Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten John I. Alvheim til sosialministeren, vil bli
besvart av helseministeren som rette vedkommende.
John I. Alvheim (Frp): Jeg skal da få stille dette spørsmålet
til den ærede helseminister:
«Ifølge Norsk Helse- og Sosialforbund
(NHS) blir pensjonerte sykepleiere engasjerte som ekstrahjelp lønnet
etter Hovedtariffavtalen etter avtale med Sosial- og helsedepartementet.
NHS har søkt om å få regulert avlønning
for pensjonerte hjelpepleiere tilsvarende. Kravet er avvist med
begrunnelsen at avtalen med Norsk Sykepleierforbund (NSF) strider
mot AADs retningslinjer for pensjonistavlønning. Meg bekjent
er ikke særavtalen kjent ugyldig.
Vil statsråden revurdere NHS" krav
eller avvikle avtalen med NSF?»
Statsråd Tore Tønne: Særavtalebestemmelsene som gjelder
for pensjonerte sykepleiere i staten, og som innebærer
at sykepleierne lønnes etter Hovedtariffavtalen, har eksistert
for de avtaleperioder som departementet er kjent med. Jeg går
ut fra at hensikten med bestemmelsenden gang den ble avtalt har
vært å stimulere pensjonerte sykepleiere til å ta
ekstraarbeid for å motvirke sykepleiermangelen.
Departementets underliggende virksomheter, særlig de to
store statssykehusene, understreker at ordningen fortsatt er av
stor betydning bl.a. for å få dekket opp ekstravakter.
Sosial- og helsedepartementet er gjort oppmerksom på at
bestemmelsene om avlønning av pensjonerte sykepleiere i
særavtalen for sykepleiere ikke samsvarer med de retningslinjer
for avlønning av pensjonister som Arbeids- og administrasjonsdepartementet
senere har utarbeidet.
Engasjement på pensjonistavlønning
er etter Arbeids- og administrasjonsdepartementets retningslinjer
for tiden 85 kr pr. time. Denne timesatsen medfører at
den pensjonerte arbeidstakeren får beholde statspensjonen
uten reduksjon. De engasjerte sykepleierne som arbeider på «vanlig» tarifflønn,
vil derimot komme inn under pensjonslovens regler om reduksjon i
alderspensjon. Det kan derfor være spørsmål
om hvilke av ordningene som er gunstigst under de ulike forutsetninger.
Jeg gjør oppmerksom på at
rekrutteringen av hjelpepleiere innenfor departementets tariffområde
gir et noe annet bilde enn hva gjelder rekruttering av sykepleiere. De
store statssykehusene melder til departementet at det for tiden
ikke er store problemer med tilgang på hjelpepleiere. På Rikshospitalet
har en dessuten hatt en viss overtallighet av hjelpepleiere som
følge av omorganisering og overgang til det nye Rikshospitalet.
Hvorvidt måten å organisere arbeidet på,
bl.a. når det gjelder bruken av sykepleiere og hjelpepleiere,
er hensiktsmessig, har jeg ikke tatt konkret stilling til. Dette
vil imidlertid bli et viktig spørsmål fremover.
Når det gjelder det konkrete spørsmål
om revurdering av krav fra NHS eller avvikling av avtalen med NSF,
finner jeg det ikke forsvarlig av hensyn til den rådende
markedssituasjon å avvikle særavtalen for sykepleiere
nå, men jeg vil heller ikke ta initiativ til å endre
hjelpepleiernes pensjonistavlønning.
John I. Alvheim (Frp): Jeg takker helseministeren for svaret, som
jeg ikke er fornøyd med.
Det må være likhet for loven
også i dette forholdet. Jeg synes det er meningsløst
og aldeles urettferdig og uakseptabelt at én helsepersonellgruppe
i våre sykehus skal lønnes annerledes enn andre
grupperinger når man er blitt pensjonist. Og at det er
god tilgang på hjelpepleiere burde snarere tvert om medvirke
til mer rettferdighet.
I et brev av 11. mai 1999 fra Sosial- og helsedepartementet
til Norsk Helse- og Sosialforbund om denne saken går det
tydelig fram at departementet vil avvikle denne avtalen, noe som
fremdeles ikke er gjort. Så vidt jeg vet, eksisterer fremdeles
avtalen med Sykepleierforbundet, og det har jeg for så vidt
personlig ikke noe imot, men det må bli en rettferdig behandling
og ikke en forskjellsbehandling.
Jeg vil igjen spørre helseministeren:
Vil denne avtalen bli avviklet, eller vil hjelpepleierne få den
samme fordelen?
Statsråd Tore Tønne: Jeg vil for det første si at det, slik
jeg oppfatter det, er likhet for loven i det tilfellet som det her
er snakk om. Det dreier seg imidlertid om at det er ulike betingelser
som det er inngått avtaler om, for ulike personellkategorier.
Det er det for så vidt mange eksempler på både
i helsesektoren og på andre områder. Når
det er en slik ulikhet, har det sammenheng med ulikheter i arbeidsmarkedet
og ulike forhold mellom tilbud og etterspørsmål
for ulike personellkategorier.
Mitt svar er derfor at så lenge det
er en markedssituasjon for sykepleiere som tilsier at de har slike
avtalevilkår, vil jeg i og for seg ikke ta initiativ til å endre
avtalen, det er det som ligger i svaret om at jeg ikke vil gjøre
det nå, men det er noe som jeg da vil
vurdere ut fra hvilken markedssituasjon som utvikler seg for denne
type arbeidskraft.
Presidenten: Spørsmål 3 vil
bli besvart senere.