Grethe G. Fossum (A): Jeg vil få stille følgende spørsmål
til miljøvernministeren:
«I Regjeringens pressemelding om differensiert
forvaltning av ulv blir det understreket at der det aksepteres etablering
av familiegrupper av ulv, vil det bli iverksatt tiltak for å redusere
og forebygge tap og konflikter.
Hva slags tiltak vil bli iverksatt for å hindre
konflikter mellom ulv og gruppene friluftsbrukere, jegere og husdyreiere?»
Statsråd Siri Bjerke: Forvaltningen av de store rovdyrene stiller
store krav til myndighetene når det gjelder tiltak for å redusere
tap og konflikter. Det gjelder særlig forholdet til bufe-
og tamreinnæringen, til jakt- og utmarksinteresser og til
frykt i befolkningen.
I forhold til husdyreiere er det aktuelt med
ulike tiltak. Eksempelvis har flytting til alternativt beite og
gjeting vært en effektiv løsning i de sauetette
områdene nord i Hedmark, mens inngjerding av enkeltbesetninger
er et mer effektivt forebyggende tiltak i Østfold. Utformingen av
de mest effektive tiltak rundt et nytt ulverevir vil skje i nær
kontakt med berørte parter lokalt. En evaluering av forebyggende
tiltak er nylig oversendt Stortinget i forbindelse med revidert
budsjett. Også erstatningsordningen ved tap av bufe bidrar
sterkt til å redusere de økonomiske tapene for
husdyreierne.
I forhold til jakt- og utmarksinteressene beskatter
ulv eksempelvis ca. 3 pst. av det antall elg som årlig
felles av jegere i Hedmark fylke. Problemstillingen er derfor i
hovedsak den store belastningen på enkelte jaktrettshavere innenfor
et ulverevir. Det er tidligere i år startet drøftinger
med bl.a. Norskog med sikte på å bidra til løsninger som
alle kan leve med.
I forhold til friluftsbrukere vil informasjon
og veiledning være de viktigste virkemidlene for å forebygge
konflikter.
De enkelte fylker skal i tiden framover arbeide
med fylkesvise forvaltningsplaner for de store rovdyrene og utrede
hva som er de mest effektive tiltakene for å redusere og
forebygge tap og konflikter, både rettet mot bufe- og tamreinnæringen,
mot jakt- og utmarksinteresser og for å motvirke frykt
i befolkningen. Dette arbeidet forutsettes å skje i nært
samarbeid med kommunene.
Grethe G. Fossum (A): Jeg takker for svaret, som jeg var ganske
nysgjerrig på.
Nå når soneringsplanen er
innført, er det faktisk slik at ulven har et visst område å gå i,
og da er det viktig at de tiltakene som skal hindre frykt, som skal øke
jaktlysten hos folk, og som skal gjelde for både husdyrholdere
og for alle oss andre, også er på plass. Når
jeg hører på miljøvernministerens
svar, må jeg bare si at jeg er nysgjerrig på hva
løsningene egentlig er, for det hun sier i svaret sitt,
er at man skal samarbeide med Norskog for å finne bedre
løsninger som alle kan leve med. Ja, da må jeg spørre:
Hvilke løsninger er det? Og friluftsbrukerne skal få informasjon
og veiledning. Tror miljøvernministeren at det virker for
redsel?
Selv om løsningene finnes i et samspill
mellom kommunene og staten, er det staten som har hovedansvaret for å finne
løsningene.
Statsråd Siri Bjerke: Vedtaket om soneavgrensning for ulv er ett
av de aktive tiltakene som skal bidra til å løse
de konfliktene som er mellom ulike interesser i forhold til rovdyrene,
og spesielt i forhold til ulv.
Når det gjelder tiltakene i forhold
til næringsinteressene, har vi kommet langt i retning av å prøve
ut mange ulike tiltak, og det arbeidet vil fortsette. Når
det gjelder jaktinteressene, er det et nyere problem, et problem
som knytter seg til helt spesielle områder. Der har vi
også startet opp et arbeid som jeg har store forventninger
til, og jeg ser fram til å komme ut med mer konkrete forslag til
hvordan vi kan løse noen av disse konfliktene som knytter
seg til helt spesielle områder.
Når det gjelder frykt i befolkningen,
tror jeg absolutt at informasjon og veiledning er blant de tiltak
som kan bidra til at vi klarer den utfordring det er å forvalte
rovdyr i Norge.