Ågot Valle (SV): Jeg har følgende spørsmål
til barne- og familieministeren:
«En undersøkelse fra forskningsstiftelsen
Fafo viser at innvandrerfamilier gjerne vil ha barnehageplass til
barna sine. Men ofte får de ikke plass, eller plassen er
for dyr. Når vi vet at barnehagen er en viktig arena for
integrering i det norske samfunnet, er dette bekymringsfullt.
Hva vil statsråden gjøre
for at flere barn med flerkulturell bakgrunn kan få barnehageplass
til en overkommelig pris?»
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Integrering av born frå etniske minoritetsgrupper
er ei høgt prioritert oppgåve for Regjeringa.
I den samanhengen er barnehage eit sentralt verkemiddel. Regjeringa
si målsetting om full barnehagedekning til alle som ynskjer
det, står fast. Dette gjeld sjølvsagt alle born – uavhengig
av etnisk bakgrunn.
Barne- og familiedepartementet har i lang tid
arbeidd med ulike tiltak for å betre integreringa av born
med innvandrarbakgrunn i barnehagane. Fafo-undersøkinga
som spørsmålet refererer til, er ei undersøking
departementet sjølv har tatt initiativ til for å kartlegga
innvandrarforeldre sitt syn på og haldningar til bruk av
barnehage. Undersøkinga gir departementet viktig kunnskap
for å vurdere nye tiltak som kan auke bruken av barnehagar
i desse gruppene. Det er fyrste gongen ei slik undersøking
er gjennomført blant etniske minoritetar.
Konklusjonane i undersøkinga tyder
m.a. på at avslag på søknad og høg
pris er årsaker til at innvandrarforeldre ikkje brukar
barnehage i like stor grad som dei etnisk norske.
Barnehageplass til alle kan ein berre oppnå ved
auka etablering av barnehageplassar – og barnehageplassar som
i større grad er tilpassa brukarane sine behov. Hausten
1998 sette departementet i gang eit treårig prosjekt i bydel
Gamle Oslo med gratis korttidsplass i barnehagar for alle 5-åringar.
Formålet med prosjektet er m.a. å sjå om
gratis barnehagetilbod vil føra til auka deltaking blant
innvandrarbarn, og om dette i sin tur vil betre språkopplæringa
deira.
Det er eit mål å gi etniske
minoritetar god informasjon om kva slags tenester kommunar og bydelar
kan gi tilbod om. Fafo-undersøkinga tyder på at
dei etniske minoritetane saknar betre tilrettelagd informasjon om
kva eit barnehagetilbod inneber og kva slags tilbod som eksisterer. Her
har både sentrale og lokale styresmakter ei utfordring.
Undersøkinga frå Fafo syner
at den viktigaste årsaka til at innvandrarforeldre ynskjer
barnehageplass, er at borna deira skal lære norsk. Behovet
for tilsyn er ikkje den utslagsgjevande faktoren for bruk av barnehage
hos innvandrarfamiliar, slik det er hos mange av dei etnisk norske
familiane. Det blir difor viktig å tilpassa barnehagetilbodet
til innvandrarfamiliane sine behov. Ulike typar korttidsbarnehage
og open barnehage er gode løysingar og blir ofte nytta
av innvandrarfamiliar. Desse tilboda har òg ein lågare
pris.
Prosjektet i bydel Gamle Oslo er ei viktig
satsing for Barne- og familiedepartementet dei neste tre åra
med omsyn til etniske minoritetar og bruk av barnehage. Prosjektet
vil gi erfaringar som andre kommunar kan dra nytte av. Samstundes
vil sentrale og lokale styresmakter få kunnskap om kva
for verkemiddel som må til for å auke andelen
av born med innvandrarbakgrunn i barnehagane.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg oppfatter det sånn
at vi er enige om at barnehagene er en veldig viktig arena for integrering
av unger med flerkulturell bakgrunn, for at de skal lære
norsk, lære om det norske samfunnet, og det er også foreldrene
veldig opptatt av.
Nå er det sånn at for å sikre
alle barn tilgang til barnehage – og jeg går ut
fra at statsråden er enig i at her må vi ikke
bare skape særordninger, men sikre plass til alle barn – er
det nødvendig med to ting: økt barnehageutbygging
og lavere pris. Og da vil jeg gjerne spørre om statsråden
kan tenke seg å vurdere en ordning med gratis kjernetid
på f.eks. fire timer, slik at barnehagene kan være
et reelt alternativ også for foreldre som har dårlig økonomi.
Det er jo noe av dette denne ordninga i Oslo øst handler
om.
Mitt neste spørsmål: Barnehageutbygginga
har stoppa opp – det er et faktum. Hva vil statsråden
gjøre for å få fortgang i barnehageutbyggingen?
Statsråd Valgerd Svarstad Haugland: Fyrst vil eg gripa fatt i den siste påstanden
frå representanten om at barnehageutbygginga har stoppa
opp. Det er ikkje sant. Eg skal òg svara på eit
anna spørsmål om dette seinare i dag. Barnehageutbygginga
har ikkje stoppa opp. Vi klarte ikkje i fjor å bygga så mange
plassar som vi hadde håpt, men det er absolutt ikkje snakk
om nokon stopp når det gjeld å bygga nye. Det
håper eg heller ikkje det vil vera i framtida, for vi treng
framleis ein del nye barnehageplassar.
Når det gjeld spørsmålet
om eg kan tenkja meg å vurdera gratis kjernetid, er jo
det i aller høgste grad snakk om økonomi, kor
mykje det vil kosta. Vi skal frå Regjeringa si side legga
fram ei stortingsmelding om barnehagane i vår, der vi vil
ta opp mange ulike sider ved barnehageproblematikken både
i forhold til private og offentlege barnehagar, i forhold til prisnivå osv.
Eg kan sjølvsagt ikkje i dag lova representanten at vi
der vil gå inn for gratis kjernetid, men eg er einig i
at barnehagar er eit godt verkemiddel òg for integrering,
og eg trur at prosjektet i Oslo, der dei har gratis tilbod,
vil gi oss nyttig informasjon, i forhold til kva vi skal gjera for å få betre integrering
av born frå andre etniske minoritetar.