Steinar Bastesen (TF): Jeg har et spørsmål til
kommunal- og regionalministeren:
«Forvaltningen av kommunale næringsfond
reguleres av Kommunal- og regionaldepartementet, som fastsetter årlige
kapitalbehovsgrenser. Kapitalgrensene setter klare grenser for kommunenes
mulighet til aktiv deltagelse i næringsarbeid utover mindre
investeringer og etableringer av små foretak.
Er statsråden villig til å revidere
regelverket slik at kommunene, for å sikre næringsaktivitet
og bosetting, får en friere bruk av fondene?»
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: De distriktspolitiske virkemidlene over Kommunal-
og regionaldepartementets budsjett forvaltes på tre nivåer.
Kommunene forvalter de kommunale næringsfondene. Det andre nivået,
fylkeskommunene og SND regionalt, behandler gjennom delegerte rammer
saker opp til en fastsatt kapitalgrense. Kommunal- og regionaldepartementet
og SND sentralt utgjør det øverste forvaltningsnivået
og behandler de største sakene. De tre forvaltningsnivåene
skal følge samme retningslinjer for de ulike støtteordningene.
Målet med kommunale næringsfond
er å styrke kommunenes mulighet til lokalt næringsutviklingsarbeid
med utgangspunkt i lokalmiljøenes forutsetninger og muligheter.
Gjennom de kommunale næringsfondene gis kommunene mulighet
til å støtte prosjekter som det er vanskelig å fange
opp for virkemiddelapparatet på fylkes- og statsnivå.
Dette gjelder i hovedsak små prosjekter og prosjekter som
ofte befinner seg i en tidlig fase.
På bakgrunn av at vi har tre forvaltningsnivåer
for forvaltningen av de distriktspolitiske virkemidlene, synes jeg
det er naturlig at det settes kapitalgrenser for hvilke saker som
skal behandles hvor. Beløpsgrensene som er satt for hvert
enkelt prosjekt, kan ses på som en effektiv avgrensning
i forhold til de ulike forvaltningsnivåene. Dette slås
også fast av NORUT Samfunnsforskning, som i 1996 evaluerte
de kommunale næringsfondene.
På bakgrunn av tilbakemeldinger fra
kommuner som forvalter de kommunale næringsfondene, er
det min oppfatning at regelverket sikrer tilfredsstillende næringsaktivitet
og tilstrekkelig fleksibilitet.
Steinar Bastesen (TF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det var ikke særlig oppløftende å høre
at statsråden mener at beløpsgrensene er vide
nok. Det er greit nok med disse beløpsgrensene hvis det
gjelder lefsebaking, strikkekurs eller rosemaling for den saks skyld.
Jeg må gjøre statsråden
oppmerksom på at investeringsverdien på en sjark
kanskje er fem eller seks ganger større enn beløpsgrensen
i kommunen. En sjark kan skape fire-fem sikre arbeidsplasser, men
det blir avslått i SND-systemet, for SND skal selvfølgelig
bare satse på store båter. Men for den lille bygda
og for kommunen har fem-seks sjarker stor betydning. Det er forskjell
på lefsebaking og sjarkfiske!
Statsråd Ragnhild Queseth Haarstad: Jeg er helt enig med Bastesen i at det er forskjell
på lefsebaking og sjarkfiske – hvis det var det
han sa.
Jeg er åpen for å se på beløpsgrensene.
De vurderes hvert eneste år, men vi må følge
opp den arbeidsdelingen vi har mellom de tre forvaltningsnivåene.
For inneværende år er beløpsgrensen allerede
bestemt. Det har det gått ut rundskriv om. Men dette er
altså noe som vurderes hvert eneste år.
Jeg har merket meg de synspunktene som Bastesen hadde.
Jeg tror at det er like viktig at en ser på hva slags prioriteringer
og vurderinger SND har på regionalt og sentralt nivå når
det gjelder strukturen på fiskeflåten.