Bent Hegna (A): Jeg skal stille olje- og energiministeren
følgende spørsmål:
«De siste årene har vi i
Norge vært avhengig av kraftimport fra utlandet. Det er
vedtatt å legge tre nye kabler til kontinentet som skal
komme i drift fra år 2001 og år 2004. På grunn
av EUs eldirektiv er det fra flere hold uttrykt tvil om hvorvidt
disse kabelforbindelsene blir realisert.
Hva er statsrådens vurdering av dette,
og hva gjøres for å sikre at vi i framtiden ikke
får problemer med elforsyningen ved ekstreme værforhold
med sterk kulde og lite nedbør?»
Statsråd Marit Arnstad: EUs direktiv for felles regler for det indre
elektrisitetsmarkedet ble vedtatt av EU i desember 1996. Siden direktivet
er relatert til det indre markedet, er det også EØS-relevant.
Det forventes en EØS-komitebeslutning om direktivet våren
1999. Direktivet stiller krav til det enkelte land om en gradvis åpning av
markedet over en seksårsperiode fram til 2003. Fra norsk
side har direktivet blitt grundig vurdert opp mot de rammene som
vi har etablert for elektrisitetsmarkedet i Norge. Det gjelder også for
den måten myndighetene har tilrettelagt utenlandshandelen
på, bl.a. gjennom de kraftutvekslingsavtaler for sjøkabler
som er fremforhandlet mellom kommersielle aktører.
Fra norsk side er det i våre samtaler
med EU-kommisjonen om eldirektivet lagt vekt på at kraftutvekslingsavtalene
er basert på langsiktige avtaler som tilrettelegger for
handel, samtidig som det tas allmenne hensyn til miljø og
energiforsyningssikkerhet. Det har fremkommet gjennom våre
kontakter med EU-kommisjonen at de deler vårt syn på at
eldirektivet ikke påvirker gyldigheten av eksisterende
og inngåtte avtaler. Kraftutvekslingsavtalene vurderes
derfor som robuste i forhold til EUs eldirektiv, og direktivet
bør ikke være til hinder for realisering av avtalene.
For partene på norsk side er det en forutsetning at avtalene
er i samsvar med eldirektivet siden kablene påfører
selskapene betydelige forpliktelser ved de omfattende investeringene
som skal gjøres.
Vi har tidligere overfor Stortinget gjennom
den informasjon som har vært oversendt, også bemerket
at det norske og det norsk-svenske kraftmarked er kommet lenger
i retning av markedsåpning enn det som er minstekravet
i EUs direktiv. Fra norsk side anses det derfor ikke å være
behov for tilpassing av det norske systemet ved en innlemmelse av
direktivet i EØS-avtalen.
Når det gjelder spørsmål
som vedrører den framtidige kraftbalansen i en situasjon
med ekstreme værforhold, enten det er kulde eller lite
nedbør osv., vil jeg vise til det arbeid som nå pågår
med en stortingsmelding om energipolitikken. Stortingsmeldingen
er en naturlig oppfølging av hovedtemaene for energiutvalget,
som avleverte sin rapport om den fremtidige kraftbalansen i fjor
sommer. Jeg vil komme tilbake med en helhetlig vurdering både av
forsyningssikkerhetsspørsmålet og de muligheter
vi har for å styrke kraftbalansen, i stortingsmeldingen
om energipolitikken.
Bent Hegna (A): Jeg vil takke statsråden for svaret.
Det som gjør at lyset ikke går
i Norge, er at vi har muligheter til å importere. Det vi
importerer, er kullkraft. Vi har basert kraftforsyningen i Norge
på nye kabelforbindelser, og usikkerheten som er skapt
omkring disse nye kablene, bør absolutt gi grunn til bekymring.
Hvordan liberaliseringen av markedet på kontinentet vil
påvirke dette, er usikkert. Men saken er at det er skapt tvil
om hvordan de som skal levere strøm fra kontinentet, vil
forholde seg til denne avtalen. Er det garantert at Norge vil kunne
importere så store mengder som vi har behov for, gjennom
de avtalene som er inngått?
Statsråd Marit Arnstad: Så langt som det er mulig, har en
fra norsk side prøvd å få avklart det
spørsmålet i samtaler med EU og EU-kommisjonen.
Vi mener at det er grunn til å vurdere kraftutvekslingsavtalene
som robuste i forhold til det direktiv som nå foreligger,
og at direktivet ikke bør være til noe hinder
for realisering av de langsiktige avtalene.
For øvrig har vi over mange år
hatt en kraftutveksling mellom Norge og Danmark, og vi har i dag
et nordisk marked for utveksling av kraft. Det har gått
litt begge veier. Tidligere har det vært eksport av kraft
fra Norge, og de tre siste årene har det vært
import av kraft til Norge. Jeg tror at situasjonen i Norge
de tre siste årene aktualiserer spørsmålet
om en forsyningssikkerhet. Jeg tror ikke man i årene framover
kan basere seg på å ha en forsyningssikkerhet
gjennom en overkapasitet i det norske systemet, men at man må ha
en ordning, som kan sikre tørrår eller perioder
med ekstreme kuldeperioder.