Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål
til fungerende justisminister:
«På en høring i
regi av Oslo Bispedømmeråd kom det fram at serberne
i Øst-Slavonia i Kroatia blir utsatt for omfattende trakassering,
og at situasjonen stadig forverrer seg. En av de serbiske krigsfangene
fra andre verdenskrig skriver i et brev til statsminister Kjell
Magne Bondevik at den fascistiske organisasjonen Ustasja har fått
nytt liv i Kroatia.
Vil statsråden på bakgrunn
av disse opplysningene vurdere å gi de serbiske asylsøkerne
fra Øst-Slavonia opphold på humanitært grunnlag»
Statsråd Jon Lilletun: Norske utlendingsmyndigheter har inngående
kjennskap til situasjonen i Øst-Slavonia i Kroatia. Vi holder oss
jevnlig oppdatert gjennom rapporter og direktekontakt med forskjellige
internasjonale organisasjoner som overvåker menneskerettighetssituasjonen
og sikkerhetssituasjoen i Øst-Slavonia. I tillegg har utlendingsmyndighetene
foretatt fire delegasjonsreiser til området, senest i november
1998. På slike reiser har man selvsagt også direkte
kontakt med serbiske representanter fra ulike hold. På denne
måten får vi en bred bakgrunn for vurderingen
av situasjonen. Vi er således kjent med de opplysningene
som fremkom under høringen, og disse har inngått
i vår vurdering.
Det er ingen tvil om at situasjonen i Øst-Slavonia
er vanskelig for etniske serbere og at utviklingen etter 15. januar
1998 ikke har vært tilfredsstillende. Det er imidlertid
ingen dramatiske endringer i situasjonen i den senere tid. Etniske
serbere kan ofte bli utsatt for ulike former for diskriminering
og trakassering. De kan også bli utsatt for trusler, spesielt
fra privatpersoner. Det er klart at særlig dette siste
er svært skremmende og medfører at serberne ønsker å flytte
fra området, spesielt når dette kommer i tillegg
til en vanskelig økonomisk og sosial situasjon, med bl.a.
høy arbeidsledighet for serberne. På den annen
side er antallet rapporterte konfliktepisoder gått klart
ned mot slutten av året, og det er heller ikke grunnlag
for å si at slike trusler de blir utsatt for, i alminnelighet
følges opp med handling. Jeg minner i denne sammenheng
om at politiet i området er sammensatt av både
kroater og serbere, og at politiets nøytralitet og måte å fungere
på er under internasjonal overvåkning.
På bakgrunn av den kjennskap vi har
til menneskerettighetssituasjonen og sikkerhetssituasjonen i området, kan
vi ikke se at enhver serbisk asylsøker har behov for beskyttelse
eller opphold på humanitært grunnlag. Denne vurderingen
sammenfaller med vurderingen som bl.a. FNs høykommisær
for flyktninger har foretatt. Følgelig må hver
søknad vurderes individuelt, der den enkeltes situasjon
må vurderes konkret i forhold til om vedkommende har behov
for asyl eller fyller vilkårene for opphold på humanitært
grunnlag.
Det betyr altså at vi, i likhet med
en rekke andre nøytrale organisasjoner, ikke kan se at
den generelle situasjonen eller utviklingen i området er
av en slik karakter at alle serbiske asylsøkere må få bli
i Norge. På den annen side vil det kunne være
personer som er i en særlig vanskelig situasjon, hva enten
det skyldes deres forhold i Kroatia eller andre personlige forhold,
og som derved fyller de vanlige vilkårene for å få opphold
i Norge. Av de i underkant av 2 500 etniske serberne som
har søkt asyl i Norge, er det for øvrig gitt oppholdstillatelse
til ca. 150 personer fram til nå, nettopp etter en konkret
vurdering av deres situasjon.
Ågot Valle (SV): Ja, vi ser jo klart her at det er en puslete
innvilgningsprosent, og det viser hvor trangt nåløyet
er inn til Kongeriket Norge – eller hvor lett det er å bli
kastet ut igjen.
Når statsråden nevner at
antallet rapporterte konfliktepisoder er gått klart ned
på slutten av året, er ikke det så rart,
for det er ikke så mange serbere igjen. Det som er alvorlig,
er at det ikke bare er de serbiske flyktningene som kom fra andre
deler av Jugoslavia til Øst-Slovenia som flykter, men det er de
som har bodd der over lengre tid.
Det er nå flere som rapporterer om
en etnisk rensning. Den kroatiske Helsingfors-komiteen snakker om
de kroatiske myndigheters higen etter å skape et etnisk
rent område. Jeg kunne ha kommet med en hel masse eksempler,
men det gir ikke tida mulighet til.
Utlendingslova § 15 gir fullt
mulig vern mot forfølgelse ved å gi opphold på humanitært
grunnlag. Bør man ikke når nye informasjoner kommer
til, og det mener jeg kom fram gjennom denne høringa, vurdere
situasjonen på nytt? Gjør det ikke inntrykk når
det rapporteres om etnisk rensning?
Statsråd Jon Lilletun: Jo, det gjer inntrykk. Og det gjorde såpass
inntrykk at Regjeringa tok kontakt med Høgkommissæren
for flyktningar ut frå den situasjonen som vart gjord kjent
på denne høyringa, for å sjå om
dei hadde endra syn i forhold til tidlegare når det gjaldt heimsending
til dette området. Vurderinga frå Høgkommissæren
var at folk der hadde det vondt, dei hadde det vanskeleg, og det
var trakassering. Men i forhold til store andre område
i verda der det òg er tilfellet, gav ikkje vurderinga og
rådet som er gjeve frå Høgkommissæren grunnlag
for å endre vår vurdering. Derfor: Vi har gått igjennom
opplysningane på nytt og funne at sjølv om det er
vondt og vanskeleg, kan ikkje Regjeringa endre standpunkt
på grunn av det.