Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg har følgende spørsmål til
helseministeren:
«I sosialkomiteens Innst. S. nr. 231
(1995-96) til St.meld. nr. 16 (1995-96), «Erfaringer med
lov om svangerskapsavbrudd m.v.», uttrykte komiteflertallet
at kvinnene ved et abortinngrep burde stilles overfor valget mellom kirurgisk
og medisinsk abort ved at også en abortpille kan gis ved
sykehus som alternativ til det kirurgiske inngrepet. I dag gis dette
tilbudet svært få steder, slik at abortsøkende
kvinner i liten grad kan velge.
Vil statsråden se til at tilbudet
blir landsdekkende?»
Statsråd Dagfinn Høybråten: I spørretimen den 11. februar
i fjor besvarte jeg spørsmål med omtrent samme
innhold som det spørsmålet representanten Olav
Gunnar Ballo her stiller. I mitt svar den gang gjorde jeg rede for holdningen
til abortpillen og hvilke muligheter norske kvinner har til å benytte
den. Svaret jeg gav den gang, er gyldig også i dag.
Abortpillen er ikke i ordinær handel.
Likevel kan pillen i praksis sies å være tilgjengelig
over hele landet. Et vilkår for å kunne benytte
pillen fremfor kirurgisk inngrep er at avdelingsoverlege, eventuelt
seksjonsoverlege, ved det aktuelle sykehuset søker Statens
legemiddelkontroll om såkalt godkjenningsfritak. Det er
en faglig vurdering som ligger til grunn for søknaden.
Normalt blir søknader om godkjenningsfritak avgjort i løpet
av to uker. Rekvirerende lege har et særlig ansvar for å se
til at legemidler gitt etter godkjenningsfritak, tilfredsstiller
de krav til kvalitet, sikkerhet og effekt man normalt stiller til legemidler.
Innvilgelse av godkjenningsfritak gir anledning
til å benytte pillen i en nærmere avgrenset periode.
Deretter blir det opp til den enkelte sykehuslege å vurdere
hvorvidt bruk av det aktuelle preparatet er den behandlingsform
som den enkelte pasient vil være best tjent med.
De fleste av landets sykehus har til nå ikke
tatt i bruk pillen. Blant de sykehus som benytter pillen, varierer omfanget
av bruken sterkt. Dette kan ha sammenheng med at produsenten har
hatt problemer med å dekke etterspørselen i 1998,
og at sykehusene av den grunn ikke har kunnet bruke pillen i tiltenkt
omfang. Jeg har fått opplyst at leveringssituasjonen ventelig
vil bli bedre i 1999. Et noe svakt omfang av bruken av pillen kan
også ha sammenheng med at svangerskapsavbrudd ved bruk av
medikamenter er en ny metode i Norge og dermed ikke fremstår
som et nærliggende alternativ til kirurgisk inngrep. Det
er først i løpet av det siste året at
pillen er blitt prøvd ut ved norske sykehus. Haukeland
sykehus i Bergen var først ute. De fikk levert sine første
piller i april 1998, og anser nå at pillen kan gå inn
som en del av sitt medisinske tilbud.
Abortloven § 3 slår
fast at inngrep som utføres før 12. svangerskapsuke,
kun kan utføres i sykehus eller andre helseinstitusjoner
som fylkeslegen har godkjent til dette. Loven skiller ikke mellom
kirurgisk inngrep og medikamentelt indusert svangerskapsavbrudd.
Jeg anser forvaltningens håndtering
av denne saken å være i tråd med Stortingets
behandling av disse spørsmål, jf. Innst. S. nr.
197 for 1988-89 og Innst. S. nr. 231 for 1995-96. Sykehusene må gjøre
en faglig vurdering av om de skal benytte abortpillen som et alternativ
til kirurgisk inngrep. Sykehusene må selv vurdere om de
er klare til å ta i bruk pillen og om de derfor skal søke
om godkjenningsfritak.
Olav Gunnar Ballo (SV): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfattet at statsråden mener at situasjonen i dag
er sidestilt med situasjonen for et år siden og at man derfor
ikke skal gi noe annet svar. Men i forhold til for et år
siden er det en vesensforskjell, fordi man nå nettopp høster
erfaringer med bruk av abortpillen som et alternativ til kirurgisk
inngrep.
Så vidt jeg er kjent med, er det seks
land i verden – og det vil komme nye land til – der
man har prøvd ut denne pillen, og det begynner å bli
et rikelig erfaringsmateriale. Fagfolk beskriver det slik, eksempelvis
Ole-Erik Iversen, som er professor og spesialist ved Haukeland sykehus,
at behandlingen med medikamenter er sikrere og mer skånsom
og enklere for kvinnen. Det beskrives også at av de kvinner
som har valgt metoden, vil 85 pst. anbefale den. Det betyr at man
står overfor en type behandling som gir mindre komplikasjoner,
er mindre risikofylt og som er å foretrekke.
Ser ikke statsråden det som tjenlig,
også ut fra Stortingets vedtak, at man da får
et bedre tilbud enn det som er i dag?
Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg anser det for å være
en oppfølging av Stortingets behandling at forvaltningen
faktisk innvilger de godkjenningsfritak som det blir søkt
om, når kriteriene for slike godkjenningfritak foreligger.
I den grad leveringssituasjonen for disse medikamentene
har vært en begrensende faktor, har jeg fått opplyst
at det ventelig vil bli bedre i 1999.
Men det må være slik også her
at det er ansvarlig lege som med utgangspunkt i tilgjengelige behandlingsmuligheter
på det aktuelle sykehus, ut fra forsvarlighetskriterier
og i samråd med pasienten, vurderer hvilken behandlingsmetode
som er riktig å anvende.
Jeg antar at med de erfaringer man etter hvert
vinner, så vil flere sykehus ta denne pillen i bruk. Jeg
er enig med representanten Ballo i at i den grad dette er en mer skånsom
og bedre metode, kan det skje.