Bent Hegna (A): Jeg skal få stille nok et spørsmål
til olje- og energiministeren:
«Norge har som målsetting å være
selvforsynt med elektrisk kraft. De tre siste årene har
vi vært avhengig av import. I fjor importerte vi så mye
som 3,6 TWh strøm fra kontinentet. Forbruket vokser år
for år, mens produksjonen av elkraft ikke økes
tilsvarende.
Hva gjør Regjeringen for at vi skal
oppnå målsettingen om selvforsyning?»
Statsråd Marit Arnstad: Det er Regjeringens mål at en både
kan styrke arbeidet for å utvikle nye fornybare energikilder,
samtidig som en også er nødt til å gjøre
et arbeid for å redusere forbruket av elektrisitet i Norge. Det
er et arbeid som allerede er i gang. I løpet av den tiden
som Regjeringen har sittet, har bevilgningene over statsbudsjettet
blitt økt til 248 mill. kr når
det gjelder satsing på disse områdene. Det er
en økning på 75 mill. kr bare
i løpet av ett og et halvt år. Det er i tillegg
gitt lettelser i rammevilkårene for nye fornybare energikilder.
Det er gjort bl.a. gjennom et fritak for investeringsavgift på 7 pst.
for vindkraft, bioenergi, varmepumper, solenergi, mini- og mikrokraftverk
og fjernvarmesystemer. For vindkraft er det også gitt en
produksjonsstøtte som tilsvarer en halv elavgift. Alle
disse tiltakene kan bidra til å bedre energi- og kraftbalansen.
Nye fornybare energikilder kan få styrket sin konkurranseevne,
samtidig som tiltakene også kan bidra til å begrense
veksten i elektrisitetsforbruket.
Regjeringen vil for øvrig i løpet
av våren legge fram en stortingsmelding om energipolitikken.
I den stortingsmeldingen vil jeg komme tilbake med en helhetlig
vurdering av de mulighetene vi har for å styrke kraftbalansen.
Bent Hegna (A): Det som er saken, er at dette problemet er
nokså akutt. For noen uker siden gikk det ut retningslinjer
til kraftverkene om at de skulle bytte over fra elkjeler til oljekjeler
der det var mulig, for at ikke systemet skulle bryte sammen.
Når statsråden kommer inn
på dette at nye fornybare energikilder, som f.eks. vindkraft
og bioenergi, er fritatt for investeringsavgift osv., er det ting
som kan virke på lang sikt og som er relativt marginalt.
Det er ikke noe som vil løse dette problemet, som er nokså akutt.
Statsråden sa i sitt forrige svar
at vi ikke kunne ha overkapasitet i det norske systemet. Betyr
det at statsråden da går bort fra målet
om å ha selvforsyning i Norge?
Statsråd Marit Arnstad: La meg først få understreke
når det gjelder det representanten Hegna nevner om det
som har skjedd tidligere i vinter, at det er en naturlig del av
det systemansvar som Statnett har, dvs. det ansvaret de har for å sikre
tilstrekkelig forsyning av elektrisitet til enhver tid. Det betyr
at på ekstremt kalde dager, som vi har hatt et par av i
vinter, har Statnett et ansvar for å ta ut de reservene
som en kan ta ut i markedet, for å sikre at alle får
den strømmen de skal ha.
Når det gjelder energipolitikken og
tilgangen på produksjonssiden for øvrig, har vi
i Norge levd i en nokså begunstiget situasjon i den forstand
at vi har hatt et system med så mye vannkraft at det har
vært overdimensjonert. Vi har ikke til enhver tid hatt
behov for å diskutere de knapphetsdagene en kan ha i løpet
av en kald vinter. Nå må vi forberede oss på en økt
grad av diskusjon omkring forsyningssikkerhet. Det syns jeg er viktig.
Det gjelder for oss å få dekket opp de dagene
og periodene i året da det er viktigst. Men jeg tror at
vi skal gjøre det gjennom en fornuftig debatt om forsyningssikkerhet
og ikke i en debatt om hvilken energipolitisk kurs en bør ha.