Gunnar Halvorsen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til landbruksminister Kåre Gjønnes:
«Kan norsk lovverk stoppe innførsel eller avl på kurasen Belgisk blå, og dersom ikke, hvilke tiltak bør iverksettes?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Norge har gjennom eksisterende EØS-avtale godtatt direktivene om avl på dyr. Disse direktiver omhandler ikke innførsel som sådan. Innførsel av dyr til Norge reguleres gjennom forskrifter om dyrehelsemessige betingelser for handel med og innførsel av levende dyr. Disse forskrifter bygger på direktiver som også ligger inne i eksisterende EØS-avtale. Norge kan med hjemmel i disse forskriftene ikke stoppe innførsel av dyr som oppfyller de helsemessige/smittemessige krav til handel.
Når det er sagt, vil jeg vise til den norske dyrevernloven § 5 første, andre og tredje ledd, hvor det sies at det er forbudt å endre dyrs arveanlegg på en slik måte at dyret blir uskikket til å utøve normal adferd eller får sine fysiologiske funksjoner påvirket i uheldig retning, at dyret blir påført unødig lidelse, eller at endringen vekker allmenne etiske reaksjoner. Det er videre forbudt å avle på dyr som er blitt slik. Forbudet i dyrevernloven er av helt generell karakter, omfatter alle dyrearter og rammer all avl og alle avlsprogrammer som kan sies å være i strid med bestemmelsen. Så langt jeg kjenner rasen Belgisk blå, vil dyr som har det såkalte hypertrofigenet, rammes av forbudet. Dyr som innføres, vil derfor ikke kunne brukes i avl, dersom avlen kommer i strid med forbudet i dyrevernloven.
Med forbehold om Stortingets samtykke, vil dyrevern fra 1. januar 1999 bli en del av EØS-avtalen gjennom revidert veterinærvedlegg til avtalen. Herunder vil også EUs nye direktiv 98/58 om beskyttelse av produksjonsdyr bli tatt inn. I dette direktivet angis bl.a. at det ikke skal være tillatt å drive med avl eller avlsprogrammer som vil medføre lidelse for de dyr det gjelder. Etter min mening kan direktivet tolkes på samme måte som § 5 i vår dyrevernlov og slik gi Norge grunnlag for å forby avl på Belgisk blå også i fremtiden. Denne fortolkningen kan bli reist overfor domstolen, noe vi eventuelt ikke kan forhindre.
Gunnar Halvorsen (A): Jeg takker for svaret.
Mitt utgangspunkt for spørsmålet er det dyreetiske. Vi mennesker driver fram raser som f.eks. Belgisk blå, som genetisk produserer mye kjøtt, altså det som gir penger, mens organer som lunger og hjerter blir små og nesten ikke tillater dyret å bevege seg. Når det gjelder fødsel med keisersnitt, kan en lese i avisene at enkelte bønder ut fra økonomiske hensyn foretar keisersnitt selv. Det er bred politisk enighet om at dyrevernloven skal være streng og til dyrenes beste. Mitt spørsmål blir derfor det samme som mange stiller seg: Vil en utvidelse av EØS-avtalen – den såkalte veterinæravtalen – forverre norske myndigheters muligheter til å ivareta en god dyrehelse?
Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er ikke overrasket over at spørsmålet stilles, i og med at vi har vært vitne til den debatten som har pågått i media i den senere tiden. I mitt svar forsøkte jeg å gi klart uttrykk for at når det gjelder vår situasjon gjennom den lovgivningen vi har i dag og den vi skal forholde oss til etter at Stortinget eventuelt har vedtatt EØS-avtalens nye vedlegg I, veterinæravtalen, vil vi i hvert fall ikke vil stå dårligere i forhold til å håndtere dette spørsmålet enn vi gjør i dag.
Det jeg imidlertid fant grunn til å ta med i mitt svar, er at denne saken naturligvis kan, som ellers innenfor det EØS-systemet vi har etter avtalen med EU, påklages til domstolen. Det kan ikke Norge forhindre. Men sett fra norske myndigheters ståsted mener vi at vi med det lovverket vi har i dag gjennom dyrevernloven, og det som vil ligge til grunn i den nye avtalen, vil stå sterkt når det gjelder å håndtere den saken ut fra bl.a. etiske synspunkter, som representanten viste til.