Britt Hildeng (A): «Byrådet i Oslo har foreslått å sette
eldreomsorg i tre bydeler ut på anbud som ledd i en omfattende
plan for privatisering av hovedstadens eldreomsorg. Byrådet ønsker
videre å delegere vide privatiseringsfullmakter på dette
og andre områder til underliggende etater og bydeler.
Hvor langt mener statsråden at kommuner
kan gå i konkurranseutsettingsvirksomhet innen helse- og
omsorgssektoren?»
Kirsti Kolle
Grøndahl hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Konkurranseutsetjing av pleie- og omsorgstenester
reiser fleire spørsmål. Sjølv om privat
drift er velkjent gjennom t.d. privat pleie og ideelle organisasjonars
drift av alders- og sjukeheimar, vil ei utsetjing av tenester føra
med seg nye utfordringar for kommunane dersom kommersielle firma kjem
inn i sektoren.
Det er i dag ikkje rettslege skrankar korkje
i kommunehelsetenestelova eller sosialtenestelova mot å overføra driftsansvar
for pleie- og omsorgstenester til private firma.
I lov om kommunar og fylkeskommunar § 12
nr. 3 heiter det:
«Kommunestyret
fastsetter selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg
kan tildeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende
kommunedelen hvor ikke annet følger av lov.»
Eg viser òg til kommuneloven § 23,
som gjeld vidare delegering av fullmakter:
«Kommunalt
og fylkeskommunalt folkevalgt organ kan gi administrasjonssjefen
myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer
av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret
eller fylkestinget har bestemt noe annet.»
Dette vil gjelda tilsvarande for bydelsadministrasjonen
i Oslo. Tolking av kva som er av «prinsipiell betydning» når
det gjeld konkurranseutsetjing av pleie- og omsorgstenesta, er ei
sak for bystyret.
La meg likevel understreka:
Kommunane har ikkje høve til å konkurranseutsetja forvaltningsoppgåver
og utøving av mynde. Kommunane skal ta hand om:
tildeling av tenester etter lovverket
og lokale vedtak
utforming og kontroll av tenestene etter lovverket,
politiske vedtak og detaljerte kontraktar med den som er ansvarleg
for drifta
finansiering av tenestene
Pleie- og omsorgssektoren har liten tradisjon
for detaljert omtale av eigne tilbod og kvalitetskrav. Dersom kommunen
vel å konkurranseutsetja denne sektoren, er det naudsynt å setja
i verk eit grundig arbeid med å presisera omfanget av dei
tenestene ein ynskjer å få levert, og kva kvalitet
tenestene skal ha.
Mellom anna må desse tilhøva
vurderast:
Kommunen må til
kvar tid utvikla og halda på kompetanse innanfor områda økonomi,
juss, forhandling og sjølvsagt pleie og omsorg.
Kommunen må som ansvarleg
for kontrakten og som arbeidsgjevar kunna handsama omlegging og
eventuelt nedlegging av kommunale tiltak.
Kommunen må òg vera
budd på og ha kapasitet til å handsama eventuelle
akutte problem i det private tenestetilbodet.
Eg ynskjer at kommunane aktivt drøftar
alternativ til privatisering/konkurranseutsetjing. I Voksenåserklæringa
har vi lagt vekt på modernisering og fornying av offentleg
sektor. Den store satsinga på pleie- og omsorgssektoren
i samband med handlingsplanen for eldreomsorga vil gje eit godt
grunnlag for eit offentleg tenestetilbod også i tida som
kjem.
Tenestene på dette området
er av personleg karakter. Det gjer dei spesielt sårbare.
I samband med handlingsplanen for eldreomsorga går det
no føre seg eit lyft over heile landet på denne
sektoren. Bygningar og personell er sette i fokus. Kvaliteten
i tenestene må drøftast nærare.
Regjeringa tek sikte på å gje
ei nærare utgreiing om konkurranseutsetjing av pleie- og
omsorgstenester i kommuneøkonomiproposisjonen for år
2000. Proposisjonen vert lagd fram i mai.
For ytterlegare å bidra til den grenseoppgangen
som er naudsynt, vil eg òg syta for at Stortinget får
høve til ei drøfting av grunnprinsippa, verdigrunnlaget
og kvaliteten i pleie- og omsorgstenesta.
Britt Hildeng (A): Jeg vil takke for svaret, men jeg vil understreke
at omfanget av konkurranseutsettingen i Oslo er meget stort. Det
er eldreomsorg pr. i dag for 157 mill.
kr og 470 årsverk som settes ut på anbud, med
velsignelse fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Dette dreier seg
ikke bare om kommende virksomheter, men om virksomheter som allerede
er i drift, og byrådet har definert dette som det første
skritt til å sette hele Oslos eldreomsorg ut på anbud.
Et slikt prosjekt vil ha en økonomisk ramme på 3
milliarder kr. Dette skaper stor usikkerhet.
Jeg har lyst til å spørre
statsråden om hun vil gi Thorbjørn Jagland rett
i hans advarsel om at en koalisjon av Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre ville kunne komme til å gå i kompaniskap
(presidenten klubber) med Høyre og Fremskrittspartiet i
deres privatiseringsiver. Og jeg vil be om …
Presidenten: Taletiden er omme.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa: Når spørsmålet
så direkte er knytt til meiningar frå Arbeidarpartiet
sin parlamentariske leiar, føler eg behov for å seia
at det undrar meg at den førre regjeringa ikkje
i sterkare grad trekte grenser i høve til konkurranseutsetjing.
I balansepunktet mellom kommunalt sjølvstyre
og statlege retningslinjer er det behov for klarare grenser enn
det det vart lagt opp til frå den førre regjeringa.
Eit arbeid på dette feltet er igangsett i departementet.
Og som sagt, dette vil det bli høve til å koma
tilbake til både ved behandlinga av kommuneøkonomiproposisjonen
og òg i ein debatt som eg vil leggja til rette for og som
gjeld innhald og kvalitet i tenestene.