Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Øyvind Korsberg til helseministeren, vil bli
tatt opp av representanten Kenneth Svendsen.
Kenneth Svendsen (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helseministeren:
«En polsk øyelege må,
ifølge Saltenposten, jobbe uten betaling på Nordland
Sentralsykehus for å oppnå praksis. Arbeidskontoret
har innvilget å dekke 75 pst. av hennes lønn mot
at NSS dekker de øvrige 25 pst. Dette nekter NSS. Forskjellige
sykehus har forskjellig praksis for dette, noen dekker lønn
i praksistiden, mens andre, som NSS, ikke gjør dette.
Vil statsråden ta initiativ til at
det blir like regler over hele landet, slik at den ressurs utenlandske
leger er, i større grad kan tas i bruk?»
Statsråd Tore Tønne: Helsepersonell med utdanning fra land utenfor
EØS som ønsker å oppnå norsk autorisasjon,
må gjennom en godkjenningsprosess som ofte oppleves som
kronglete. Jeg er innforstått med dette og vurderer endringer
som kan forenkle prosessen.
For at en person med medisinsk utdanning fra
land utenfor EØS skal oppnå norsk autorisasjon som lege
i dag, må først den utenlandske medisinske utdanning anerkjennes
som faglig jevngod med norsk cand.med.-grad. Dette følger
av legeloven § 2. Deretter må vedkommende
som hovedregel utføre tolv måneders turnustjeneste
ved sykehus, etterfulgt av seks måneders turnustjeneste
i kommunehelsetjenesten. Dette er likt med de krav som stilles til
personer med utdanning fra Norge eller andre EØS-land.
For å godkjenne den utenlandske utdanningen
som faglig jevngod med norsk cand.med.-grad, stiller imidlertid
universitetsmyndighetene også krav om seks måneders
legearbeid ved en norsk sykehusavdeling. Dette kalles forpraksis.
Universitetsmyndighetene stiller krav til forpraksisens innhold
samt krav om at legen må inneha midlertidig legelisens
når forpraksisen utføres. Jeg antar at det er
denne praksisen representanten Korsberg sikter til i sitt spørsmål.
Tidligere stilte også universitetsmyndighetene
krav om at forpraksisen skulle være lønnet. Utenlandske
leger hadde imidlertid store problemer med å få praksisplass med
lønn. Sykehusene ønsket legene, men kunne ikke dekke
lønnsutgiftene. Flere medisinere arbeidet i stedet gratis
for å få praksis, men universitetsmyndighetene godkjente
ikke dette som forpraksis ettersom de ikke hadde fått lønn.
Kravet om lønn i forpraksisperioden ble dermed en flaskehals
i godkjenningssystemet. På denne bakgrunn ble kravet om
lønn fjernet. Ønsket om å få flere leger
fra land utenfor EØS gjennom godkjenningsordningen ble dermed ivaretatt.
Men samtidig har dette ført til at flere medisinere fra
land utenfor EØS i sin forpraksis arbeider helt eller delvis uten
lønn.
Jeg har forståelse for at det oppleves
urimelig at det ikke gis lønn under forpraksisperioden.
Sykehusene har imidlertid stram økonomi, og prioriteringene
er strenge. En løsning for den enkelte lege kan derfor
være å inngå avtaler med det lokale arbeidskontoret
og eventuelt sykehuset for å komme frem til en ordning.
Men avhengig av hvor gunstig avtale den enkelte klarer å oppnå,
kan det bli forskjellsbehandling med hensyn til lønn i
praksisperioden.
Som nevnt vil jeg vurdere forenklinger i godkjenningsprosessen.
Jeg vil i den forbindelse ta et initiativ overfor universitetsmyndighetene
for å gjennomgå alle sider ved nåværende
praksis, herunder de forhold som gjelder den omtalte forpraksis.
Kenneth Svendsen (Frp): Det er et faktum at det er legemangel i dette
landet. Spesielt rammer dette sykehusene i distriktene. Det er i
tillegg stor mangel på leger ved kommunehelsetjenesten.
Sykehusene og kommunehelsetjenesten bruker store summer i året
for å leie inn leger gjennom vikarbyråer. For
Nordland Sentralsykehus sin del leies det inn vikarleger for ca.
25 mill. kr pr. år, samtidig som sykehuset går
med store underskudd.
Det fremstår derfor som et paradoks
at et sykehus som NSS ikke griper sjansen når de kan sikre
seg leger i fremtiden på ordinære lønnsvilkår
ved å betale 3 000 kr i måneden
i seks måneder. Dette vil etter mitt syn være
en billig måte å få ned utgiftene til
vikarleger på, og dermed være med på å sikre
en stabil og langvarig legedekning.
Statsråd Tore Tønne: Jeg skal altså ta et initiativ overfor
universitetsmyndighetene for å se på hvilke forenklinger
som kan gjennomføres når det gjelder selve godkjenningsordningen
for leger som har sin medisinske utdanning fra land utenfor EØS.
Jeg skal ikke gå inn på de
konkrete forhold som gjelder ved Nordland Sentralsykehus, det er
en sak for sykehuset og sykehusets ledelse. Men jeg vil bare minne
om at det sett fra sykehusets side også kan være
andre forhold som knytter seg til akkurat praksistiden, som har å gjøre
med at det kan ta lang tid eller kreve betydelig veiledningskapasitet
i en periode før de aktuelle kandidater kan gå inn
i den regulære legetjeneste ved sykehuset. Det er forhold
som det eventuelt også må tas hensyn til fra sykehusets
side.