Spørsmål 37
Tor Nymo (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål
til landbruksministeren:
«Etter at Felleskjøpet Trondheim
kjøpte opp Stormøllen, er det igjen én
kraftfôrprodusent i Nord-Norge. Deler av landbruksmiljøet
er bekymret og hevder at dette betyr en monopolsituasjon for kraftfôrmarkedet
i Nord-Norge, og at en ikke får produktutvikling, sikkerhet,
pris og mulighet til reklamasjoner som en ville ha fått
om det var to aktører i markedet.
Deler statsråden deres bekymring?»
Statsråd Bjarne Håkon Hanssen: Jeg er oppmerksom på at det nå er
bare én kraftfôrprodusent i Nord-Norge, og at
dette gjør det aktuelt å se nærmere på hvordan de
landbrukspolitiske virkemidlene i korn- og kraftfôrsektoren
virker på konkurranseforholdene i dette markedet.
I Innst. S. nr. 167 for 1999-2000 har næringskomiteen forutsatt
at det skal arbeides videre med utformingen av en ny markedsordning
for korn, med sikte på gjennomføring fra 1. juli
2001. Utformingen av detaljene i den nye ordningen vil også omfatte
en gjennomgang av frakttilskuddsordningene for korn og kraftfôr
og hvordan disse og andre virkemidler påvirker konkurransen
mellom aktørene i markedet.
Jeg viser også til at det er tatt
et initiativ fra statens side i tilbudet til årets jordbruksforhandlinger
om at utformingen av frakttilskuddsordningene for kraftfôr
i Nord-Norge blir vurdert særskilt i løpet av
disse forhandlingene. Jeg finner det derfor ikke riktig å gå nærmere inn
på konkrete saker som til de grader er oppe i de pågående
forhandlingene.
Tor Nymo (Sp): Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg oppfatter det som å være en åpning
gjennom de forhandlingene man nå er inne i, og også det
som skjedde i forbindelse med næringskomiteens uttalelser.
Jeg tror derfor at de av næringens utøvere som
kommer fra disse distriktene i Troms innland, som er de dyktigste
og også har det beste jordbruksmiljøet, kan føle
at deres situasjon blir tatt på alvor. Det budskapet skal
jeg ta med meg tilbake igjen, og jeg ser fram til at man kan få en
løsning på dette som de er tilfreds med, og som
også gir dem en mulighet for å drive på en
optimal måte slik de egentlig ønsker, og dermed
også få en produksjon som er rimeligst mulig.
Presidenten: Vi går da til spørsmål
nr. 1.