Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til fiskeriministeren:
«Selbestanden er økt til et faretruende nivå. Forskere viser til at selens konsum av fisk i Østisen og Vestisen ligger på godt over 2 mill. tonn årlig. I tillegg er hvalens fiskekonsum høyt. Russiske myndigheter anslår at bestanden i Østisen er 3,5 ganger større enn tidligere antatt, og er nå oppe på ca. 2,2 mill. dyr, med en årlig tilvekst på vel 300 000 dyr. Av de siste års fangstkvoter av sel og klappmyss på norsk og russisk side er bare en liten del tatt ut. Fra flere hold blir det hevdet at dagens misforhold i beskatning vil få skjebnesvangre konsekvenser. Samtidig ser vi en faretruende utvikling av torskestammen, hvor kvotene neste år kan komme ned på et historisk lavt nivå.
Hva vil statsråden gjøre for å øke uttaket av sel og klappmyss i Øst- og Vestisen og få til en langsiktig beskatning av selbestanden?»

Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens avgjerd nr. 172/1999 av 26. november 1999 om endring av protokoll 31 i EØS-avtala om EFTA-statane si deltaking i den andre fasen av EU-handlingsprogrammet Leonardo da Vinci for yrkesretta opplæring (2000-2006) ((Innst. S. nr. 97 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 31 (1999-2000)))

Interpellasjon fra representanten Petter Løvik til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Ei ny gransking, omtalt i Dagsavisen 16. januar 2000, viser at norsk skule gir dei evnerike» – (presidenten leste her «evneveike»)– «elevane svært dårleg oppfølging. Med dei sterkt aukande krava til kvalitet og god kunnskap som samfunnet stiller, er denne dårlege oppfølginga svært uheldig både for den einskilde eleven og for samfunnet.
Kva vil statsråden gjere for å sikre desse elevane ei meir tilpassa opplæring og betre oppfølging?»

Interpellasjon fra representanten Grete Knudsen til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Skolefaget KRL (kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering) er skjørt, og faget er blitt møtt med til dels stor skepsis, særlig blant minoritetsgrupper. Faget skal gjennomgå en evaluering, og statsråden har gitt evalueringsansvaret til Norsk Lærerakademi. Det er videre kjent at departementet har henvendt seg til Menighetsfakultetet, med sikte på å gi institusjonen en knutepunktfunksjon for faget. Statsråden har altså foretatt to beslutninger som kan vise et mønster og en uheldig signaleffekt overfor minoritetene. Det er først og fremst de statlige høgskolene som har ansvar for å utdanne allmennlærere som skal betjene faget. De har et særskilt ansvar for å sørge for bredde i sin fagkompetanse.
Hvorfor vil ikke statsråden behandle dette faget på samme måte som andre fag, og gi ansvaret for å videreutvikle faget til en/flere av de statlige høgskolene?»