Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg vil stille følgende spørsmål
til helseministeren:
«I Norge finnes det helikopterbaser
så vel for redningstjenesten som for luftambulansetjenesten.
De to tjenestene er organisasjonsmessig atskilt ved at redningstjenesten
er underlagt Justisdepartementet mens luftambulansetjenesten er
underlagt Sosial- og helsedepartementet. Ved et redningsoppdrag
ved Dombås kan dette innebære at ambulansehelikopteret
der står på bakken mens en terrengmessig mer uegnet
Sea King flys inn fra Vestlandet.
Ser statsråden svakheter ved dagens
organisering?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: Redningstjenesten defineres som den offentlig
organiserte virksomhet som utøves i forbindelse med øyeblikkelig
innsats for å redde mennesker fra død eller skade
som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner og som
ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller
ved særlige tiltak.
Justisdepartementet har ansvaret for den administrative
samordningen av redningstjenesten. Hovedredningssentralen og de
lokale redningssentraler har ansvaret for den operative samordningen
ved aksjoner.
Hovedredningssentralen kan etter rekvireringsreglene for
luftambulanse rekvirere luftambulanse til redningsoppdrag. Dette
skjer ved at lokal redningssentral, politidistrikt, anmoder hovedredningssentralen
om å få benytte luftambulansehelikopter i forbindelse
med f.eks. søk etter savnet person. Luftfartøyene
vil i slike tilfeller være underlagt den redningssentralen
som koordinerer aksjonen. Redningssentralen betaler luftambulanseoperatøren for
slike oppdrag. 1995 ble det registrert 61 slike redningsoppdrag.
Det virkelige tallet er sannsynligvis en god del større,
idet et redningsoppdrag ofte omdefineres til luftambulanseoppdrag
dersom man finner en skadet som har behov for legehjelp.
Det er i utgangspunktet redningshelikoptrene
som skal utføre redningsoppdrag. En av målsettingene
for ambulansehelikoptrene er at de skal være en ressurs
som kan settes inn i redningsoperasjoner. I det ligger ikke at de
skal fungere som redningshelikoptre, men at de skal kunne brukes
som den akuttmedisinske ressurs de faktisk representerer.
En utvikling av ambulansehelikoptrene i retning
av redningshelikoptre vil bl.a. forutsette større helikoptre
og påmontering av heis. Dette er ikke bare et teknisk,
utstyrsmessig spørsmål, men vil også stille
betydelig økte krav til trening og redningsmessig kompetanse.
Større helikoptre kan bety tap av funksjonalitet ved økte
krav til landingsplass. Luftambulanseutvalget, som nylig har utredet
luftambulansetjenesten i Norge, mener at nytten ved en slik utvikling
ikke står i rimelig forhold til kostnadene, og vil derfor
ikke gå inn for en slik utvikling.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg er helt enig i at der hvor situasjonen
fører til økt og uhensiktsmessig ressursbruk,
vil en samordning være uegnet. Jeg ble oppmerksom på problemstillingen
under et besøk på Dombås, der man altså opplevde
at et helikopter fra redningstjenesten ble fløyet inn,
mellomlandet og tanket opp ved siden av det helikopteret som står
på Dombås, for så å fly inn
i et område i umiddelbar nærhet av Dombås
og gjøre et søk, samtidig som det helikopteret som
var stasjonert på Dombås, ikke var i bruk til
andre formål. Man får da en helt uhensiktsmessig
ressursbruk nettopp ved at man ikke bruker det helikopteret som
er plassert nærmest. Utstyrsmessig beskrev de det også slik at
dette ikke ville ha vært noe problem i det hele tatt. Søket
kunne ha vært avbrutt, og helikopteret ville kunne ha vært
brukt til ambulanseoppdrag uten forsinkelse.
Det utvikler seg tydeligvis to parallelle kulturer
der man ikke uten videre har den samordning og det samarbeid man burde
hatt for å få til en bedre ressursbruk. Ser helseministeren
den problemstillingen, og kan han tenke seg å gå nærmere
inn i den og vurdere en bedre samordning?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg har redegjort for hvordan ansvarsfordelingen
og også koordineringsansvaret er utformet i de ordninger
vi har for henholdsvis redningstjenesten og luftambulansetjenesten.
Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at det i praksis finnes
eksempler på dårlig samordning, selv om intensjonene
og retningslinjene skulle være de beste.
Mitt svar på representanten Ballos
tilleggsspørsmål er at vi nå har to offentlige
utredninger til behandling. Det er NOU 1998:8 Luftambulansetjenesten
i Norge, som nettopp har vært på høring,
og NOU 1997:3 Om Redningshelikoptertjenesten, som er justisministerens
ansvar. Det vil gi en anledning til å gjennomdrøfte
de spørsmål som representanten Ballo reiste. Når
jeg ikke gikk lenger i mitt svar enn jeg gjorde, var det nettopp
av respekt for den prosessen som vi har foran oss knyttet til disse
utredningene, som jeg regner med vil bli forelagt Stortinget på en
egnet måte.