Presidenten: Vi går nå over
til spørsmål 39. Dette spørsmålet,
fra representanten Lars Rise til barne- og familieministeren, vil
bli besvart av justisministeren som rette vedkommende.
Lars Rise (KrF): Jeg har følgende spørsmål
til justisministeren:
«Vi ser en urovekkende økning
i kriminaliteten blant mindreårige, spesielt i Oslo og
andre storbyer.
Vil statsråden ta initiativ til at
vi får tvungen konfliktmekling for mindreårige,
og vil hun gå inn for å øke grensene
for foreldres erstatningsansvar?»
Statsråd Hanne Harlem: Det har fra tid til annen blitt fremsatt forslag
om at megling skal gjøres obligatorisk – eller
tvungen – for barn under 15 år som begår
lovbrudd. Som et ledd i å nå fram til en mer endelig
avklaring ble spørsmålet tatt opp i et høringsbrev
høsten 1999 om endringer i konfliktrådsloven.
Blant adressatene var alle politidistriktene, alle konfliktrådene
og flere domstoler.
I høringsbrevet ble det pekt på at
frivillighet så langt har vært et grunnleggende
prinsipp ved all konfliktrådsmegling. Ved å pålegge
barn under 15 år å møte til megling
i konfliktråd vil konfliktrådsordningen dreies
i retning av å være en domstol. Det vil bl.a.
oppstå spørsmål med hensyn til hvem som
skal påse at barn møter til megling,
hvem som skal påse at inngåtte avtaler overholdes,
og hva som skal skje dersom man ikke kommer fram til avtale.
I høringsbrevet ble det også poengtert
at dersom det innføres obligatorisk megling for lovovertredere
under 15 år uavhengig av skadelidtes holdning, vil det
bety en tvungen megling også for skadelidte. Konklusjonen
i departementets høringsbrev da det ble sendt ut, var at
obligatorisk megling for barn under 15 år ikke burde innføres.
Alle de høringsinstansene som har
uttalt seg om spørsmålet, har sluttet seg til
departementets standpunkt. Mange gav uttrykk for at det er svært
viktig å opprettholde det grunnleggende prinsippet om at
megling skal foregå på frivillig grunnlag. Det
ble fra flere hold hevdet at det ville være galt å skille
mellom over og under 15 år i forhold til frivillighet i
meglingen. For øvrig ble det fra flere pekt på at
et stort antall barn og unge faktisk samtykker i konfliktsrådsbehandling.
Etter min mening vil argumentene mot obligatorisk megling
for barn under 15 år også gjelde barn mellom 15 og
18 år – altså alle mindreårige.
Hovedargumentet er at megling bør være frivillig
uansett alder. Erfaring fra konfliktrådene viser at det å aktivt
måtte si ja eller nei til megling har en positiv
virkning i seg selv, ikke minst for unge mennesker. De fleste sier
ja til megling, og for unge lovbrytere er nettopp dette et viktig
moment når det gjelder å ta ansvar for egne handlinger.
Med bakgrunn i de argumentene jeg nå har
belyst, og som ikke minst er trukket fram i den nevnte høringen, også av
dem som har uttalt seg i høringsrunden, er jeg foreløpig
tilbakeholden i forhold til å ta initiativ til å innføre
obligatorisk eller tvungen megling for mindreårige. Men
jeg tar sikte på å omtale spørsmålet
i en odelstingsproposisjon om enkelte endringer i lov
om konfliktråd.
Når det gjelder grensene for foreldres
erstatningsansvar, vil jeg vise til Odelstingets behandling av dette spørsmålet
for et år siden. Et forslag om å heve beløpsgrensen
for foreldres objektive ansvar fra 5 000 kr til 20 000 kr
ble fremsatt i Dokument nr. 8:18 for 1998-99. Justiskomiteen vurderte
spørsmålet, og flertallet avviste forslaget om
en økning av beløpsgrensen for foreldres objektive
erstatningsansvar. Komiteens innstilling ble bifalt i Odelstingets
votering.
Jeg tar derfor ikke sikte på å åpne
denne debatten på nytt med det aller første.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Lars Rise (KrF): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er positivt at de fleste høringsinstansene
har gått grundig inn i dette. Jeg synes også det
er positivt at statsråden viste en åpen holdning.
Men det er viktig å peke på at det er geografiske
forskjeller. I Oslo er problemene spesielt store. Det vokser nå opp
generasjoner hvor store deler av kullene har begrensede forestillinger
om forskjellen på rett og galt. Jeg tror at barn og unge
trenger faste rammer når hjemmet svikter, eller når
foreldrene står maktesløse. Da må samfunnet
gripe inn. Selv om det er få som sier nei til mekling,
må også disse tas hensyn til, for man må være
klar over at ett enkelt individ kan påføre samfunnet
store økonomiske utlegg. Men det viktigste er jo de menneskelige
lidelser.
Jeg vil be om at statsråden tar et
initiativ for å sette denne saken på dagsordenen
igjen.
Statsråd Hanne Harlem: Jeg er svært enig i alt representanten
Rise sier. Hvis det er noe man kan bli engasjert i, er det det å møte/ivareta
de ungdommer som begår straffbare handlinger, på en
måte som gjør at man bidrar til å bevege
dem i riktig retning. Representantens konkrete spørsmål
om konfliktråd viser seg altså å ha en
del sider som kanskje ikke gjør det til den rette løsningen,
men at vi fortsatt må strebe etter løsninger som
kan bidra til å dempe barne- og ungdomskriminaliteten,
er jeg helt enig i.
For øvrig minner jeg om at Stortinget
for øyeblikket har til behandling Handlingsplan mot barne-
og ungdomskriminalitet. Det ligger slik sett vel til rette for alle gode
forslag og innspill også fra Stortingets side på dette tidspunkt
når det gjelder arbeidet mot barne- og ungdomskriminalitet.