Rolf Reikvam (SV): Jeg vil gjerne stille følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
««Departementet er en bremsekloss
i arbeidet med å gi norske elever et bedre inneklima.» Det
er nestlederen i Foreldreutvalget for Grunnskolen (FUG) som skriver dette
i et notat ifølge Norsk Skoleblad. Ifølge Barneombudet
er det behov for 15 mrd. kr for å ruste opp skolene. I
budsjettet for 1999 foreslo SV en øremerket låneordning
på kr. 1 mrd. til inneklimatiltak. Nestlederen konkluderer
med at det må til statlig finansiering.
Vurderer statsråden dette annerledes
enn nestlederen i FUG?»
Statsråd Jon Lilletun: Representanten Rolf Reikvam set eit viktig
tema i fokus når han tek opp kva som kan gjerast for å gje
norske elevar eit betre inneklima.
Det er allment kjent at godt inneklima i skulen
er ein føresetnad for god læring. Forskrifta
om miljøretta helsevern i barnehagar og skular,
som er utarbeidd av Sosial- og helsedepartementet, vil vonleg gjere
det meir ryddig på området, med eit einskapleg
og samla regelverk. Ein møter ofte den oppfatninga at
desse krava er nye og dyre, men forskrifta er langt på veg
ei oppdatering og vidareføring av hevdvunne prinsipp og
ikkje noko nytt, sjølv om somme av krava er nye, f.eks.
kravet om internkontroll.
Reglane i forskrifta er klare: verksemder
som er omfatta av forskrifta, skal vere «helsemessig tilfredsstillende».
Forskrifta opnar elles for lokale vurderingar av kva som vil vere
tilfredsstillande standard på dei ulike områda,
og det er derfor opp til skuleeigarane å sikre at skuleanlegga
er i samsvar med krava, deriblant at det er etablert internkontrollsystem.
Eg vil også minne om mitt svar i spørjetimen
20. januar i år, der eg m.a. viste til tiltak departementet
har sett i gang for å sikre barn og unge betre arbeidsmiljø:
Departementet har gjeve ut ei rettleiing
om inneklima: «Hvordan lage et sunt innemiljø i
skolebygg», som vart presentert den 14. desember i fjor.
Rettleiinga vart laga av nestleiaren i Foreldreutvalet for grunnskulen.
Målgruppene for dette heftet er i fyrste rekkje skulepolitikarar,
medlemer av plan- og byggjekomitear, skuleleiarar, lærarar
og foreldretillitsvalde. Målsetjinga er å medverke
til større kunnskap om kva inneklimaet har å seie
for helsa, trivselen og læringsvilkåra for elevane, og
om kva faktorar ein må ta omsyn til når ein vil
skape eit godt og sunt innemiljø i skulebygga.
I 1998 vart den fyrste Skulebyggprisen delt ut. Formålet
med denne prisen er å stimulere kommunar og fylkeskommunar
til å byggje gode skuleanlegg. Kvart år vil det
verte laga ein publikasjon som beskriv det skuleanlegget
som fekk prisen.
I samarbeid med SINTEF i Trondheim vert det gitt ut eit
hefte i løpet av våren som tek føre seg
måtar å byggje gode skular på. Heftet
er retta til kommunane, og er meint som ei hjelp og støtte
i arbeidet med å planleggje skulebygg. Det vil her verte
vist eksempel på gode løysingar.
Når det gjeld statlege midlar, har
det vore eit prinsipp at staten ikkje yter midlar til skulebygg,
noko som også Stortinget stadfesta med busjettvedtaket
for 1999. Eit unntak har vore skulereformer som har teke nye årskull
inn i grunnskulen. Eg vil då vise til at det er investert
store summar i skulebygg i samband med grunnskulereforma. Staten
yter kompensasjon til kommunane for utgifter til nye lokale som
fylgje av at seksåringane er tekne inn i grunnskulen.
Den statlege kompensasjonen svarer til ei invsteringsramme på 5,2 milliardar
kr.
Alt dette synest eg viser at departementet
ikkje er nokon bremsekloss i arbeidet for å gje norske
elevar eit betre inneklima, sjølv om det alltid
kan gjerast meir.
Rolf Reikvam (SV): Jeg takker for svaret. Hvis en har mye god
vilje, kan en si at det var et svar på spørsmålet.
Mitt utgangspunkt var at nestlederen i Foreldreutvalget
for grunnskolen har påpekt at det er behov for statlige midler.
Vedkommende tar utgangspunkt i bl.a. det som Barneombudet har påvist,
nemlig at det trengs 15 milliarder kr for å ruste
opp skolene slik at vi kan få tilfredsstillende inneklima.
Mitt spørsmål var helt konkret knyttet opp til
det. Anser statsråden det for mulig med de store investeringene
vi ser foran oss, med det behovet for penger som en har, at kommunene
kan klare dette uten at de får statlige midler? Jeg regner
med at nestlederen er riktig sitert i Norsk Skoleblad, og det han åpenbart
var opptatt av, var at for å få en fortgang i
dette, må en gi statlige midler. Jeg vil gjerne ha et
svar på om statsråden ser at det må til
ekstra statlige midler for å gjennomføre denne
forbedringen som det er påvist behov for.
Statsråd Jon Lilletun: Eg er samd i at representanten Reikvam er ein
mann av god vilje. Eg prøvde å svare på to
ledd, for det var nemleg to ting som nestleiaren hadde sagt, både
at departementet var ein bremsekloss, og at det trongst statlege
midlar.
Når det gjeld det siste, har Stortinget
behandla denne saka så seint som i samband med budsjettarbeidet,
og det er heilt rett at SV fremja forslag om midlar til dette formålet,
men så vidt eg hugsar, var det berre dei som stemte for
det. Eg er ikkje i tvil om at det er eit stort behov. Eg vil likevel
ikkje gå god for 15 milliardar, for eg trur neppe
Barneombodet, trass i god vilje og gode folk, har ein heilt nøyaktig
analyse av dette. Eg vil nok halde på at dette er kommunane
sitt ansvar, og at ein må finne ein måte å fylgje
opp den nye forskrifta på, som eg vil kome attende til
Stortinget med og orientere om ved eit seinare høve.
Presidenten: Spørsmåla 22-27,
frå representantane Astrid Marie Nistad, Vidar Bjørnstad,
Petter Løvik, Jan Petter Rasmussen og Ågot Valle til justisministeren,
vil verta svara på av fungerande justisminister, statsråd
Jon Lilletun.