Rita Tveiten (A): «Mange slit med samsynsproblem. Grunna
fagleg usemje mellom enkelte legar og optikarar får ikkje
pasientane tilgang på aktuelle behandlingsformer
som er anerkjende i utlandet. Optometrist Alf Opheim på Voss
har i mange år gitt hjelp til fortvila pasientar, med svært
gode resultat på dette området. Han har no fått
advarsel frå Helsetilsynet, som meiner Opheim sitt behandlingstilbod
ikkje er i samsvar med optikarforskrifta § 9.
Kva kan gjerast for å sikra pasientane
sin rett til ei behandling som har synt seg å verka?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Statens helsetilsyn er tillagt ansvar for
tilsyn med helsepersonell. Advarsel med hjemmel i helsepersonelloven
for brudd på bestemmelsene i optikerforskriften er et forhold
mellom den det gjelder, og Statens helsetilsyn. Jeg vil ikke kommentere den
reaksjon som Statens helsetilsyn har funnet å måtte ilegge
den nevnte optiker. Saken går tilbake til 1992 og har etter
dette vært gjenopptatt flere ganger uten at Helsetilsynet
har funnet grunnlag for å endre sitt standpunkt. Sivilombudsmannen
har imidlertid i desember 1998 bedt departementet vurdere på nytt
om det har vært grunnlag for å gi Opheim advarsel.
Dette vil bli gjort.
Spørsmålet om samsynsproblemer,
eller såkalt latent skjeling, har opptatt fagmiljøer
blant øyeleger, optikere og pedagoger i Norge på hele
1990-tallet. Sosial- og helsedepartementet, Kirke-, utdannings-
og forskningsdepartementet og Statens helsetilsyn har
vært involvert i diskusjonen.
Jeg er kjent med at det foreligger faglig uenighet
når det gjelder behandling av samsynsforstyrrelser, spesielt bruk
av prismebriller, ved åpenbar eller latent skjeling. En
gruppe øyeleger og optikere har stor tro på behandling
av samsynsproblemer med prismebriller og mener at dette er for lite
brukt. Statens helsetilsyn har opplyst at dette har støtte
i enkelte optikermiljøer i utlandet. Helsetilsynet har
ikke opplysninger om at dette er alminnelig anerkjent eller utbredt
i utlandet generelt. Ifølge Helsetilsynet mener flertallet
i det norske fagmiljøet at små brytningsfeil og
latent skjeling ikke skal behandles med briller. Forbehandling med
prismebriller kan imidlertid være aktuelt hos enkelte pasienter
før operasjon.
Blant annet på bakgrunn av den uenighet
som har vært i fagmiljøene om behandling av samsynsforstyrrelser, nedsatte
Statens helsetilsyn i 1995 en arbeidsgruppe for å gjennomgå spørsmål
omkring samsynsproblemer, bruk av prismebriller og hvilken betydning
samsynsproblemer har for lese- og skrivevansker. Det fremkom av
denne gjennomgangen at det ikke er foretatt noen større
epidemiologiske undersøkelser som kan gi grunnlag for å konkludere
når det gjelder behandling.
Etter dette har Sosial- og helsedepartementet
og Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet i samarbeid satt
i gang et arbeid med et kartleggingsprosjekt. Det er utarbeidet
en forprosjektrapport som har vært til høring. SINTEF
har fått i oppdrag å gjennomføre hovedprosjektet «syn
og lesing hos 6. klassinger». Prosjektet skal anslå omfang
og alvorlighetsgrad av leserelaterte synsproblemer og evaluere utvalgte
tiltak mot leserelaterte synsplager, herunder fullkorreksjon med
prismer. Det forventes at en på grunnlag av dette prosjektet
vil kunne si noe mer om hvilke tiltak som er best egnet. Prosjektet startet
i år og forventes avsluttet i år 2000.
Rita Tveiten (A): Eg er glad for at helseministeren vil fylgja
opp Sivilombodsmannen si oppmoding om å sjå på saka
på nytt, og eg håpar han då vil sjå på saka
i lys av det nye slagordet, som er «pasienten i sentrum». Det
er på høg tid at pasienten får rett til å få informasjon om
eigen sjukdom og ulike behandlingsval som kan vera aktuelle. Det
er nett dette Opheim har praktisert i alle år, og som har
provosert enkelte legar – dei har oppfatta han som brysam
og provoserande.
Fleire av dei pasientane som kjem til Opheim,
har mange operasjonar bak seg i helsevesenet, med mislukka resultat,
og når dei har kome til Opheim, har veldig mange av dei
faktisk fått hjelp.
Denne saka går langt tilbake. Alt
i 1984 låg det føre eit brev frå noverande
statsminister om saka. Eg vil stilla følgjande spørsmål:
Vil helseministeren stilla seg på pasientane
si side og gripa fatt i og skjere gjennom denne profesjonsstriden?
Vil helseministeren vurdera nærmare å gje strabismeoptometrien
ein spesiell status, og vil han gå laus på optikarforskrifta § 9d,
slik at den ikkje vert brukt til å få tolka ei
rein profesjonsinteresse, slik at pasientane vert hindra i å få eit
tilbod som har synt seg å verka?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Ja, helseministeren vil stille seg på pasientenes
side, og det er noe av bakgrunnen for at man faktisk har igangsatt
et kartleggingsprosjekt som skal forsøke å skjære
igjennom det jeg ikke vil kalle profesjonsstrid, men faglig uenighet.
Det er avgjørende – tror jeg – at man
søker å skape en størst mulig grad av
faglig konsensus om hva som er god og riktig behandling av pasientene.
Det er også å ivareta pasientenes interesser.
Så jeg håper at det forskningsrelaterte arbeid som
nå settes i gang, nettopp skal gi et slikt grunnlag og dermed
være en sikrere plattform for å avgjøre
hva som er en god og riktig behandling for disse plagene.