Presidenten: Dette spørsmålet,
frå representanten Ola T. Lånke til kulturministeren,
vil bli svara på av kyrkje-, utdanings- og forskingsministeren.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til kulturministeren.
«Det har vært reist sterk
tvil om hvorvidt innkjøpsordningen for skjønnlitteratur
fungerer godt nok for å sikre høy kvalitet og
et litterært mangfold. Særlig har ordningen med «nulling» av
forhåndsinnkjøpte bøker bidratt til å sette
de små forlagene i en vanskelig situasjon. Disse utgir
bøker med verdifullt særpreg, og tør
ofte ikke satse av frykt for å brekke nakken økonomisk.
Hva vil statsråden gjøre
for å bedre forholdene, særlig for de mindre forlagene?»
Statsråd Trond Giske: Innkjøpsordningen for ny norsk skjønnlitteratur
for voksne ble opprettet av Stortinget i 1965. Ordningen forvaltes
av Norsk kulturråd i samforstand med Den norske Forleggerforening,
Norsk Forleggersamband og Den norske Forfatterforening. Både denne
ordningen og den tilsvarende for barne- og ungdomslitteratur er
nedfelt i avtaler. Innkjøpsordningen kan også benyttes
av ikke-organiserte forlag, dvs. forlag som ikke er medlemmer i
organisasjonene som står som avtaleparter. Det
er ikke gjort skille mellom små og store forlag.
Derimot er det et skille mellom medlems- og
ikke-medlemsforlag når det gjelder tidspunktet for levering
og oppgjør for bøkene. Medlemsforlag er med på den
automatiske innkjøpsordningen og får sine bøker
betalt innen 30 dager etter levering og før kvalitetsvurderingen
har skjedd. Den automatiske innkjøpsordningen sikrer bl.a. at
bøkene når bibliotekene mens de fremdeles er aktuelle.
Selve saksgangen for bøkene, gjennom
vurderingsutvalg, råd og eventuelt ankenemnd, er sammen
med avslagsbegrunnelsene gjennomgått av Sivilombudsmannen
i 1995 og av ham vurdert som tilfredsstillende i henhold til forvaltningsloven.
Dersom en bok etter en kvalitetsvurdering anses for ikke å fylle
de stilte krav, dvs. at den blir «nullet», må forlagene
betale tilbake innkjøpssummen for boken. Uorganiserte forlag
derimot får sine bøker – ikke manus – forhåndsvurdert
før de eventuelt skal levere dem fra seg i henholdsvis
1 000 eksemplarer av voksenbøker eller 1 550
eksemplarer av barnebøker. Grunnen til denne forskjellsbehandlingen
er at Kulturrådet ikke har ønsket å stille
disse forlagene, som ofte er små, i en vanskelig gjeldssituasjon.
Også små organiserte forlag kan benytte seg av
denne muligheten.
Ulike forlag opplever fordeler og ulemper ved å være medlemmer
eller ikke. Avtalene åpner derfor for at forlag som ønsker å bytte
kategori i forbindelse med levering og betaling, kan søke
om dette. Denne muligheten benyttes til enhver tid av flere forlag,
og slike søknader er aldri blitt avslått. De små forlagene
har dermed i dag en mulighet til å unngå å havne
i den situasjonen som representanten Lånke beskriver. De
kan godt være medlem av en av forleggerforeningene og likevel
ikke delta i den automatiske innkjøpsordningen.
Ola T. Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret. Jeg
hadde nær sagt: Var det så vel at det fungerte
slik som statsråden her skisserer! Men realitetene viser
seg dessverre å være litt annerledes. Vi har eksempler
på at små forlag har måttet slutte å utgi
skjønnlitteratur nettopp fordi de har opplevd dette som
en for stor økonomisk risiko. Og forlag som har søkt,
har ikke fått svar på søknaden. Tatt
i betraktning at disse små forlagene representerer et verdifullt
mangfold, synes jeg det vil være en stor kulturpolitisk
utfordring å sørge for at disse forlagene også får
lov til å utgi denne litteraturen. Det er skapt mye uro
rundt det, og det er ikke blitt uro uten grunn.
Mitt oppfølgingsspørsmål
til statsråden er da: Vil statsråden anbefale
for Regjeringen at det foretas en gjennomgang av denne innkjøpsordningen
for å få slutt på denne uholdbare praksisen?
Statsråd Trond Giske: Som jeg sa i mitt første svar til
representanten Lånke, er det ikke lenger tilbake enn til 1995
at det var en full gjennomgang av saksgangen for bøker,
gjennom vurderingsutvalg, råd og eventuelt ankenemnd av
Sivilombudsmannen. Jeg redegjorde også i mitt svar for
hvordan de små forlagene har en annen type ordning enn
de store for nettopp å sikre mot det representanten Lånke
er bekymret for.
Jeg antar at både kulturministeren
og Regjeringen vil følge denne utviklingen. Hvis det viser
seg at ordningen har mangler og det stiller forlagene i den situasjonen
som representanten Lånke er bekymret for, vil det selvsagt
bli løpende vurdert.