Stortinget - Møte onsdag den 16. desember 1998 kl. 10

Dato: 16.12.1998

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 39

Torny Pedersen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«I Norge gjøres det en god del for å bekjempe forurensning på land. Vi vet at i sjøen utenfor norskekysten ligger det mange forurensningskilder. Ifølge Alcatel STK ASA finnes det blant annet mellom 600 og 800 kraftkabler som er modne for opptak. Omgivelsene tærer gradvis på kablene, og vi får miljøfarlige utslipp.

Ser statsråden på dette som et problem, og hva vil statsråden gjøre for at kondemnerte sjøkabler blir tatt hånd om på en forsvarlig måte?»

Statsråd Guro Fjellanger: Strømførende undervannskabler brukes i elektrisitetsfremføring både til fastlandet og offshore. De fleste er relativt tynne. Kablene inneholder kobber og bly og er omgitt av en oljeholdig hylse. Statnett opplyser at det ikke er brukt farlige miljøgifter i oljen. Kobber, bly og olje spres i liten grad fra kabelen. Noe tyntflytende olje kan lekke ut fra kabelen, men denne brytes raskt ned i sjøvann. Etter SFTs vurdering representerer derfor ikke kablene noe nevneverdig miljøproblem i dag, men det er behov for å få vurdert de langsiktige miljøkonsekvensene av at kabler eventuelt blir liggende på havbunnen.

Det er Norges vassdrags- og energidirektorat som forvalter regelverket knyttet til elektriske sjøkabler. Etter forskrift til energiloven stilles det krav til opprydning når større elektriske anlegg – som sjøkabler – tas ut av bruk.

Olje- og energidepartementet har satt i gang et treårig utredningsprogram som skal belyse konsekvensene av ulike disponeringsløsninger for rørledninger og kabler brukt i offshorevirksomheten. Dette arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 1999. Utredningsprogrammet består av en rekke delprosjekter som belyser ulike aspekter ved problemstillingen. Kabler vil bli berørt i et delprosjekt med tittelen «Konsekvenser for habitater ved ulike disponeringsalternativer for rørledninger og kabler». Hensikten med utredningsprogrammet er å skape grunnlag for å utforme en politikk angående disponering av rørledninger og kabler knyttet til norsk olje- og gassvirksomhet. Når utredningen foreligger, vil det være naturlig å vurdere politikken også for kabler som ikke har vært tilknyttet offshoreindustrien.

For å oppsummere: Utrangerte sjøkabler utgjør ikke noe nevneverdig forurensningsproblem i dag. Vi er i ferd med å vurdere om kablene utgjør et mulig fremtidig miljøproblem, og om det er behov for en strengere regulering.

Torny Pedersen (A): Jeg takker statsråden for svaret.

Det er jo litt betryggende at det nå er et utredningsprogram på gang for å se på disse problemene. Men jeg synes det høres litt betenkelig ut når man vet at disse kablene ligger der i 40-50 år, og man vet at de inneholder 10 kg bly pr. m. Det er ganske forstemmende, når man vet at det ikke er lov å bruke blyhagl på jakt på grunn av miljøforurensningen.

Jeg håper derfor at statsråden kan være med på å få utarbeidet en forskrift som presiserer ansvaret, og som pålegger opptak av kondemnerte sjøkabler. Jeg mener at disse kablene av ressurshensyn og forurensningshensyn bør opp og gjenvinnes. Oljen vil selvfølgelig sive ut over lang tid, og at det er miljøskadelig, kan vi i alle fall være enige om.

Statsråd Guro Fjellanger: Som jeg sa i mitt første svar, er det slik allerede i dag at etter forskrifter til energiloven stilles det krav til opprydding når større elektriske anlegg, som sjøkabler, tas ut av bruk. En av de tingene som må vurderes i det arbeidet som nå er startet, er om regelverket er tilstrekkelig strengt til å sikre det.

Men jeg har litt lyst til å nevne at dette er en av flere store utfordringer vi står overfor når det gjelder forurensning langs kysten vår. Det er også derfor Regjeringen har valgt å prioritere tre ting spesielt: Det er opprydding i forurenset marine sedimenter i fjordområdene, vi har endelig fått i gang undersøkelser av de seks mest risikable vrakene våre med tanke på å få fjernet forurensningsfaren fra dem, og vi har også satt i gang kartlegging av og prioritering av tiltak ved skipsverft, fordi vi ser at disse utgjør en stor fare for forurensning, spesielt fra miljøgifter. Det er i første rekke dette vi nå gjør, samtidig som vi også utreder om sjøkablene vil utgjøre et miljøproblem i fremtiden.