Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordningen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 1999 ((Innst. S. nr. 163 (1999-2000), jf. Dokument nr. 9 (1999-2000)))

Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren:
«For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasienter som ble transportert tilbake til sine hjem etter behandling på henholdsvis Radiumhospitalet og Rikshospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbehandling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Porsgrunn fordi han ikke orket mer. Han skulle helt til Vennesla, med beregnet ankomsttid ved midnatt. Etter dette har interpellanten vært i kontakt med andre drosjesjåfører som forteller at dette er helt vanlige opplevelser for pasienter som sendes hjem. Fremskrittspartiet kan ikke akseptere slike forhold.
Vil statsråden sørge for at transporttjenestene blir gjennomgått og at forholdene blir lagt til rette for at pasienter får en menneskeverdig hjemtransport etter sykehusopphold?»

Interpellasjon fra representanten Ursula Evje til helseministeren:
«Ritalin er et vanedannende medikament, som i stor utstrekning benyttes daglig i den norske statsskolen. Bruken av Ritalin er sterkt økende i skolesammenheng. Medikamentet har en dempende effekt på sterkt utagerende personer. Det hevdes for øvrig at ritalinbruken kan medføre avhengighet på lik linje med for eksempel amfetamin. I tillegg må andre sider av medikamentbruken belyses.
Innebærer bruken av Ritalin som dempende medikament at vi utsetter barn for nedsatt kognitiv kapasitet, er det slik at barns aggresjonsprofil, som er blitt holdt nede ved tekniske hjelpemidler, kan påregnes å «poppe opp» når barnet ikke lenger er utsatt for kunstig stimulering, og er det etisk forsvarlig at lærere uten medisinsk kompetanse skal føre tilsyn med og dele ut medikamentet?»

Interpellasjon fra representanten Sonja Irene Sjøli til helseministeren:
«I den siste tiden er det ved norske offentlige sykehus avdekket opprørende forhold rundt og mangel på respekt for syke og døende, blant annet barn, og deres pårørende. De grunnleggende rettigheter i forhold til samvær med pårørende viser seg for mange å være alvorlig svekket.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til samvær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemidler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke respekterer samværsretten?»

Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til arbeids- og administrasjonsministeren:
«Etter konkurranseloven er Arbeids- og administrasjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske hensyn i praksis settes til side når departementet griper inn. I saker som berører konkurransevridende offentlige tiltak, kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag til departementet. I slike saker har departementet eksempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkurransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger finnes et troverdig konkurranserettslig vern for norske bedrifter og forbrukere.
Vil statsråden ta initiativ til å etablere et uavhengig konkurransetilsyn som kan gripe inn også overfor konkurransevridende offentlig virksomhet?»

Interpellasjon fra representanten Inger Stolt-Nielsen til nærings- og handelsministeren:
«Selv om rederiene innfridde alle forutsetninger om hjemflagging og økt rekruttering som lå til grunn da Stortinget i 1996 vedtok konkurransedyktige rammebetingelser for maritime næringer, vedtok et flertall i Stortinget våren 1998 å redusere refusjonsstøtten fra 20 til 12 pst.. Samtidig ble store fartøygrupper, som var vesentlige for utplassering av lærlinger, tatt ut av ordningen. Reduksjonen i refusjonsstøtten fører til at vi igjen ser en negativ utvikling. Vanskelige konkurransevilkår tvinger stadig flere skip til utflagging. Sist år er mer enn 50 skip fra småskipsflåten flagget ut, og 5-600 norske sjømannsarbeidsplasser har gått tapt. Næringen har fått store problemer med å innfri forventningene om lærlingeplasser til ungdom, og tilliten til at sjømannsyrket er verdt å satse på undergraves.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre fremtiden for norske maritime næringer?»