Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at følgende regjeringsmedlemmer
vil møte til muntlig spørretime:
De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede,
og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte ønsker å stille
hovedspørsmål, bes reise seg. –
Vi starter da med første hovedspørsmål,
fra representanten Einar Steensnæs.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg vil gjerne stille et spørsmål
til arbeids- og administrasjonsministeren.
Arbeiderpartiet og sentrumspartiene stod sammen
i Stortinget like før jul da den nye innleieloven ble vedtatt. Formuleringene
i loven, som disse partiene ble enige om, er glassklare. De betyr
i korthet at bedriftene kan leie inn så mange arbeidstakere
de vil, i inntil ett år, uten begrensninger.
Men i ettertid er det oppstått en
rar diskusjon om forståelsen av loven som jeg mener det
ikke er grunnlag for. Til Dagens Næringsliv sier arbeids-
og administrasjonsministeren:
«Jeg
vil jobbe for at tolkningen av loven blir i tråd med LOs
syn.»
Bør ikke statsråden heller
arbeide for at tolkningen av loven blir i tråd med Stortingets
syn, og med det som faktisk er formulert i loven?
Statsråd Jørgen Kosmo: Selvsagt skal praktisering av loven være
i overensstemmelse med de vedtak og fortolkninger som Stortinget
som lovgivende myndighet har gjort. Til grunn for de lovendringer
som ble vedtatt av Stortinget, lå et ganske omfattende
kompromiss blant organisasjonene både på arbeidsgiversiden
og arbeidstakersiden i Norge. Jeg har registrert at det er uenighet
når det gjelder fortolkningen av når drøftingsplikt
kontra avtaleplikt med de ansattes tillitsvalgte inntreffer. Vi
vil derfor sørge for at spørsmålet blir
forelagt den lovgivende myndighet i forhold til hvordan loven skal
være å forstå, og også hvordan
denne i fremtiden skal praktiseres, om det er nødvendig å foreslå konkrete
lovendringer for at loven skal være i overensstemmelse
med det som synes å ha vært stortingsflertallets
begrunnelse for vedtaket. Det får vi komme tilbake til.
Einar Steensnæs (KrF): Jeg takker statsråden for svaret
og synes for så vidt det er ryddig at statsråden kommer
tilbake til Stortinget dersom han for sin del mener at det er tvil
om formuleringene. Etter min vurdering er det overhodet ikke noen
tvil, lovens formuleringer er glassklare. Jeg ville bare opplyse
statsråden om at dersom han legger en annen forståelse
til grunn enn det som lovens faktiske formulering er, vil det ikke
være flertall i Stortinget for den endring han så vil
søke.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg registrerer at representanten Steensnæs
og tidligere stortingsrepresentant Sylvia Brustad har ulik oppfatning
om hva som lå til grunn for det kompromisset som førte
til det vedtaket. Det er ingen annen måte å få klarhet
i dette spørsmålet på enn at spørsmålet
forelegges Stortinget på nytt.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Inge Lønning (H): Jeg har et spørsmål til
næringsministeren.
I Aftenposten for 18. mars d.å. stod
det et oppslag med følgende ordlyd:
«Næringsminister
Grete Knudsen blir sjef for et nytt superdepartement for både
næring, handel, forskning, IT og telekommunikasjon.»
Samme dag brakte Dagens Næringsliv
samme nyhet under overskriften «Superminister på børs».
Mitt spørsmål dreier seg
om hvorledes ansvaret for forskningspolitikken i dette land skal
ivaretas under den nye regjering. Mer presist: Hvor skal ansvaret
for Norges forskningsråd og ansvaret for koordinering av
Regjeringens forskningspolitikk på tvers av departementer,
som hittil har ligget hos kirke-, utdannings- og forskningsministeren,
ligge i fremtiden?
Statsråd Grete Knudsen: Nå forutsetter jeg at hvordan man
organiserer Regjeringens arbeid, ligger til Regjeringen, men det
er helt riktig at i forbindelse med regjeringserklæringen
og i de uttalelsene som senere kom fra statsminister Stoltenberg,
ble det opplyst at mer forskning skal overføres
til Nærings- og handelsdepartementet. Bakgrunnen for dette
er at vi må knytte forskningen langt tettere opp til bedriftene,
fordi det i realiteten er den næringsrettede forskningen
det står dårligst til med. Hvordan dette vil bli
seende ut, er det nå i gang et arbeid med under ledelse
av Statsministerens kontor.
Inge Lønning (H): Jeg er oppmerksom på at den interne
organisering av Regjeringens arbeid er Regjeringens suverene ansvarsområde,
som Stortinget ikke har noe med. Det bemerkelsesverdige denne gang
er imidlertid at man ved Regjeringens tiltredelse har annonsert
en ganske radikal endring, samtidig som det nå er gått
tre uker uten at det er kommet noen nærmere informasjon om
hvorledes denne nye ansvarsdeling skal se ut. Jeg har registrert
at det råder betydelig uro i Forsknings-Norge fordi det
er skapt uklarhet omkring dette, og etter mitt skjønn er
det meget sterkt ønskelig at både Stortinget og Forsknings-Norge
snart får beskjed om hvorledes ansvarsforholdene i fremtiden
skal være.
Statsråd Grete Knudsen: Jeg kan love representanten at det hurtig
skal avklares, og for øvrig vil Regjeringen selvsagt følge
opp den offensiven som et samlet storting har gått inn
for, nemlig å løfte frem forskningen på en
annen måte enn tidligere.
Presidenten: Presidenten er noe i tvil om behovet
for oppfølgingsspørsmål, men Petter Løvik
skal få ordet.
Petter Løvik (H): Frå Høgre si side har vi
stadig peika på kor viktig det er å få ein
sterk auke i forskinga, og no skal delar av dette ligge til statsråd
Knudsens departement.
Eg har eit par små spørsmål
om dette. Det eine er: Kan vi vente at Regjeringa i revidert nasjonalbudsjett
vil legge fram ein forpliktande og konkret opptrappingsplan for
norsk forsking framover, og at denne blir følgd opp med
løyvingar? Vi har nemleg litt forskjellige erfaringar med
dei forpliktingane som har vore tidlegare.
Det andre har tilknyting til sjølve
organiseringa. Som representanten Lønning er eg litt forundra
over at dette ikkje er avklara, sjølv om det er Regjeringa
sitt område å avklare korleis dette skal organiserast.
Men kan det vere aktuelt at koordineringa, altså forskingsavdelinga
i Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, blir overført
til Næringsdepartementet? Er det eit av dei alternativa
som ein jobbar med?
Statsråd Grete Knudsen: Deler av næringsforskningen ligger
jo allerede i Næringsdepartementet. Nærings- og
handelsdepartementet er en meget stor bidragsyter til det nåværende
Forskningsrådet, som også ivaretar grunnforskningen – et
område som Stortinget har vært klar på må økes,
og spesielt må universitetenes rolle når det gjelder
grunnforskningen, styrkes.
Når det gjelder selve oppfølgingen
av næringspolitikken, er Hervik-utvalgets innstilling nå ute
til høring, og vi forsøker å presse det
frem slik at vi så snart som mulig kan legge det frem som
egen sak for Stortinget. Hva vi klarer å bli ferdige med
av det til revidert nasjonalbudsjett, er det vanskelig å si
akkurat nå.
Presidenten: Øystein Hedstrøm – til
oppfølgingsspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): I går informerte Torger Reve, rektor
ved Handelshøyskolen BI, om prosjektet som han er leder
for – «Et verdiskapende Norge». Han konstaterte
at vi lå dårligst an i Europa når det
gjaldt produktivitetsvekst, og også lavt når det
gjaldt innovasjon. Han kom inn på nettopp dette med forskning
og utvikling i norsk næringsliv, og han sa at våre
naboland ligger langt foran oss. Han presiserte at det er spesielt
innenfor høyteknologiområdene Norge bør
satse.
Ønsker statsråden å følge
dette opp når man nå skal intensivere forskning
og utvikling, og spesielt satse på næringsklynger
innenfor høyteknologiområdene?
Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det er ja. Stortinget har
jo tatt ut informasjonsteknologi som ett viktig område
for forskning.
Men det som også kom frem i den rapporten
som Reve presenterte i går, er nettopp at vi har for lite
kunnskapsinnhold i våre produkter, og at det er for dårlig
kobling mellom forskningsmiljøene og næringslivet.
Det må vi ta ad notam, og gjøre alvor av å få forskningsresultatene
ut i bedriftene. Der henger Norge sørgelig etter.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Per Sandberg (Frp): Jeg vil gjerne få stille arbeids- og
administrasjonsministeren et spørsmål.
Jeg har først og fremst i diverse
avisartikler i det siste registrert med glede statsrådens ønske
om å rydde opp og øke effektiviteten i offentlig
sektor. Det statsråden indirekte sier, er vel det som Fremskrittspartiet
i lang tid har sagt – og delvis blitt kritisert for – nemlig
at folk ikke lenger vil finne seg i å bli styrt i sitt
valg av velferdsgoder.
Det er vanskelig å se at Arbeiderpartiet
skal ha noen slags troverdighet i denne målsettingen. Derfor
kunne det være interessant å spørre statsråden
hva slags fremdrift han har i tankene med hensyn til å få gjennomført
en sånn effektivisering. Skal det igjen nedsettes en rekke byråkratiske
utvalg over flere år for å skape enda flere utredninger
uten konkrete tiltak, eller kommer statsråden nå med
egne konkrete forslag?
Statsråd Jørgen Kosmo: Et program for og en ambisjon om en fornyelse
av offentlig sektor vil måtte berøre mange områder
og medføre mange enkeltvedtak rundt omkring i Kommune-Norge,
i staten, i ulike direktorater, og en del prinsipielle vedtak som
må fattes av Stortinget.
Jeg tror at skal vi få dette til,
er vi nødt til å innse at vi fra statens side
må la være å styre så mye av
regler og forordninger. Men noen av disse reglene er hjemlet i lov. Det
betyr en lovgivningsprosess der man trekker inn Stortinget for å få til
forenklinger og større muligheter for tilrettelegging av
et tilbud som er tilpasset folks behov.
På den andre siden er det enkeltting
som kan iverksettes. Man kan bygge videre på det programmet
som er lagt i forbindelse med offentlige servicekontorer, styrke
dem og ta noen initiativ sentralt for å få de
ulike etatene til å ta dette på alvor. Det er
ting som kan gjøres forholdsvis raskt med prioriteringer.
Det er klart at vi forbereder i Regjeringen både de kortsiktige
og de langsiktige grep som skal tas på dette området,
og i den grad det er nødvendig å skaffe politisk
aksept – det tror jeg er nødvendig, for dette
betinger også at dette hus er villig til å tenke
nytt i forhold til måten man normalt detaljstyrer en del av
Kommune-Norge på – er det en del prinsipielle
debatter og beslutninger som også må tas i Stortinget.
Vi må da selvsagt bruke den tiden det tar å forberede
dette som skikkelige saker som gir grunnlag for prinsipielle diskusjoner.
Per Sandberg (Frp): Jeg takker for svaret.
Jeg registrerer at jeg mottar et godt innpakket
svar – jeg kan vel kanskje ikke forvente noe annet heller,
nå. Men jeg prøver meg på en annen spørsmålsvinkling.
Arbeiderpartiet presenterte i går
en ny debattbok om fremtidens sosialdemokrati. Her skriver Tom Therkildsen,
en av statsminister Stoltenbergs fremste rådgivere i tidligere
regjeringer, at han er
«lei
av alle dem som sier vi må stanse utviklingen og tenke
helt annerledes».
Ifølge Aftenposten i går
tar han også et sterkt oppgjør med dem i Arbeiderpartiet
som snakker med forakt om markedet.
«Vi
må bruke markedet aktivt for å skape nye løsninger
og å sikre effektiv ressursbruk.»
Videre sier han:
«Vi
må få en politikk som åpner for mer mangfold og
mer valgfrihet. Vi må se positivt på folks ønske
om mangfold.»
Dette er jo som å høre Fremskrittspartiets
programerklæringer. Mitt spørsmål
er: Er dette også statsrådens vyer om nytenkning
og modernisering av offentlig sektor?
Statsråd Jørgen Kosmo: Arbeiderpartiet har hatt en rekke utredningsgrupper
i gang for å kaste fram emner og diskusjonstemaer som er
nødvendige for at man på landsmøtet til
høsten skal kunne fatte beslutninger av betydning for fremtiden.
Dette vil bli et meget viktig landsmøte, ikke bare for
Det norske arbeiderparti, men for fremtiden, for utviklingen, ikke
bare i norsk offentlig sektor, men i norsk samfunnsliv.
Jeg tror alle skal være glad for at
Arbeiderpartiet, som det ledende parti i dette landet, tar det arbeidet
så alvorlig at vi har en rekke utredningsgrupper i gang
som kaster fram ulike alternativer. Så er det landsmøtet
som skal fatte beslutninger om hva som skal være Arbeiderpartiets politikk,
og så skal vi invitere Stortinget til å følge
med oss på ferden.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Per
Roar Bredvold.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg ønsker å stille statsråden
et tilleggsspørsmål i forbindelse med statsrådens ønske
om å rydde opp og øke effektiviteten i offentlig
sektor.
I en artikkel i Vårt Land 31. mars
2000 sier statsråd Kosmo følgende:
«Det skal ikke være noen
ulempe å være innvandrer».
Dette er Fremskrittspartiet enig i. Ingen skal
forskjellsbehandles på grunn av rase, religion eller etnisk opprinnelse.
Men det jeg reagerer på i nevnte artikkel, er statsrådens
mål om å oppfylle Regjeringens ønske
om å gi mer makt til innvandrere. Det er allerede nedsatt
et utvalg som skal drive rekruttering av innvandrere til statlig sektor
samt hjelpe offentlige etater ved ansettelse av nettopp innvandrere.
Er ikke statsråden redd for at denne snillismen kan føre
galt av sted, når man så spesifikt går inn
for å hjelpe en gruppe til å få arbeid
innenfor statlig sektor, og enda mer spesifikt innenfor mellomlederstillinger?
Presidenten: Presidenten tror kanskje at dette
var litt utenom hovedspørsmålet.
Statsråd Jørgen Kosmo: Det er helt greit. Jeg kan godt svare på det.
Jeg tror at spørreren har et litt
gammeldags syn på hvordan vi skal utnytte den verdifulle
ressursen som ligger i alle de menneskene som kommer til dette landet,
og hvordan vi skal utvikle et fremtidens Norge som gjør
at vi skal kunne foreta de riktige beslutningene som tar hensyn
til hele landets befolkning, inkludert de med innvandrerbakgrunn.
For å få dette til tror jeg
at vi må gjøre et betydelig arbeid for å forsøke å rekruttere
folk med innvandrerbakgrunn i offentlig virksomhet. Det tror jeg
faktisk vil styrke våre muligheter i fremtiden til å kunne
fatte beslutninger som har positiv betydning for dette landets innbyggere.
En må slutte å dele innbyggerne i dette landet
opp i grupper. Man må prøve å se dette
som en helhet, og trekke veksler på de ressurser som fins.
Presidenten: Odd Einar Dørum – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg tillater meg å stille dette tilleggsspørsmålet
til statsråden:
Statsråden har stadfestet at han vil
holde fast på den tidligere regjeringens satsing på et
enklere Norge, på servicekontor og på åpenhet
i forvaltningen. Kan statsråden bekrefte at også arbeidet
med serviceerklæringer, som er helt nødvendig
for at borgerne skal føle trygghet for kvaliteten på offentlige
tjenester, også vil bli videreført?
Statsråd Jørgen Kosmo: Ja, det kan jeg bekrefte.
Presidenten: Ågot Valle – til oppfølgingsspørsmål.
Ågot Valle (SV): Jeg har et tilleggsspørsmål
til statsråden.
Vi i SV støtter fullt opp om statsrådens ønske
om å fornye offentlig sektor, for dermed å skape
tillit i forhold til offentlig sektor. Men vi har også utfordret
arbeiderpartiregjeringen om å parkere tanken om privatisering. Nå kommer
det ulike signaler om hva privatisering egentlig er i statsrådens øyne,
i hvert fall i Regjeringens øyne. Vi vil gjerne høre
om statsråden mener at konkurranseutsetting er det samme
som privatisering. Tar statsråden avstand fra økende
bruk av konkurranseutsetting? Ser ikke statsråden at konkurranseutsetting
fører til en oppsplitting av tjenester og dermed hindrer
folk i å samarbeide på tvers av forskjellige sektorer,
og at det også fører til byråkratisering?
Statsråd Jørgen Kosmo: Hvis enkelte forvaltningsnivåer som
vi har bestemt at skal ha ansvar for enkelte områder, kommer
til en demokratisk beslutning om at man på visse områder
kan tenke seg å løse en del oppgaver på en
annen måte enn det man gjorde tidligere, så skal
de selvsagt ha frihet til å fatte de beslutningene innenfor
demokratiets spilleregler.
Det foreligger ingen planer om noen storstilt
konkurranseutsetting av det som har vært betraktet som
offentlig virksomhet. Men i debatten som går framover mot Arbeiderpartiets
landsmøte, kastes det fram en hel masse ideer og tanker.
Det tror jeg er nødvendig, slik at vi får åpne
prosesser og åpne diskusjoner om hvordan vi skal løse
fremtidens utfordringer. Og så må vi hele tiden
ha som mål at vi skal ha et velferdstilbud som er så godt
tilpasset og så godt praktisert at det kommer brukerne
til gode.
Presidenten: Vidar Kleppe – til siste
oppfølgingsspørsmål.
Vidar Kleppe (Frp): Det er jo betryggende å høre
at arbeidet med offentlige servicekontor og gjennomgangen av offentlig
sektor skal videreføres av statsråd Kosmo og regjeringen
Stoltenberg. Men det som jeg og mitt parti, Fremskrittspartiet,
er litt opptatt av, er de mer konkrete og håndfaste tingene
som gir resultater. Selv om en må tenkte langsiktig, må en
også gjøre noen grep på kort sikt.
Mitt spørsmål til statsråd
Kosmo er: Når vil han starte arbeidet med å nedlegge
fylkeskommunen som et eget forvaltningsledd? Jeg har registrert
at statsråd Kosmo tok til orde for dette da han tidligere
var stortingsrepresentant. Kan jeg regne med at han vil sette fullt
trykk på dette fram mot behandlingen på landsmøtet
i Arbeiderpartiet, slik at vi kan få kuttet ut ett forvaltningsledd
i Norge, noe som vil gi store besparelser og fordele ansvaret mellom
kommunene og staten på en helt annen måte enn
i dag?
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg tror alle bør være interessert
i å gå inn i en fruktbar dialog om hvor mange
forvaltningsnivåer vi skal ha i Norge i fremtiden for å løse
de oppgavene vi skal løse overfor landets befolkning. I
Arbeiderpartiets siste regjeringsperiode ble det satt ned et oppgavefordelingsutvalg,
og i all anstendighet må vi vente til dette utvalget har
lagt fram sitt forslag, før vi begynner å diskutere
de enkelte oppgavene og deres plassering i de ulike forvaltningsnivåer.
Jeg tror representanten Kleppe kan føle
seg veldig trygg på at Arbeiderpartiets landsmøte
skal være i stand til å fatte noen beslutninger
om hvordan dette skal organiseres i fremtiden. Jeg bare råder
representanten Kleppe til å følge nøye
med.
Presidenten: Da går vi videre til neste
hovedspørsmål.
Morten Lund (Sp): Jeg har et spørsmål til nærings- og
IT-minister Grete Knudsen om norsk eierskap i Hydro Seafood.
Partileder Jagland etterlyste en strategi mot
bitvis salg av Norge. Nå ønsker man å selge
en kjempestor bit av Norge til et konsern som for tiden har hovedkontor
i Nederland, til tross for at det påstås at det
foreligger to like gode tilbud fra norske grupperinger. Det har
vært meget kraftige reaksjoner på dette her på Stortinget – tverrpolitisk.
Også innenfor næringen selv har det vært sterke
reaksjoner. En har sagt at dette er som om vi skulle ha solgt oljeressursene
i Norge til utlandet på 1970-tallet.
Hydro Seafood har fått vokse så sterkt
og har fått ta hånd om så store naturressurser
i tillit til at Hydro tenker norsk. Hva vil Regjeringen foreta seg
for å sikre norsk eierskap i Hydro Seafood og
opptre i samsvar med det som Jagland og andre sentrale arbeiderpartifolk
har sagt?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg forutsetter at Hydro, som det velrenommerte
konsern det er, ut fra sine strategiplaner har gjort sine vurderinger
og kommet til, ut fra de kjerneområdene de mener det er
riktig for konsernet å satse på, at de vil selge
ut en del, og at de samtidig har vurdert eventuelle kjøpere
ut fra deres kompetanse, deres evne til utvikling og deres evne
til forskning.
Men Regjeringens befatning med Hydros eventuelle salg
vil komme på det tidspunktet vi etter ervervsloven skal
gå gjennom hvorvidt alt har gått riktig for seg – om her
er slakt av bedriften, hvordan de ansatte har sett på hele
situasjonen osv. Det vil nok, etter at en eventuell avtale er inngått,
ta fra en til to måneder før det er en sak for
Regjeringen.
Morten Lund (Sp): Når en skal behandle denne saken
ut fra det lovverket vi har, både oppdrettslov og ervervslov,
går jeg ut fra at Regjeringen vil følge opp det som
nå er sagt om at Regjeringen skal være folkets
tjenere og lytte til folkets vilje. Det er stor uro rundt i landet når
det gjelder dette. Folk vil ikke at matproduksjonen langs kysten
vår skal kontrolleres av utenlandske konsern. De vil at
statlig eierskap skal være til fordel for Norge, og havbrukskompetansen
er altså utviklet her hos oss og skulle være til
vår fordel.
Regjeringen må etter min mening reagere
i denne saken. Hvis ikke, vil løpet være lagt
for utflagging av resten av næringen også.
Vi trenger stor lokal velvilje når
det gjelder havbruksnæringen og når det gjelder å frigi
nye lokaliteter i årene framover, for at næringen
skal bli så stor som vi tror den kan bli, og den lokale
velviljen tror jeg blir mindre hvis søknadene om lokaliteter
kommer fra London eller Zürich.
Er statsråden i tvil om hva folket
vil, og er folkets vilje fortsatt viktigst for Regjeringen?
Statsråd Grete Knudsen: Regjeringen vil gå gjennom de ulike
lovverkene som gjelder denne saken, når det blir en sak
for Regjeringen. Det kan være oppdrettsloven,
og det kan – når det gjelder det departementet
som jeg bestyrer – være lov om erverv. Men la
meg også samtidig si på et helt prinsipielt grunnlag
at Norge legger ikke opp til diskriminering av utenlandske kontra
norske selskaper.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Øystein Djupedal.
Øystein Djupedal (SV): Det er gjort kjent i dag at Hydro har inngått
en forpliktende salgsavtale med Nutreco, noe som betyr at denne
saken er kommet mye nærmere en behandling i Næringsdepartementet
enn den kanskje var for kort tid tilbake.
Jeg legger merke til at næringsministeren
legger vekt på Hydros strategiplaner, og det er jeg enig
i. Stortinget skal for så vidt ikke blande seg opp i Hydros
egne strategiplaner. Men det Stortinget og Regjeringen i høyeste grad
skal blande seg bort i, er strategiplanene for den nasjonen vi er
satt til å lede. Og når Hydro ønsker å selge en
så viktig bit av norsk næringsliv og norsk næringsvekst
uten at storting og regjering skal ha en mening om det, så er
det unnfallenhet.
Mitt spørsmål til næringsministeren
er da: Når nå Hydro ønsker å selge,
burde ikke den norske regjering ha vært langt mer aktiv,
også i kraft av sitt eierskap i Hydro, når det
gjelder å sørge for at ringvirkningene kommer
det norske samfunn og norske selskap til gode, og at dette ikke
bare selges ut til høystbydende, eller uansett selges ut
til et utenlandsk firma?
Statsråd Grete Knudsen: Staten har jo en del eierskap, og det er viktig
at vi følger opp prinsippene som ikke minst er nedfelt
fra denne sal om at de som styrer, skal styre, og at man gir dem
den romsligheten det er å vurdere ut fra sine egne strategiplaner.
Hvis man er misfornøyd med hva en
del av de statlige selskapene foretar seg, har vi anledning til
utskiftninger. Det er veldig viktig, slik jeg opplever det som næringsminister,
at man ikke involverer seg i de vurderingene som er gjort ved et
eventuelt salg, men at vi bruker det lovverket som vi skal bruke,
til å gjennomgå hvordan et eventuelt salg har
foregått.
Når det gjelder hele den marine siden,
har Stortinget nettopp vedtatt en kolossal opptrapping av forskning
og utvikling for å la nettopp det området vokse.
Presidenten: Odd Roger Enoksen – til
oppfølgingsspørsmål.
Odd Roger Enoksen (Sp): I den studien som ble presentert i går
om framtidig næringsutvikling i landet, er marin sektor
utpekt som nr. 1 – før olje og gass, før
maritim sektor og før IT-næringen som nr. 4. Det
betyr at vi her snakker om en av de aller viktigste næringene
for utvikling av verdiskaping i landet i tiden framover.
Etter min oppfatning bør man vektlegge
forskning, produktutvikling og foredling når man tar stilling
til hvem som skal eie disse næringene i tiden framover,
og jeg er helt overbevist om at det best vil komme til å skje innenfor
rammen av nasjonalt eierskap.
Oppdrettslokaliteter er en begrensende faktor.
Vi snakker her om et selskap som i sum eier en åttendedel av
alle oppdrettskonsesjoner i landet, ca. 100 konsesjoner. Det betyr
altså at vi selger ut av landet en betydelig del av de
lokaliteter som skal sørge for den framtidige verdiskaping.
Mitt spørsmål til statsråden
går da på et mer generelt grunnlag: Ser statsråden
det i det hele tatt som viktig å legge til rette for at
vi skal ha nasjonal kontroll med denne ressursen i framtiden?
Statsråd Grete Knudsen: Svaret på det er ja. Men samtidig
vil vi jo også invitere utenlandske selskaper til å være
med og videreutvikle også denne næringen – selvsagt.
Når det gjelder mulighetene for denne næringen,
vil det være viktig for forsknings- og utviklingssiden.
Foreløpig har ikke akkurat den delen vært så fremtredende
i næringen, så de trenger et push, og de trenger
også at vi er med dem i videre utvikling.
Presidenten: Jon Lilletun – til siste
oppfølgingsspørsmål.
Jon Lilletun (KrF): I den tidlegare nemnde utgreiinga,
leidd av Torger Reve, er sjømat sett som det området der
ein kan vekse mest. I den same utgreiinga seier dei òg at
ein bør satse på det ein er best til frå før – det
bør ein utvikle vidare, ikkje minst på forskingssida.
Det har vore ganske stor semje i det norske
politiske miljøet om at eigarskap er viktig når
det gjeld område der vi er best, og det vi har sett, er
at når det vert utanlandsk eigarskap, er det veldig lett
at forskinga vert lagd andre plassar enn i Noreg. Hovudtalsmannen
for Arbeidarpartiet på Stortinget i næringsspørsmål,
Kjell Opseth, Rita Tveiten og ei rekkje andre har vore veldig tydelege
på at det er ynskjeleg at eigarskapen til denne motoren
innanfor oppdrett som dette er, vert verande på norske
hender.
Utan å ta stilling til saka: Deler
statsråd Knudsen det synet som representanten Opseth har
hatt, at ein så viktig faktor som dette er innan denne
næringa, skulle ha vore på norske hender?
Statsråd Grete Knudsen: Tilbake igjen til den helt konkrete saken:
Der forutsetter jeg at Hydro underveis i det arbeidet har vurdert
hvem som er mest kompetent i denne situasjonen til å føre
Hydro Seafood videre. Det er flere tidligere statsråder
som har tatt ordet, og den tidligere fiskeriministeren, etter at
han gikk av, har hatt et stort engasjement i denne saken, som nok
også til dels har vært diskutert – går
jeg ut fra – i den tidligere regjering. Men mitt svar når
det gjelder forsknings og utviklingsdelen, er at denne må forseres,
og så langt det er mulig, må vi sikre at våre
norske bedrifter er de som er fremst på dette området.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Karin Andersen (SV): Jeg vil få stille et spørsmål
til arbeids- og administrasjonsminister Kosmo.
Dagens debatt, med ensidig fokusering på og
frykt for folketrygdens utgiftsforpliktelser, er en farlig forbigåelse av
den største utfordringen vi har framover, nemlig å få frambrakt
nok omsorgs- og tilsynstjenester og en god nok skole. Det dreier
seg altså om å skaffe nok sykepleiere, lærere,
hjelpepleiere, omsorgsarbeidere osv., og disse menneskene må trekkes
til disse yrkene i et arbeidsmarked som heller vil utvikle flere
enn færre gode, nye, interessante og godt betalte jobber
i andre sektorer. Det er på tide med en ny og aktiv, offensiv
og kraftfull offentlig lønns- og arbeidsgiverpolitikk istedenfor
en passiv og dilte etter-holdning som man har nå.
Vil statsråden ta initiativ til en
slik offensiv lønns- og arbeidsgiverpolitikk i offentlig
sektor, slik at vi kan få løst de viktigste oppgavene
vi har?
Statsråd Jørgen Kosmo: Langt på vei har representanten Andersen
rett i sin beskrivelse av de utfordringer som ligger i det å få folk
til å ikke bare utdanne seg til, men også bli
i de yrker som skal stå for en vesentlig del av tjenesteproduksjonen
innenfor omsorgsyrkene og helse. Det betyr at en rekke mennesker
som i dag er i andre typer jobber, forhåpentligvis vil
være med på å kvalifisere seg til denne
typen jobber i fremtiden. Får vi ikke dette til, vil vi
få store problemer med å kunne realisere de mål vi
har satt oss for samfunnsutviklingen.
I dette arbeidet er det en rekke tiltak og
politiske mål som man må sette seg, men jeg vil
være veldig forsiktig med i Stortinget, noen ganske få dager
før vi skal åpne lønnsforhandlingene
i offentlig sektor, å gi noen signaler om de fremtidige
lønns- og arbeidspolitiske spørsmål som
vi legger til grunn. Det jeg imidlertid kan si, er at vi kommer
til å fokusere mye på at også arbeidsgiveren, som
arbeidsgiver, skal være aktiv i disse prosessene, og ikke
være tilbakelent og kun opptre som samfunnspolitikere i
denne diskusjonen.
Karin Andersen (SV): Statistisk sentralbyrå har beregnet
at det trengs ca. 85 000 nye årsverk i offentlig
sektor hvis vi skal greie å gjennomføre de reformene
som vi allerede har vedtatt, og det er mer arbeidskraft enn det
er rom for i makroøkonomien. Det må jo bety at
man må ty til ganske mye sterkere virkemidler for å klare
den tøffe konkurransen som vi står overfor. Er
det ikke farligere å ikke gi signaler nå som kan
gjøre at folk tør å satse på disse
yrkene, ikke leser stillingsannonser hver dag, og ikke forsøker å finne
seg andre jobber, enn å gi noen positive signaler i dag
som kan gi håp om at dette er framtidsyrkene som også vil
bli belønnet med god lønn og skikkelige arbeidsforhold,
fordi den store arbeidsgiveren, nemlig staten, og politikerne har
skjønt at her må man inn med tiltak hvis vi skal
løse oppgavene?
Statsråd Jørgen Kosmo: Tariffoppgjøret er en ganske omfattende
sak. Selvsagt har reelle makroøkonomiske spørsmål
betydning for folk flest, som renteutvikling, prisutvikling, reallønnsfastsetting,
balanse mellom de som skal stå for offentlig og de som
skal stå for privat tjenesteproduksjon, balansen i næringslivet
og det ene med det andre. Jeg kan legge fram en lang rekke argumenter
for hvorfor jeg som arbeidsgiverrepresentant og som hovedansvarlig
for å få gjennomført disse forhandlingene
etter de fullmakter Regjeringen gir, ikke i dagens møte
bør gi konkrete innspill når det gjelder de tariffforhandlingene
vi står overfor.
Presidenten: Vi går da videre til neste
hovedspørsmål.
Odd Einar Dørum (V): Jeg har et spørsmål til
nærings- og handelsministeren.
I Regjeringens tiltredelseserklæring
legges det stor vekt på nyskaping, betydningen av å bygge
kompetanse, og statsråden har selv markert det sterkt i
en rekke sammenhenger. Da blir virkemidlene viktige. Den regjeringen
som jeg satt i, gjorde det helt klart at man før sommeren
ville avskaffe den særskatten man nå har på nyskaping,
nemlig investeringsavgiften. Som alle vet, er den avskaffet for
industri og landbruk, og mitt spørsmål til statsråden
er om statsråden og Regjeringen vil fremme initiativ, slik
at investeringsavgiften som nå tynger de næringer
som trenger utviklingsstimulanser, vil bli avskaffet.
Statsråd Grete Knudsen: En del av disse områder hører
vel naturlig inn under finansministeren, men når det gjelder
investeringsavgiften, vil den bli sett i forbindelse med moms og
momssystemet, og det har finansministeren allerede signalisert at
han vil fremme i forbindelse med statsbudsjettet.
Odd Einar Dørum (V): Skal dette i klartekst oppfattes som at det
man vil fremme, ikke bare er en vurdering, men et konkret forslag
om å avskaffe investeringsavgiften?
Statsråd Grete Knudsen: Tidligere har bl.a. vår partileder
og også vår statsminister signalisert at det er
en aktuell problemstilling, uten at jeg her og nå kan si
at svaret er et helt klart ja, fordi dette skal sees i sammenheng
med hele momssystemet og fremmes som en egen sak i den forbindelse.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Gunnar Kvassheim.
Gunnar Kvassheim (V): På en rekke områder nyorienterer
Arbeiderpartiet seg nå. De legger seg på en annen politikk
enn den de hadde i opposisjon. Mitt spørsmål blir
om dette også er tilfellet når det gjelder næringspolitikken
og rammevilkårene for småbedriftene ikke minst. Arbeiderpartiet
har sagt at de ønsker å kutte ut aksjerabatten,
stramme inn delingsmodellen osv. Spørsmålet er om
de holder fast ved sin tidligere politikk på dette området.
Spørsmål nr. 2: Når
en ikke kunne gi et svar på spørsmålet
om investeringsavgiften, ser en at formuesbeskatningen er et problem
i forhold til å sikre utviklingen i norske bedrifter? Er
en innstilt på å endre opplegget for formuesbeskatningen,
slik den avgåtte regjeringen bebudet at den ville gjøre?
Statsråd Grete Knudsen: Når det gjelder nyskaping og spesielt
de små og mellomstore bedriftene, vil denne regjeringen
stå for en offensiv politikk, ikke minst på bakgrunn
av også de rapportene som kom frem i går, om klyngeteorien,
fra professor Torger Reve. Den store forskjellen mellom den tidligere
regjeringen og den nåværende regjeringen tror
jeg imidlertid vil være hele det internasjonale aspektet,
i og med at selv den minste bedrift i Norge i dag ikke kan operere
isolert fra omverdenen, men vil trenge mange virkemidler som dreier
seg om både den nasjonale siden og den internasjonale siden.
Når det gjelder formuesbeskatningen,
kan jeg her begrense meg til å si hva Thorbjørn
Jagland tidligere har nevnt, at den bør man se på.
Presidenten: Erna Solberg – til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H): Hovedspørsmålet dreide seg
om skattesystemets forhold til den såkalte nye økonomien, eller
den nye type bedrifter.
Det er et gjennomgående trekk at skattesystemet
vårt er basert på å tenke på kapital
i form av fysisk eller pengemessig kapital, og ikke de såkalte
humankapitalene. For eksempel har mellompartiene og Arbeiderpartiet
sørget for at det å drive forsknings- og utviklingsarbeid
i egne aktive selskaper i dette landet er ansett som et liberalt
yrke, og altså får høyeste marginalsats
i skattesystemet. Det er også sørget for at goodwill
og en del andre humankapitalbiter ikke er fratrekkbare i delingsmodellen.
Det er en rekke slike eksempler på at alle rammebetingelsene
i Norge i dag stort sett er til ugunst for bedrifter som jobber
innenfor IT, innenfor ny teknologi og innenfor kunnskapsbasert industri.
Synes statsråden det er på tide å foreta
en total gjennomgang nettopp av rammebetingelsene for denne typen
bedrifter når man ser på både investeringsavgiften,
formuesskatten og de andre bitene i delingsmodellen, for å motivere
disse istedenfor å motvirke?
Statsråd Grete Knudsen: Jeg er enig med representanten i at det er
viktig å se på hvordan vi også skal tilrettelegge
systemer som får både utenlandske investorer til å komme
til Norge og utenlandske arbeidstakere med høy kompetanse
til å delta i vårt arbeid. Nå holder
vi på med Hervik-utvalgets innstilling, og der går
det nettopp på hvordan vi skal stimulere næringslivet,
f.eks. på hele nyskapingssiden, vel vitende om at det er
en kunnskapsøkonomi vi befinner oss i. Men hvordan dette
skal skje, om det skal skje ved skattefradrag, skattelette eller
ved en stimulans direkte fra staten, har vi ennå ikke tatt standpunkt
til.
Når det gjelder spørsmålet
om en fullstendig gjennomgang av skattesystemet, er ikke jeg den
rette til å svare på det nå.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg har et spørsmål til bistandsministeren,
som har fått sitte rimelig i fred gjennom hele spontanspørretimen.
Jeg har med interesse merket meg at det har
skjedd en endring i arbeidsdelingen mellom bistandsministeren og utenriksministeren
i den nye regjeringen. Jeg er selvsagt innforstått med
at fordelingen av arbeidsoppgaver mellom de ulike statsråder
er Regjeringens eget anliggende, men likevel blir det et spørsmål
om hva denne endringen innebærer rent politisk. Jeg vil
be statsråden si noe om det, og samtidig svare på hvordan
bistandsministeren vil følge opp menneskerettighetsspørsmål
som den forrige bistandsministeren hadde hovedansvaret for, når
dette nå er overført til utenriksministeren.
Dernest: Hvem skal ha hovedansvaret for å følge
opp handlingsplanen for menneskerettigheter som den tidligere regjeringen
utarbeidet?
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Det er riktig at det foreligger en ny arbeidsdeling
mellom bistandsministeren og utenriksministeren på enkelte
områder. Det er slått fast at utenriksministeren
har ansvaret for tilretteleggelse, samordning og iverksettelse av
norsk utenrikspolitikk, og at bistandsministeren har ansvaret for
det bistandspolitiske arbeidet og utviklingsarbeidet utenfor OSSE-området.
Det innebærer at utenriksministeren har ansvaret for arbeidet
globalt med sikte på fred, forsoning og demokratiutvikling,
herunder fredsprosessen i Midtøsten. Videre vil utenriksministeren
også ha ansvaret for all norsk humanitær bistand,
nødhjelp og hjelp til flyktninger samt ansvar for kortsiktige
og langsiktige tiltak i OSSE-området. Bistandsministeren
har ansvaret for all annen kortsiktig og langsiktig bistand utenfor
OSSE-området, herunder bistand til Midtøsten,
Mellom-Amerika og andre konfliktområder, slik det er slått
fast i kgl. res. av 17. mars.
Det er klart at ved nyordninger vil det alltid
være litt tvil om grensedragninger og spesielt oppfølging
av enkeltsaker, og at fordelingen ikke automatisk faller på plass.
Den endelige grensedragningen mellom utenriksministeren og bistandsministeren
vil bli meddelt Stortinget i løpet av vårsesjonen,
trolig i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Når det gjelder menneskerettighetsspørsmål,
vil jeg gjerne presisere at bistandsministeren arbeider pr. definisjon
hundre prosent av sin tid med menneskerettighetsspørsmål.
Sosial og økonomisk utvikling og også arbeidet
for å sikre demokrati, sivile og politiske rettigheter
og kulturelle rettigheter i de samarbeidslandene vi har, er bistandsministerens
ansvarsområde. Menneskerettigheter er også et
tungt ansvar for alle statsrådene i denne regjeringen,
det er det veldig viktig å slå fast at de må følge opp
innenfor sine ansvarsområder.
Når det gjelder oppfølgingen
av handlingsplanen for menneskerettigheter, skal den behandles her
i Stortinget senere. Utenriksdepartementet vil ha et ansvar for
koordineringen av den oppfølgingen, men her vil
det hvile et tungt ansvar på alle statsrådene
i Regjeringen.
Bror Yngve Rahm (KrF): Jeg vil takke statsråden for et klart
og grundig svar, og jeg ser fram til at Regjeringen kommer tilbake
til Stortinget med en klar melding om hvordan man tenker seg at
denne arbeidsfordelingen helt konkret vil bli i framtiden.
For den forrige regjeringen var menneskerettighetsspørsmål
helt sentralt, og vår tidligere regjering tok initiativ
til denne handlingsplanen på hele 300 tiltakspunkter, som
vi selvfølgelig har forhåpninger om at den nye
regjeringen også vil følge opp. Jeg kunne tenke
meg å be statsråden kort si litt om opplegget
for utviklingspolitikken, om forholdet mellom nødhjelp
og humanitær bistand, ikke minst med tanke på de
langsiktige behov for utvikling av f.eks. handel og gjeldslette,
som også stod meget sentralt i den forrige regjeringens
politikk.
Statsråd Anne Kristin Sydnes: Først vil jeg gjerne si at jeg ser
det som viktig i menneskerettighetsarbeidet at utenriksministeren
har menneskerettighetsspørsmålet meget høyt
på sin agenda, i likhet med bistandsministeren og de andre
ministrene. Vi ser dette grepet som nå er gjort, som en
måte ytterligere å styrke arbeidet på menneskerettighetsområdet
på.
Når det gjelder forholdet mellom nødhjelp
og mer langsiktig bistand og behov for langsiktige utviklingstiltak,
er det et veldig viktig anliggende også for oss, naturligvis, å sørge
for et godt samspill mellom nødhjelpsinnsats og langsiktig
bistand. Det skal vi sørge for gjennom et meget tett samarbeid
i politisk ledelse i Utenriksdepartementet.
Presidenten: Vi går videre til neste
hovedspørsmål.
Per-Kristian Foss (H): Mitt spørsmål går
til statsråd Kosmo. I Regjeringens tiltredelseserklæring
er det mange interessante tanker om en moderne offentlig sektor. Jeg
har det som prinsipp når andre parti kommer etter og slutter
seg til mitt eget partis tanker, ikke å bli i dårlig
humør av det. Så det er med forventning jeg ser
frem til hva Regjeringen konkret fremmer.
Jeg registrerer at i en av de utredninger statsråd
Kosmo tidligere i dag omtalte, som foregår internt i Arbeiderpartiet
under ledelse av Kåre Hagen, sies det bl.a. at det offentlige
bør begrense sin rolle som produsent av helse- og omsorgstjenester.
Da har man altså introdusert det begrep at det offentlige
har et ansvar, men hvem som produserer, er underordnet. Innebærer
dette at man også vil gi et signal til alle kommuner om
at produsentrollen er underordnet, det viktige er ansvarsrollen?
Statsråd Jørgen Kosmo: Som jeg prøvde å si i sted, var
dette et innspill i forbindelse med en viktig debatt, som ikke går
på bare fornyelse av offentlig sektor i Norge, men på hvordan
vi skal være i stand til å gjøre de riktige
prioriteringer for å kunne innfri de løfter vi
gir til brukerne. Det er klart at i dette spørsmålet
er det helt sentralt at man også er villig til å diskutere
hvem som skal stå for produksjon av de ulike tjenester,
på hvilket nivå og på hvilken måte,
og om det absolutt er slik at man er nødt til å stå for
en offentlig produksjon av alt, eller om noe kan være privat
og noe offentlig. Vi må være så dristige
og åpne at vi går inn og tar politiske diskusjoner
på dette og ikke iverksetter ting og eksperimenterer overfor den
enkelte bruker uten å ha tatt noen prinsipielle diskusjoner
på forhånd. Det er veldig varierende erfaringer
fra det store utland når det gjelder resultatene av slike
prosesser. Det er klart at Norge er ikke som Oslo. Og man må ikke
stille seg i en slik situasjon i dette landet at man får
en rekke private monopoler istedenfor offentlige monopoler. Det
ville nesten være det verste som kunne skje som et resultat
av denne utviklingen. Derfor er det så viktig at man tar
de tanker og innspill som kommer også fra høyrepolitikere
i disse prosesser når man skal drøfte hvordan
man skal organisere tjenesteproduksjonen i offentlig sektor i framtiden.
Så vil jeg si at når Arbeiderpartiets
landsmøte først fatter vedtak, vil det være
vedtak som ikke bare gjelder for sentrale deler av Arbeiderpartiet,
men for hele Arbeiderpartiet, inkludert den lokale delen, altså kommunestyret.
Per-Kristian Foss (H): Det var nettopp stikkordet «dristig» som
statsråden nå brukte i sitt svar, som gav meg
en viss inspirasjon, og det var kanskje et forsøk fra Regjeringen
på å markere at den kanskje har en litt annen profil
en den forrige regjering – det har det ikke vært
så mye av hittil. Det var egentlig en indirekte invitasjon
til å spørre statsråden om han vil gi
et annet signal enn den forrige regjering, for den forrige regjeringen
sa jo klart, bl.a. den forrige kommunalminister og sosialminister,
at kommunene advares mot å prøve ut andre løsninger
enn offentlig tjenesteproduksjon. Vil denne regjering tiltre den
samme advarsel, eller vil denne regjering praktisere prinsippet
om at kommunene skal stå fritt, og at kommunene må kunne
prøve ut ulike modeller?
For øvrig er jeg hjertens enig i at
private monopoler er like ille som offentlige monopoler – like
ille.
Statsråd Jørgen Kosmo: Jeg sa vel at private monopoler ville være
verre enn offentlige monopoler, og det står jeg i og for
seg fast ved. Når jeg snakker om dristighet, er det å ha
politisk mot til å gjøre de undersøkelser og
ta de diskusjoner som er nødvendig for at man til slutt kan
fatte de riktige politiske beslutninger av hensyn til dem som har
behov for tjenestene. Det må jo være det som er
utgangspunktet – de som har behov for de tjenestene det
offentlige skal tilby. Det må jo være hensynet
til dem som veier tyngst, at man har evnen til å behandle folk
som er syke, evnen til å kunne stå for en skikkelig eldreomsorg,
evnen til å tilby barnehageplasser osv. Når jeg
snakker om dristighet, vil det si å få i gang
den politiske prosess som skal gjøre oss i stand til å fatte
de riktige vedtakene. Hvis dette bare blir lukkede diskusjoner,
er det en større mulighet for at vedtakene blir gale, enn
hvis de er et resultat av offentlige diskusjoner. Derfor er jeg glad
for alle de innspill som kommer.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål – Magnhild
Meltveit Kleppa.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Eg synest Stoltenberg-regjeringa si varsling
om modernisering og fornying av offentleg sektor er spennande. I
så måte ligg det òg på fleire
område eit godt grunnlag frå sentrumsregjeringa,
alt frå dei over 100 prosjekta i «Eit enklare
Noreg» til forslag i utjamningsmeldinga osv.
Når det gjeld privatisering og konkurranseutsetjing,
er spørsmålet mitt til statsråd Kosmo:
Vil han der ta omsyn til dei erfaringane som f.eks. Danmark og Sverige
allereie har gjort når det gjeld omsorgstenester,
og som viser at ein har blanda erfaringar fordi det er vanskeleg å definera
dei krava som skal stillast? Omsorgsbehovet varierer. Vil statsråden
ha som utgangspunkt at det er nokre kommunale tenester som lettare
lèt seg definera og derfor òg lettare lèt
seg konkurranseutsetja?
Statsråd Jørgen Kosmo: For det første vil jeg trekke et
meget klart grenseskille mellom «privatisering» og konkurranseutsetting.
Altså: Jeg mener at hvis man sier at man skal privatisere
en tjeneste, ligger det i dette at man også privatiserer
ansvaret. Hvis man snakker om konkurranseutsetting, innebærer
det at det offentlige fremdeles beholder ansvaret for tjenesten
og skal stå til rette overfor den enkelte bruker for at
man foretar de riktige valgene. I disse prosessene må det
være grunnleggende at man skal ha muligheter til politisk
styring. Kommunestyret og i og for seg Stortinget skal ha anledning
til å gå inn og si: Sånn vil vi ha det.
Da må man ha et styringssystem som gjør at det
er mulig å gjennomføre dette, at man altså ikke «gifter
seg» med vedkommende som skal stå for tjenesteproduksjonen.
Alle disse hensyn må tas med når
vi skal treffe de riktige valg. Men jeg vil også si at
vi må ikke bli så firkantede at vi ikke innser
at de riktige valg på barnehagesektoren ikke nødvendigvis
behøver å være de riktige valg på helsesektoren.
Alt er ikke svart eller hvitt.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har et spørsmål til
vår ærede nærings- og handelsminister.
Den største næringspolitiske
utfordringen vi har i dette landet, er at mange tradisjonelle bedrifter
forvitrer uten at vi klarer å erstatte den verdiskapingen
og de arbeidsplassene som går tapt. Det internasjonalt
kjente analysebyrået Morgan Stanley Dean Witter sier at
de billigste aksjer i Europa kjøpes på Oslo Børs.
Det vil si at norske bedrifter går på billigsalg
ved siden av at de fusjonerer, legger ned sin virksomhet osv. Bondevik-regjeringen gjorde
svært lite for å beholde attraktive bedrifter
i Norge. Jeg vil heller si at de administrerte en næringspolitikk for
utflytting av norske virksomheter.
Hvilke nye grep vil vår nye næringsminister
og arbeiderpartiregjeringen foreta for å motvirke at attraktive
bedrifter flytter ut av landet?
Statsråd Grete Knudsen: Det er et viktig spørsmål som
representanten her tar opp.
Det vi vet, er at selve kunnskapsinnholdet
i våre bedrifter er dårlig. Samtidig har vi noen
viktige clustere, som ikke minst kom frem i går i den rapporten
som Torgeir Reve har hatt ansvaret for, og som dreier seg både om
den marine og den maritime siden, og vi er et kjempestort energiland.
Da må vi se på hvilke virkemidler vi skal være
med på for å sikre bedriftene våre fortsatt
vekst og bedre vilkår på kunnskapssiden. Da blir
svaret forskning, utvikling, utdanning, livslang læring
for arbeidstakerne slik at de hele tiden kan ajourføre
seg så vi greier å bygge opp under de clusterne
som finnes i Norge.
Nå fikk f.eks. rederinæringen
veldig gode rammevilkår, skattevilkår, men det
som også kom frem i går, var at den samme næringen
på utviklingssiden har et godt stykke å gå med
egne krefter, slik at samspillet mellom utvikling, forskning, bedrift
og utdanning vil nok være det som er mest sentralt, samtidig
som vi må være aggressive overfor internasjonale
miljøer og sikre våre bedrifter samme rammevilkår
som man har andre steder – de samme kjøreregler.
Her tenker jeg både på Verdens Handelsorganisasjon
og det avtaleverket som vi er en del av gjennom EØS.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg er enig i at det er et knippe virkemidler
som må til for å bedre forutsetningene for konkurransedyktigheten
i Norge. En av de tingene som statsråden ikke nevnte, er
skjemaveldet og registreringsplikten, særlig for små og
mellomstore bedrifter. Der startet jo Bondevik-regjeringen et program,
men det første året klarte de bare å redusere
skjemaveldet med 6 promille. Men de satte seg et mål
om en reduksjon på 25 pst. i løpet av
to år.
Statsråden har stilt seg positiv til
dette programmet. Jeg regner nå med at hun ikke vil være
dårligere enn den tidligere nærings- og handelsministeren.
Vil hun opprettholde målene om en reduksjon på 25 pst.
i løpet av to år?
Statsråd Grete Knudsen: Vi vil følge opp det gode initiativet
som her ble tatt av den tidligere regjering, og så får
vi etter en periode komme tilbake til om ambisjonene skal være
noe høyere.
Presidenten: Den muntlige spørretimen
er nå omme, og vi går over til den ordinære
spørretimen.