Torbjørn Andersen (Frp): Jeg skal få stille følgende spørsmål
til kommunal- og regionalministeren:
«Norsk kommunesektor er preget av
rigide kommunale monopoler. Den kommunale etatsstrukturen er lite tidsmessig,
og er i sin nåværende form lite egnet for omstillingsarbeid
og effektiviseringstiltak. De fleste tjenesteytende kommunale etater
bør derfor omorganiseres og fristilles for så å kunne
bli eksponert for konkurranse på pris og kvalitet fra private
tilbydere.
Er økt konkurranseeksponering en omstillingsstrategi som
er aktuell å anvende i Regjeringens varslede arbeid med
fornyelse av den offentlige sektor?»
Statsråd Sylvia Brustad: Arbeidet med fornyelse av offentlig sektor
har bl.a. som mål å skape et bedre samsvar mellom
innbyggernes behov og ønsker og det offentliges produksjon
av velferdstjenester, som gjør at folk er fornøyd
med det offentlige. Det handler i bunn og grunn om å være
enda flinkere til å sette brukerne eller innbyggerne i
sentrum.
For Regjeringa er utgangspunktet at vi må ha
en sterk offentlig sektor for å sikre rettferdig fordeling
og for å kunne ha mest mulig likeverdige tjenestetilbud.
Men det betyr selvfølgelig ikke at kommunene skal utføre
absolutt alle oppgaver sjøl, noe de heller ikke gjør
i dag. Kommunene er forskjellige både i areal, befolkningsstruktur
og infrastruktur og må derfor i stor grad sjøl
få bestemme hvordan tjenesteproduksjonen skal organiseres.
For Regjeringa er det likevel viktig å understreke at kommunene
ikke bør overlate styring av og kontroll over velferdstjenestene
til andre. Omfang og utforming av det offentlige tjenestetilbudet
er og skal være de folkevalgtes ansvar.
Konkurranseeksponering, som representanten
Andersen er opptatt av, er ikke Regjeringas fremste våpen – for å si
det mildt – i kampen for å modernisere offentlig
sektor, og i særdeleshet ikke når vi snakker om
grunnleggende velferdstjenester, f.eks. innenfor områder
som eldre og helse. Kommunene må til enhver tid omstille
seg og utvikle seg for å kunne levere det ønskede
tjenestetilbudet til brukerne, og med den kvalitet som forventes.
Regjeringas prinsipielle holdning i forhold til konkurranseutsetting
er at det viktigste verktøyet for å utføre
en best mulig og kostnadseffektiv tjenesteproduksjon ikke er konkurranseutsetting
og privatisering, men heller i større grad satsing på egne
ansatte gjennom motivasjon, skolering, tillit og gode rammebetingelser.
Vi tror også at en helt nødvendig modernisering
av offentlig sektor vil være et bidrag til å hindre
omfattende privatisering.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg vil jo påstå at svaret ikke stod seg særlig godt
i forhold til den fornyelsen av offentlig sektor som den nye regjeringen
så ambisiøst har satt på dagsordenen.
Norske kommuner har i mange år jobbet
med omstilling nettopp for å oppnå økt
effektivitet. Men har de egentlig lyktes i det, når vi
ser på dagens rekordstore underskudd på 10-12
milliarder kr? For tilnærmet alt av kommunalt omstillingsarbeid
har hele tiden måttet skje innenfor den snevre rammen av
etats- og monopolsystemet. Innenfor dette monopolsystemet har det
altså vært lettere å arbeide for å skaffe
flere overføringer fra staten fremfor å se på hvordan
kommunene selv kan spare penger. Monopolsystemet har i realiteten
gjort det umulig å utfordre den kommunale tjenesteproduksjonen
på pris- og kvalitetskriterier. Jeg vil derfor be statsråden
bekrefte at hun iallfall ikke har de samme, la meg si, fastlåste
oppfatningene om å beskytte de bestående kommunale
monopolsystemer som f.eks. Norsk Kommuneforbund så uforsonlig
har.
Statsråd Sylvia Brustad: Regjeringa mener ikke at alt skal være
som det er, heller ikke i kommunesektoren eller i den offentlige
sektor generelt. Det er nettopp derfor en av hovedpilarene i den
regjeringserklæringa som statsministeren orienterte om
fra denne talerstolen, var at vi er helt nødt til å modernisere
eller fornye den offentlige sektoren.
Det er riktig at en del kommuner har jobbet
med dette lenge, med litt varierende resultater. Men mange har oppnådd
noe. Det er likevel helt klart at det her fortsatt er en vei å gå.
Og det som er viktig, er at vi i alt vi foretar oss, er flinkere
til å sette brukerne våre i sentrum i forhold
til de ønsker og krav som er der, og det er klart at hvis
vi ikke makter det, vil det bety omfattende privatisering også på sentrale
områder.
Regjeringa er også opptatt av at vi
må få mindre byråkrati og mindre kontroll,
og at vi i stedet må bruke mer folk og mer ressurser i
direkte tjenestetilbud til folk. Der er vi allerede i gang med en
gjennomgang, og det vil vi selvfølgelig følge
opp på alle områder.
Torbjørn Andersen (Frp): Jeg takker statsråden for svaret.
Modernisering av offentlig og først
og fremst kommunal sektor er en stor oppgave å ta fatt
på, spesielt her i Norge hvor vi har ventet altfor lenge
med å utfordre den offentlige tjenesteproduksjonen med
konkurranse. Innenfor rammen av denne monopolinstitusjonen har altså den offentlige
tjenesteproduksjonen fått leve sitt eget liv som en skjermet
virksomhet, og det er neppe mulig å snakke om en modernisering
uten å trekke inn elementer av mer marked og økt
konkurranse. Etter mitt syn er det nærmest illusorisk å snakke
om modernisering av offentlig sektor uten samtidig å trekke
inn mer markedsstyring og konkurransetilpasning. Konkurranse må inn
med stor tyngde i offentlig sektor. For statsråden mener
vel ikke at den strenge konkurranselovgivningen som gjelder for
privat sektor, har skadet privat sektor? Er det da slik at nesten all
tjenesteyting som offentlig sektor utfører, også utmerket
godt kunne utføres av private?
Statsråd Sylvia Brustad: Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet og
Fremskrittspartiet skiller lag når det gjelder tro på at
markedet skal løse det meste, og i særdeleshet
gjelder det det vi i Arbeiderpartiet mener er de grunnleggende velferdstjenester.
Det dreier seg f.eks. om skole, helse og eldre, for å ta
noen eksempler. Vi er opptatt av at alle, uansett hvor man bor,
hvor rik man er, hvor gammel man er, osv., skal ha lik tilgang til
grunnleggende velferdstjenester. Da tror ikke vi at det er rendyrket markedstenkning
som gir svar på de utfordringene. Når vi setter
modernisering av offentlig sektor på dagsordenen, er det
i erkjennelse av at det er en del som må endres i offentlig
sektor for at våre innbyggere skal bli mer fornøyd.
La meg bruke bare ett lite eksempel, for tida er knapp. Når
en lang rekke mennesker opplever – og med rette reagerer
på – at de må gå fra det ene
offentlige kontoret til det andre, f.eks. arbeids-, sosial- og trygdekontor, og
fortelle livshistoria si på nytt og på nytt, er
det et veldig godt eksempel på at sånn kan vi
ikke ha det. De dette gjelder, må som hovedregel kunne
gå til én person og én dør.
Det er den type ting vi ønsker å gjøre
noe med.