Erna Solberg (H): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til barne- og familieministeren:
«Da Stortinget i 1992 vedtok ny lov
om barnevernstjenester, vedtok flertallet at det skulle innføres
en ordning med en talsperson for barn i slike saker. Opprinnelig ville
flertallet ha en obligatorisk ordning, men ved lovutformingen i
1993 vedtok man å gi fylkesnemndene mulighet til å oppnevne
slike talsmenn i enkeltsaker. Samtidig ble det understreket at ordningen
i løpet av et par år skulle evalueres og evalueringen
legges frem for Stortinget. Åtte år har nå gått.
Når kommer evalueringen til Stortinget?»
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Spørsmålet som her reises
av representanten Solberg, er viktig og handler om et tema som jeg
er opptatt av, å sette barnas situasjon i fokus, spesielt
de svakeste barnas situasjon. Det er gjort flere ting i forhold
til evalueringen av ordningen med talsperson for barn i de årene
som har gått siden Stortinget vedtok ny lov om barnevernstjenester.
Etter barnevernsloven § 7-4
kan fylkesnemnda oppnevne en egen talsperson for barn i saker som
skal behandles i fylkesnemnda. Det er med hjemmel i bestemmelsen
gitt nærmere forskrifter om ordningen. Lovbestemmelsen
ble vedtatt i 1993 etter at Stortinget hadde bedt den daværende
regjering fremme et forslag om en slik ordning. I den daværende
forbruker- og administrasjonskomiteens innstilling uttalte komiteen
at Stortinget innen tre år etter at denne ordningen var
satt i verk, burde få seg forelagt en evaluering av ordningen
bl.a. for å vurdere utviklingen av praksis med hensyn til
bruk av talsperson i de ulike fylkesnemndene.
Talspersonsordningen trådte i kraft
1. januar 1994. Dette innebærer at ordningen har fungert
i noe over seks år. For å følge opp Stortingets
anmodning om evaluering ble det besluttet at talspersonsordningen
skulle inngå i delprogrammet «Evaluering av velferdslovene» i
regi av Norges forskningsråd. Barnevernets utviklingssenter
på Vestlandet og NOVA fikk oppdraget, og de evaluerte ordningen
for perioden 1994-97. En såpass lang periode var nødvendig
for å få et tilstrekkelig stort materiale. Evalueringsrapporten
om talspersonsordningen forelå i oktober 1998. Evalueringen
viser at ordningen på mange måter fungerer svært
bra, men at det kan være behov for visse justeringer.
Det pågår imidlertid fortsatt
en omfattende evaluering av barnevernsloven i regi av Norges forskningsråd.
En del av de enkelte forskningsprosjektene er avsluttet, mens andre
ikke er det. Departementet vil derfor på bakgrunn av de
samlede evalueringsresultatene vurdere om det er behov for endringer
i regelverket og/eller andre tiltak, f.eks. med hensyn
til opplæring eller informasjon. Det ble i 1999 av regjeringen
Bondevik oppnevnt er utvalg, Befring-utvalget, som er i ferd med å foreta
en helhetlig gjennomgang av barnevernet. Herunder går utvalget
inn i en del av de forskningsrapportene som foreligger. Også i
Befring-utvalgets innstilling, som vil foreligge innen 1. mai i år,
kan det bli foreslått endringer i regelverket.
Jeg vurderer det slik at det er riktig å se
de ulike evalueringsprosjektene samt Befring-utvalgets innstilling
i sammenheng før det trekkes endelig konklusjon med hensyn
til nødvendige tiltak, herunder også eventuelle endringer
i regelverket. Så snart utvalgets innstilling og de ulike
evalueringsprosjektene foreligger, vil departementet ta fatt på dette
arbeidet. Resultatene vil deretter bli presentert for Stortinget
så raskt som mulig. Men jeg kan love representanten Solberg
at praktiseringen av talspersonsordningen skal vektlegges
i denne sammenheng.
Erna Solberg (H): Det er ingen grunn til å legge skjul
på at etableringen av ordningen med en egen talsperson
for barn i disse sakene ble gjort på tross av daværende
barne- og familieminister Grete Bergets ønske, og som et
initiativ fra alle øvrige partier på Stortinget
den gangen, fordi man ønsket å ha en uhildet person
som ikke var beregnet som sakkyndig, men som skulle kunne kjenne
barnet og representere barnet i fylkesnemndene.
Som også nevnt i spørsmålet,
var det primære ønsket å gjøre
denne ordningen obligatorisk. Det ble den ikke – for å finne
frem til en samlet løsning – fordi det var en del
områder hvor det også kunne stilles spørsmål
ved om man ønsket en obligatorisk ordning. Men på bakgrunn
av det ønsket komiteen den gang at Stortinget innen tre år skulle
få seg forelagt en evaluering av denne ordningen, bl.a.
for å vurdere den praksis som utviklet seg med hensyn til
bruk av barnets talsperson ved de ulike fylkesnemndene.
Det gjør at jeg synes at statsråden
burde vurdere om hun ikke burde komme raskere tilbake, basert på denne evalueringsrapporten,
til Stortinget, og ikke vente på evalueringen av hele barnevernsloven.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil si at jeg deler representanten Solbergs
syn, at det mest ønskelige selvfølgelig hadde
vært at vi hadde hatt en helt annen framdrift i denne saken.
Men jeg synes det er mest forsvarlig at vi nå ser hva Befring-utvalget
vil legge fram av dokumentasjon. Jeg kan forsikre representanten
Solberg at vi så skal komme tilbake og legge det fram for Stortinget
så raskt som overhodet mulig, for det er ingen tvil om
at evalueringen av ordningen viser at den har blitt praktisert forskjellig,
og at talspersonsordningen har vært brukt i ulik grad.
Noe av årsaken til dette er at det er opp til fylkesnemndslederen å bestemme
om ordningen skal tas i bruk. Evalueringen så langt viser
også at talspersonene har fått avsatt for lite
tid til dette arbeidet. Jeg kan bare forsikre representanten om
at vi skal følge opp dette nøye.
Erna Solberg (H): Jeg gjør ikke den nåværende
statsråden ansvarlig for at dette har tatt lang tid. Det
er selvfølgelig grenser for hvor fort man kan få snudd
tingene og komme tilbake med saker til Stortinget.
Men jeg har lyst til å understreke
at grunnen til at man ønsket denne saken evaluert uavhengig
av den generelle evalueringen av barnevernsloven, var nettopp fordi
man var redd for den ulike behandlingen som kunne skje ved ulike
fylkesnemnder, og at man anså det at man ikke gjorde ordningen
obligatorisk – i alle fall vurderte flertallet av partier
på Stortinget det slik – rett og slett som en form
for prøveordning.
Hvis det nå skal dra ut med en evaluering,
og man eventuelt får et helt juridisk arbeid på endringene
i barnevernsloven ellers, vil jeg fremdeles anbefale statsråden å komme
tilbake med en delevaluering av dette, hvis det da ikke er rimelig
kort tid før Befring-utvalgets ferdigbehandling eventuelt
kommer til departementet. Jeg tror at det for barnets skyld i disse
sakene er viktig å ha noen uavhengige talspersoner som
ikke har med seg den ballasten som en del sakkyndige har, og som
ikke er i den av og til litt vanskelige situasjon barnevernet er
i, med forelsk for sine egne vedtak.
Statsråd Karita Bekkemellem Orheim: Jeg vil selvfølgelig følge
nøye opp det Stortinget har sagt. Når jeg har
fått mer innsyn i denne problemstillingen og også får mulighet
til å gå mer inn i Befring-utvalgets innstilling, vil
jeg selvfølgelig vurdere om det er riktig å ta
denne biten ut og legge den fram for Stortinget raskere
enn resten av evalueringen. Men det skal vi komme tilbake til.
Jeg kan love representanten et svar på dette senere.