere om spesielle tiltak er påkrevet for å ivareta landets interesser, særlig hva angår velferd, sysselsetting og ressursforvaltning.

b.

Stortinget ber Regjeringen å legge fram sak for Stortinget der det blir gjort nærmere rede for utviklingen i penge- og valutapolitikken etter at ØMU er etablert og euroen innført fra 1. januar 1999.»

Siv Jensen (Frp): Kan presidenten dele forslaget opp i to avdelinger?

Presidenten: Det skal bli imøtekommet, og presidenten fortsetter: Her vil det bli votert punktvis, og det voteres først over punkt a. Da håper presidenten at det er tilfredsstillende. Det voteres først over punkt a.

Presidenten: Det voteres så over punkt b, og her har Fremskrittspartiet varslet støtte.

Øystein Djupedal (SV) (fra salen): Det samme gjelder SV.

Presidenten: Da har også SV varslet støtte, og det er åpenbart den optimale støtte – hr. Bastesen også. Da er det optimalt.

Presidenten: Forslagene nr. 5, 6, 7 og 8, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering.

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring i Folketrygdfondets reglement, slik at Folketrygdfondet kan investere i børsnoterte aksjer i de øvrige nordiske land.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge et reguleringsregnskap for eksisterende lovreguleringer, slik at kostnaden ved reguleringen kan måles opp mot formålet. Regjeringen bes fremme regler som forutsetter at kostnadene ved nye reguleringer som markedet påføres bør være en del av beslutningsgrunnlaget når nye reguleringer foreslås.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag som åpner for delprivatisering og børsnotering av Statoil blant annet for å kunne tilføre selskapet kapital til den utenlandssatsing selskapet mener er nødvendig for å kunne hevde seg i den internasjonale konkurransen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om å omdanne Petroleumsfondet til et folketrygdfond, og hvordan avsetningene til Petroleumsfondet i større grad kan regelstyres og hvordan disponeringen av fondet i mindre grad kan være avhengig av den løpende budsjettbehandlingen.»

Presidenten: Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, tas opp til votering.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen gjøre momskompensasjonsordningen for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner generell, slik at alle tjenester kan konkurranseutsettes.»

Presidenten: Så skal det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 2 er omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget får da følgende ordlyd:

«Det henstilles til Regjeringen å bringe lederne for hovedorganisasjonene på arbeidstakersiden og arbeidsgiversiden sammen i en felles komité med mandat å lage en ny solidaritetspakt for arbeidslivet. Komiteen bør ledes av en uavhengig representant og være ferdig med sitt arbeid før neste års lønnsoppgjør. Viktige punkter i mandatet for en slik komité bør være:

• Utforme et forsterket solidaritetsalternativ der det pekes på hvilke forpliktelser myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere må ta på seg for å sikre at arbeidsplasser og velferd kan trygges blant annet i en ny internasjonal virkelighet.

• Drøfte hvordan etter- og videreutdanning og arbeidstidsspørsmål kan inngå i en strategi for både økt konkurranseevne for norske arbeidsplasser, og et mer menneskelig og fleksibelt arbeidsliv for arbeidstakerne.

• Legge strategier for hvordan arbeidslivet kan ta et større sosialt ansvar.

Mandat må konkret utarbeides i samarbeid med hovedorganisasjonene i arbeidslivet.»

Presidenten foreslår at dette forslag oversendes Regjeringen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt.

Det voteres så over forslagene nr. 1 og 3,

Forslag nr. 1 lyder:

«For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Forslag nr. 3 lyder:

«Under henvisning til at det er vedtatt salg av statlige aksjer tilføres SIVA 50 mill. kroner fra et slikt salg i form av økt egenkapital.»

Presidenten: Det skal så voteres over innstillingen.

I.

For Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1999 fastsettes følgende rammer for bevilgninger i samsvar med inndelingen i rammeområder vedtatt av Stortinget 20. oktober og supplert 13. november 1998:

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

Marit Tingelstad (Sp): President! Jeg stemte feil.

Presidenten: Da korrigeres stemmetallene til 68 stemmer for komiteens innstilling og 49 stemmer mot.

II.

Folketrygdfondets reglement § 5 endres til følgende:

Styret har ansvaret for at fondets midler anbringes med sikte på best mulig avkastning under hensyntaken til betryggende sikkerhet og den nødvendige likviditet.

Fondets midler kan plasseres i norske ihendehaverobligasjoner og sertifikater, som kontolån til statskassen og som innskudd i Postbanken og forretnings- og sparebanker. Innenfor en ramme på 20 pst. av forvaltningskapitalen kan fondets midler plasseres i aksjer i selskaper notert på norsk børs og, etter godkjenning fra Finansdepartementet, aksjer i norske selskaper ellers hvor aksjene er gjenstand for regelmessig og organisert omsetning, børsnoterte grunnfondsbevis i norske sparebanker, kredittforeninger og gjensidige forsikringsselskaper, og børsnoterte konvertible obligasjoner og børsnoterte obligasjoner med kjøpsrett til aksjer i norske selskaper. Fondet kan delta i emisjoner i ikke-børsnoterte aksjer i norske selskaper umiddelbart før børsintroduksjon, dersom det er klargjort på emisjonstidspunktet at de aktuelle aksjene vil bli børsnotert kort tid etter emisjonen.

Annet ledd er ikke til hinder for at Folketrygdfondet kan beholde aksjer i norsk selskap som i forbindelse med oppkjøp, fusjon e.l. endrer status til å bli utenlandsk selskap.

Fondet kan videre, innenfor den samlede rammen på 20 pst. av fondskapitalen, gå inn med egenkapitalinnskudd i form av ikke-børsnoterte papirer, i tilfelle hvor fondet står i fare for å lide betydelige tap på plasseringer i obligasjoner. Dette må i så fall være ledd i en koordinert aksjon, hvor en dominerende gruppe av kreditorene deltar, og hvor siktemålet for fondet alene er å trygge fondets egne interesser.

Folketrygdfondet kan eie andeler for inntil 15 pst. av total aksjekapital eller grunnfondsbeviskapital i ett enkelt selskap. Styret kan ta opp kortsiktige lån dersom dette finnes hensiktsmessig.

Folketrygdfondet kan, etter nærmere retningslinjer fastsatt av Finansdepartementet, inngå salgs- og gjenkjøpsavtaler knyttet til egenkapitalinstrumenter og rentebærende instrumenter der erververen av instrumentene etter avtalen har plikt til å tilbakeføre disse til selger.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

III.

Regjeringens fullmakt til å selge aksjer i 1998 for inntil 500 mill. kroner forlenges til 31. desember 1999. Forutsetningen er at nedsalget kan skje til en akseptabel pris. Salget skal komme i tillegg til salg som Regjeringen tidligere har varslet (aksjer i DnB, Kreditkassen, Norsk Medisinaldepot og Statkorn Holding).

IV.

Stortinget slutter seg til Regjeringens opplegg til innvilgningsrammer og rammer for netto utlånsvekst for statsbankene i 1999.

Presidenten: Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.

V.

Norge må ta initiativ til en strategisk dialog med EU for å styrke vår forankring i EØS-avtalen og vår deltakelse i EUs ulike samarbeidsprosjekter. Vår rolle som ledende energi- og miljønasjon må brukes aktivt i en slik dialog. I en slik dialog kan det også undersøkes mulighetene for å knytte den norske krone nærmere til euroen.

Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet og Høyre som har innstillingen, og presidenten antar at Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre vil votere imot.

Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti vil også votere imot. – Da begynner det hele å bli klarere.

VI.

Det oppnevnes en statlig moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor for å sikre mer økonomiske og menneskelige ressurser til eldreomsorg, helse, utdanning og forskning, og for å sikre folketrygden. Komiteen må legge vekt på følgende i sitt arbeid:

• Tiltak som kan bidra til å bedre økonomiens virkemåte vurderes på bredt grunnlag.

• Forholdet mellom forvaltningsnivåene vurderes med sikte på forenkling, herunder også forholdet mellom statsadministrasjon og lokaladministrasjon, for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• Statsadministrasjonen og det offentlige serviceapparat må moderniseres.

• Forholdet mellom fylkeskommunene og statsadministrasjonen må avklares for å fjerne unødvendig dobbeltadministrasjon.

• Frivillige kommunesammenslåinger må oppmuntres.

Arbeidstakere og brukerinteresser må trekkes med i komiteens arbeid.

Presidenten: Her er det Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre som har innstillingen.

VII.

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag til økonomiske stimuleringstiltak for å fremme forsknings- og utviklingsarbeidet i bedriftene. Samtidig bes Regjeringen utrede og fremme forslag om å opprette et Norges Forskningsfond, basert på midler fra et eventuelt salg av statlige aksjer.

Presidenten: Det er fortsatt Arbeiderpartiet og Høyre som har innstillingen.

VIII.

Regjeringen bes snarest ta nødvendige skritt for å oppfylle Stortingets forutsetninger om at Statens lånekasse for utdanning skal tilby fastrentelån.

Presidenten: Her vil presidenten bare referere at Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har innstillingen, og presidenten antar at regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti vil gi sin støtte.

IX.

Stortinget ber Regjeringen om at den i barnehagemeldingen som fremlegges våren 1999 fremmer forslag som i større grad sikrer økonomisk likebehandling mellom kommunale og private barnehager som inngår i kommunens totale tilbud og der oppgaver og forpliktelser er de samme.

X.

Stortinget ber Regjeringen legge opp til at den innsatsstyrte finansieringen av sykehusene økes til 50 pst. fra 1999. Det forutsettes at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 1999 kommer tilbake til en nærmere analyse og vurdering av aktivitetsveksten i den innsatsstyrte finansieringen bl.a. i lys av den økte refusjonssatsen.

XI.

Stortinget ber Regjeringen om at den våren 1999 legger frem forslag om endringer i bestemmelsene om utleie og formidling av arbeidskraft på bakgrunn av Blaalidutvalgets innstilling og høringen om denne.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

XII.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 1999 legge fram forslag som gjør det mulig at ferdigutdannede politihøyskolestudenter kan tilbys stillinger som ledd i arbeidet for å redusere kriminaliteten. Regjeringen bes vurdere å skille ut Oslo politikammer som egen post i Justisdepartementets budsjett og at hovedstadsoppgavene identifiseres budsjettmessig.

XIII.

Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag i 1999 om delprivatisering og om børsnotering av Telenor og salg av aksjene i Arcus AS med dets datterselskaper.

XIV.

Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en vurdering av mulige prøveprosjekter av privat finansiering, bygging og drift av veiprosjekter.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

XV.

Stortinget ber Regjeringen legge frem en vurdering av situasjonen i verftsindustrien og virkningen av støttenivået i Norge i forhold til andre lands støtte.

XVI.

Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett og i Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon høsten 1999 komme tilbake til forsvarsbudsjettet og dekningen av utgifter til internasjonale operasjoner ut fra intensjonene i Langtidsmeldingen.

XVII.

St.meld. nr. 1 (1998-99) – Nasjonalbudsjettet 1999 – vert å leggje ved protokollen.

XVIII.

Budsjett-innst. S. I (1998-99) – innstilling frå finanskomiteen om Nasjonalbudsjettet for 1999 og forslaget til statsbudsjett medrekna folketrygda for 1999 – vert å leggje ved protokollen.