Vidar Bjørnstad (A): «Det er en målsetting at
straffedømte skal starte soningen straks og senest to måneder etter
at dommen er rettskraftig. Undersøkelser viser at over
tusen straffedømte ikke har startet soning mer enn tre
måneder etter at dom har falt. Dette begrunnes blant annet
med at politiet bruker lang tid på å få oversendt dommene.
Samtidig står fengselsplasser ledig.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre en hurtigere soningsavvikling?»
Statsråd Jon Lilletun: Et av Regjeringens hovedmål for kriminalpolitikken
er en effektiv kriminalitetsbekjempelse. Som et ledd i dette er
det viktig at reaksjonen for lovovertredelser kommer så raskt
som mulig etter overtredelsen. Det er derfor nødvendig
at rettskraftige dommer med ubetinget fengselsstraff uten unødig
opphold oversendes fengslene for fullbyrdelse. Det er også nødvendig
i denne sammenheng at fengslenes kapasitet utnyttes best mulig.
Ledig fengselskapasitet må søkes utnyttet. Statistikken
viser at fengselsvesenets kapasitetsutnyttelse i 1998 har vært
ca. 83 pst.
Fengselskapasiteten skal brukes til domssoning
og varetektsopphold og avsoning av ikke-betalte bøter.
Målet er at iverksettelse av domssoning skal skje så raskt
som mulig etter at dommen er rettskraftig, og at varetektsplass skal
framskaffes innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt,
slik at opphold i politiarrest kan unngås. Fordi varetektspågangen
varierer ganske sterkt i perioder, må man likevel
alltid forsøke å holde en viss plassreserve i
lukkede fengsler.
Kriminalomsorgen skal iverksette soning av
både fengselsdommer og samfunnsstraffdommer straks, og
senest innen to måneder fra dommen er mottatt. I stor utstrekning
klarer kriminalomsorgen dette, men det er en fortløpende
ambisjon at tidsbruken for iverksettelse stadig skal gå ned.
Justisdepartementet vil gjennomføre neste resultatmåling
etter første halvår 1999. Regjeringen vil da vurdere
om det er behov for ytterligere sentrale tiltak i denne forbindelse.
Like før årsskiftet 1998-99
foretok Justisdepartementet en undersøkelse blant de fleste
av landets politidistrikter vedrørende hvor lang tid som
medgår fra en dom er rettskraftig, til den er oversendt
et fengselsdistrikt for berammelse av soningstidspunkt. De fleste
politidistriktene rapporterte om en-to ukers saksbehandlingstid.
Imidlertid var det noen få politidistrikter som hadde lengre saksbehandlingstid.
Til tross for at disse trakk gjennomsnittet opp, syntes den gjennomsnittlige
saksbehandlingstiden for de innrapporterte distriktene å være
ca. tre-fire uker.
Det er ulike årsaker til at liggetiden
kan være noe høyere enn ønskelig. Overgang
til nye tekniske saksbehandlingssystemer og saksbehandlingsrutiner,
samt to-instansreformen, synes å skape temporære
forsinkelser enkelte steder. Mye av dette er man i ferd med å rette
opp. Andre forhold som påvirker saksbehandlingstiden for politiet,
kan være vanskeligheter med å få kontakt
med domfelte, søknader om soningsutsettelse og benådning, samt
erklæringer om soningsudyktighet. Dette vil alltid medføre
merarbeid for politiet og derved gi utslag på saksbehandlingstiden.
I årets tildelingsbrev til politiet
har Justisdepartementet presisert at rettskraftige dommer med ubetinget
fengselsstraff uten opphold må oversendes fengslene for
fullbyrdelse. Videre arrangerer departementet om kort tid et symposium
som er viet effektiviteten i straffesakskjeden, der alle leddene
i kjeden vil være bredt representert. Disse tiltakene vil
etter min mening gi økt bevissthet om målet om
rask soningsavvikling.
Vidar Bjørnstad (A): Jeg takker statsråden for svaret.
Vi er alle enige om at vi trenger en rask reaksjon,
rask straffesaksavvikling og rask gjennomføring av straffen, både
ut fra samfunnshensyn, det å ha troverdighet til straffesystemet,
og ut fra at den enkelte skal kunne gjøre opp for seg.
I en del tilfeller er det snakk om at alvorlig kriminelle går
og venter på soning. Jeg vil understreke at jeg ikke syns
det er tilfredsstillende at det er over tusen som venter mer enn
tre måneder, særlig fordi det her er en del alvorlige
tilfeller. Det sies at det i hovedsak skyldes mangler i politiet,
at politikamrene i gjennomsnitt bruker nesten to måneder
på å oversende saker, som en skulle tro i stor
grad består i ekspedering.
Nå har statsråden sagt at
man har sendt ut et rundskriv om at politiet må få opp
farten. Jeg vil be om at statsråden tar mer hånd
i hanke ved å spørre politikamrene hvordan de
vil gjøre det innen en fastsatt frist. Kan statsråden
tenke seg å se på om f.eks. domstolene kan oversende
dommer direkte til fengselsdistriktene?
Statsråd Jon Lilletun: Det siste, om det kan sendast direkte, vil
eg ta med meg som ein idé til vurdering.
Gjennomgangen som eg hadde, viser at gjennomsnittleg
er ikkje situasjonen så alarmerande som ein del avisoppslag
kunne tyde på, og som representanten Bjørnstad refererte
til. Eg reagerte nok som representanten Bjørnstad
då eg såg desse oppslaga.
Det er opplagt at ein må ha ein viss
kapasitet i forhold til eventuell varetekt. Vi ynskjer altså ikkje
at politiarrestane skal verte brukte for mykje. Samstundes meiner eg
at ved å føreta ei undersøking før
jul, fylgje opp med eit nytt rundskriv og varsle ei evaluering,
som allereie skal kome til våren, er det gjort grep. Eg
meiner ein har teke konsekvensen av dei uheldige episodane ein har
sett. Så får neste evaluering vise om det vi har
gjort, er nok. Så tek eg med ideen som representanten Bjørnstad
hadde.