Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg har følgende spørsmål til
vår ærede landbruksminister:
«I 2000 vil det være umulig
for norske kjøttprodusenter å eksportere seg bort
fra overskuddsproblemene, fordi WTO begrenser mulighetene til å bruke
eksportsubsidier. 2 000 tonn av kjøttberget ble nedgradert
til dyrefôr for å holde prisen til forbrukerne
oppe, men dette ble omgjort på grunn av kraftige reaksjoner.
Vil statsråden bidra til at overskuddskjøtt
legges ut på billigsalg som et ledd i å redusere
kjøttoverskuddet og grensehandelslekkasjen, og gi forbrukerne
rimeligere matvarer?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: La meg bare først få lov
til si at i mitt svar til Gabrielsen brukte jeg begrepene millioner
tonn kjøtt, det er altså tusen tonn kjøtt. Statsråden
er klar over forskjellen, slik at det i hvert fall er sagt.
Så til svaret til Hedstrøm.
I samsvar med jordbruksavtalen er det jordbrukets ansvar å dekke
kostnadene knyttet til overproduksjon av jordbruksvarer. Næringen
må derfor selv få ansvar og mulighet til å fastsette
og iverksette de nødvendige tiltak innenfor de rammene
som er satt av myndighetene. Det har vært gjennomført
flere tiltak, som redusert markedspris, tidligere utslakting av svin
og storfe og reduksjon av samlet slaktemengde gjennom utslakting
av mordyr.
Ved billigsalg og – viktigere – et
generelt lavere prisnivå på norsk kjøtt
vil vi kunne få økt salg av norske varer gjennom
en redusert grensehandel, som i de siste årene har hatt
en sterk økning. Et lavere prisnivå er viktig. Det
viser den klare sammenhengen vi har hatt mellom økningen
i kjøttforbruket og prisnedgangen på kjøttvarer kombinert
med reallønnsøkning for forbrukerne. Regjeringen
legger derfor nå opp til at en ved de pågående jordbruksforhandlingene
tilpasser målprisene slik at de gir grunnlag for nasjonal
markedsbalanse og redusert grensehandel.
Det er Omsetningsrådet med hjemmel
i omsetningsloven og tilhørende bestemmelser som fastsetter
om det skal iverksettes reguleringstiltak, og hva slags tiltak som i
så fall skal benyttes. Omsetningsloven inneholder bestemmelser
om eventuell omgjøring av rådets vedtak. Det som
imidlertid er viktig i denne sammenheng, er at de som har ansvaret
for markedsreguleringer, også vurderer mulighetene på det
norske markedet og ikke bare tenker eksport når det oppstår
et overskuddsproblem. Jeg vil i denne sammenheng vise til de signaler
som ble gitt fra min side i den saken Hedstrøm tar opp,
hvor kjøtt fra hoder av svin og storfe var vedtatt benyttet
som bestanddel i dyrefôr. Det ble omgjort, og dette burde
vise tydelig nok at landbruksministeren vektlegger bruk av reguleringstiltak
til fordel for norske forbrukere.
Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg takker statsråden for svaret,
men jeg har store problemer med å følge hans tankegang.
Han kommer stadig tilbake til at det er jordbrukets eget ansvar,
og det burde det jo være. Til tross for det har man jo
norgesrekord i produksjon av svinekjøtt, 110 000 tonn.
Man har altså denne gass-brems-problematikken. Først
sprøytes det milliarder av kroner inn i denne næringen,
og da får man en overproduksjon, alle økonomiske
teorier tilsier det. Men så skal man komme med nye stimuleringstiltak – tidligslaktingstilskudd
ble nevnt – for å bremse dette ned, altså en
totalt gjennomregulert politikk som etter mitt skjønn
er helt uansvarlig overfor dem som må betale regningen,
først for det som pumpes inn, og så for dette
med reduksjon av produksjonen. Det blir et astronomisk subsidiesluk.
Vil ikke statsråden nå i
forbindelse med jordbruksforhandlingene osv. forsøke å få til
helhetlige virkemidler som motvirker denne gass-brems-problematikken,
som motvirker at de som går ut av enkelte næringer
innenfor landbruksbransjen og starter på andre områder
der det også er overproduksjon, får tilskudd til
det?
Per Ove Width hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Representanten Hedstrøm får
det nå til å høres ut som om systemet
er slik at først gir staten tilskudd gjennom overføringer
i jordbruksavtalen, og så er det også staten som
betaler de tiltakene som settes inn av Omsetningsrådet
for å begrense produksjonen ved overproduksjon. Det er
jo ikke tilfellet. Det er næringen selv som betaler de
grepene som må gjøres for å begrense
overproduksjon. Dermed er det også næringen selv
som ikke får den effekten av jordbruksavtalen som de ellers
ville ha kunnet fått hvis de hadde kontroll i eget hus.
Det er jo omsetningsavgiften som i vesentlig grad har bidratt til
at den inntektsutviklingen vi kan måle i jordbruket de
siste årene, har vært som den har vært.
Men jeg er enig med Hedstrøm i at det er viktig å tenke
norsk marked knyttet til overproduksjon. Det er mulig å gjøre
det norske markedet større, men jeg tror nok vi er ganske
uenige om hvordan vi skal gå fram for å nå målet.