Sonja Irene Sjøli (H): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kulturministeren:
«I Romerikes Blad 22. januar 1999
fremkommer det i et intervju med tidligere prosjektleder for Rikspolitisk historisk
senter på Eidsvoll fra 1988 til 1992 at merkostnaden ved å sikre
de vanskelige grunnforholdene i verste fall vil bli 6-7 mill. kroner.
Statsbygg opererer med en merkostnad på 25 mill. kroner.
Er statsråden kjent med opplysningene
fra den tidligere prosjektledelsen, og hva mener statsråden
om en differanse på bortimot 20 mill. kroner for sikring
av grunnforholdene?»
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Kulturdepartementet har i denne saken basert
seg på de faglige vurderinger Statsbygg har kommet med.
Kulturdepartementet har derfor anmodet Statsbygg om å gi
en uttalelse om det spørsmål som her reises.
Statsbygg har i brev av 9. februar gitt følgende
uttalelse:
«Den
tidligere prosjektleder mener vurderingene av meromkostningene på grunn
av de vanskelige grunnforholdene, er betydelig overvurdert. Selv
mener han at meromkostningene betyr 6-7 mill. kr. og ikke ca 25 mill.
kr som Statsbygg har beregnet.
Vi antar at Svenbys» – det
vil si den tidligere prosjektlederens – «overslag
bygger på vanlige erfaringstall, og at han ikke
har hatt tilgang på de data som grunnundersøkelsene
har gjort tilgjengelige. Det er utført et grundig arbeid
som dessverre resulterer i så høye tall for totalkostnadene.
Statsbygg har på nytt gjennomgått
kalkulasjonene, og bekrefter at disse beregningene ikke gir grunnlag for å redusere
overslaget. Dette skyldes at
hele bygget må pelefundamenteres,
spuntvegger må settes ned i stort omfang,
massebalanse i tomten blir ikke mulig, leirmasser i
stort omfang må bortkjøres og deponeres med ekstra
omkostninger,
eksisterende ledninger må omlegges, gang- og kjøreveier
fordyres.»
Statsbygg gir i brevet en detaljert opplisting
av de komponenter som ligger i de foranstaltninger som må treffes.
I forhold til den opprinnelige kostnadsrammen på 56 mill.
kr vil et nedgravd bygg på den valgte tomten ifølge
Statsbyggs beregninger kreve 24,7 mill. kr i tilleggskostnader i
prisnivå oktober 1998.
Jeg viser til denne uttalelsen og må for
min del ta til etterretning at statens fagorgan på området
har kommet frem til dette resultatet når det gjelder merkostnader
for det planlagte bygget på grunn av de vanskelige grunnforholdene.
Statsbygg har fått i oppdrag å utrede
forskjellige alternativer. De har startet grunnboringen på en
alternativ tomt. I tillegg vil de utrede bruk av eksisterende bygninger.
Disse utredningene vil være ferdige i midten av april.
Kulturdepartementet vil som tidligere meddelt komme tilbake til
Stortinget med saken senere i vår.
Asmund Kristoffersen hadde
her overtatt presidentplassen.
Sonja Irene Sjøli (H): Jeg takker statsråden for svaret,
selv om hun ikke svarte på spørsmålet
mitt. Det er mange ting som avhenger av og henger sammen med de vanskelige
grunnforholdene og trafikkløsningen, men det er ikke noe
nytt. Det som forundrer meg, er at det er en differanse på 20
mill. kr når det gjelder sikring av grunnforholdene; de
kan umulig ha forandret seg så mye på få år.
De som har jobbet med dette prosjektet i fire år, seriøse,
anerkjente fagfolk, kan da ikke være helt på jordet, for å si
det slik. Det jeg også har undret meg sterkt over, er hvorfor
ikke Statsbygg har vist interesse for den kunnskapen som ligger
i prosjektet fra før. De er faktisk ikke interessert, til
tross for at de er tilbudt denne kunnskapen. Statsbygg bare «antar»,
ifølge det statsråden fremførte, at den
ikke holder mål. Jeg er bekymret fordi dette vil ha konsekvenser
for det videre veivalg og for fremdriften av prosjektet. Jeg prøver
meg igjen: Er ikke statsråden i likhet med meg, forundret
over at de to faginstansene har så ulik oppfatning når
det gjelder sikring av grunnforholdene på tomten?
Statsråd Anne Enger Lahnstein: Det er ikke noe problem for meg å være
enig i at man kan være forundret over de tingene som har
kommet fram i forbindelse med Rikspolitisk senter på Eidsvoll.
Det har blitt kjent at det er en stor uoverensstemmelse i denne
forbindelse, og jeg forholder meg, som jeg sa i mitt svar, til statens
eget fagorgan. Det er det beste jeg kan gjøre. Jeg er dessuten
av den oppfatning at man må være maksimalt årvåken
i forhold til problemet med grunnforholdene når en skal
sette opp et nytt bygg, slik at vi ikke opplever at vi får
overraskelser i ettertid. Jeg synes ellers det er viktig at alle
gode krefter nå kan forenes i denne saken, slik at vi kommer videre.
Som jeg nevnte i mitt svar, kommer vi tilbake med saken til Stortinget
til våren. Statsbygg utreder nå flere alternativer,
en alternativ tomt, som det også kan være beheftet
problemer med, i tillegg til at man også ser på eksisterende
bygninger. Så mitt håp er at alle gode krefter
kan forenes, slik at vi kan finne en god løsning.