Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Hallgeir H. Langeland til utenriksministeren,
vil bli besvart av forsvarsministeren som rette vedkommende.
Hallgeir H. Langeland (SV): La meg først imøtegå Presidentskapets «rette
vedkommende» om forsvarsministeren. Rett nok refererer
eg til utanriksministeren sitt møte i Moskva, men eg har
sjølv bede om å få forsvarsministeren
til å svara på spørsmålet, og
eg synest det er ein relevant minister som svarar.
Eg vil gjerne stilla følgjande spørsmål
til forsvarsministeren:
«Russland sin utanriksminister varslar
drøftingar med Noreg om Globus II-radaren i Vardø.
På spørsmål frå SV har den tidlegare
regjeringa hevda at radaren er under norsk kontroll og ikkje i strid
med ABM-avtalen. Samstundes kjenner me til at USA har brukt 1 mrd.
kroner på radaren i Vardø og har planar om eit
nasjonalt rakettforsvar (NMD) til meir enn 100 mrd. kroner.
Kan det vera aktuelt å demontere radaren
og senda den tilbake til USA, eventuelt kan det klargjerast kvifor radaren
må stå like ved grensa til Russland?»
Statsråd Bjørn Tore Godal: Jeg ber om å få gå litt utover
normal taletid, i lys av interessen for spørsmålet.
Presidenten: Det er i orden.
Statsråd Bjørn Tore Godal: Takk for det, president! Under utenriksministerens
besøk i Moskva forrige uke ble det fra russisk side foreslått
konsultasjoner på ekspertnivå om Globus II. Utenriksministeren
kommenterte under samtalene ikke dette forslaget, og det er ikke
riktig at det skal gjennomføres særskilte drøftelser
mellom Norge og Russland om Globus II.
Vi har på norsk side gjentatte ganger
forklart radarens oppgaver og virkemåte for russiske myndigheter,
sist under utenriksministerens besøk forrige uke. Stortinget
har også fått denne informasjonen, slik at jeg
her skal innskrenke meg til å minne om følgende:
Radaren, når den kommer
i full drift neste år, vil ha tre oppgaver, nemlig romovervåkning,
overvåkning av norske interesseområde, og forskning
og utvikling. Disse oppgavene ble offentliggjort i en pressemelding i
mars 1998 – året før radaren ble flyttet
til Vardø – og det er derfor ikke riktig, slik
noen har hevdet, at Forsvarsdepartementet først i februar
i år «innrømmet» at den ville
ha en etterretningsoppgave,
Radaren er et samarbeidsprosjekt mellom USA og Norge,
men vil bli bemannet med norsk personell og bli operert under full
norsk kontroll.
Radaren vil ikke medføre noen overføring
av data i sann tid mellom Norge og USA.
Globus II er teknisk uegnet til å inngå i
et eventuelt amerikansk missilforsvar.
Radarens oppgaver og funksjoner er regulert i en bilateral
avtale mellom Norge og USA som viser at det ikke på noe
tidspunkt har vært planer om å kople radaren til
et missilforsvar. Endringer i dette vil kreve et nytt politisk vedtak
i Norge.
Radarens plassering i Norge er helt legitim
og innebærer intet brudd med og ingen omgåelse
av noen internasjonale avtaler, heller ikke ABM-avtalen. Dette gav min
forgjenger en klar begrunnelse for i sitt svar på et spørsmål
om samme tema fra representanten Langeland 1. mars i år.
Det er derfor ingen grunn til, som representanten Langeland foreslår, å demontere
radaren og sende den tilbake til USA.
Langeland spør også om årsaken
til radarens lokalisering i Vardø. Det har sammenheng med
at Forsvaret allerede har en stasjon
på stedet
at det på denne stasjonen er bygd opp meget god
radarkompetanse
at Vardø geografisk ligger svært gunstig
til for alle de tre oppgavene radaren skal løse. Når
det gjelder romovervåkning, synes det å være
en forestilling om at satellitter går bare i bane rundt
ekvator. Dette er ikke tilfelle, og svært mange satellitter
går i nordlige baner med forskjellig vinkel i forhold til
ekvator. Det er riktig at såkalte geostasjonære
satellitter har bane høyt over ekvator. Globus II er imidlertid
i stand til å overvåke også slike romobjekter
som følge av ombyggingen før den ble flyttet til
Vardø. Det er, skulle jeg tro, heller ikke vanskelig å skjønne
at Vardø også er et godt utgangspunkt for overvåkningen
av norsk interesseområde, altså i etterretningsmessig
sammenheng.
Til slutt vil jeg gjøre det klart
at vi fra norsk side ikke har til hensikt å avskjære
en diskusjon om Globus II med russerne. Vi har hatt en løpende
dialog med russerne om denne radaren, som vi selvsagt er beredt
til å videreføre innenfor rammen av de regulære
utenriks- og sikkerhetspolitiske drøftelsene på embetsnivå mellom
våre to land.
Presidenten: Når det gjelder den forsiktige
kritikk representanten Langeland rettet mot Presidentskapet innledningsvis,
vil presidenten bare gjøre oppmerksom på at det
er Regjeringen selv som bestemmer hvilken statsråd som
skal besvare spørsmålene.
Hallgeir H. Langeland (SV): Berre ein kommentar til det presidenten sa
om svararen. Mitt poeng var at «rette vedkommende» var
utanriksministeren.
Eg takkar for svaret. For så vidt
er det forholdsvis liten nasjonal interesse om denne saka, men monaleg
internasjonal interesse knytt til NMD-problematikken – altså National
Missile Defence – i t.d. Tyskland og Frankrike. Og då linkar
ein denne saka til Vardø-radaren. Det burde uroa forsvarsministeren
når ein faktisk ser at det er samband her, frå mange
ulike kjelder. Så mitt spørsmål nr. 1
er: Kan ikkje noko av den informasjonen som er komen fram, bli brukt
i eit slikt forsvarssystem? Og nr. 2: Dersom det er sånn
at den ikkje har nokon funksjon, var det ikkje då naturleg å akseptera
ein felles inspeksjon mellom norske og russiske styresmakter?
Statsråd Bjørn Tore Godal: I den grad man leser Bergens Tidende i utlandet
og hører representanten Langeland stille spørsmål
i Stortinget, er det mange som tror at det er noe i dette. Og følgelig
blir det oppslag. Men man er altså selv kilde til det.
Jeg kan ikke gjøre noe annet her og nå enn å svare
det som er riktig. Og dette har jeg altså svart på etter
beste evne. Det at andre fortsetter å spekulere og spørre,
kan jeg ikke gjøre noe med – det kan jeg ikke
forhindre. Jeg er heller ikke spesielt bekymret, for det er riktig
som representanten Langeland sier, at den nasjonale interesse ikke
er fullt så stor som det man kanskje kan få inntrykk
av ved å følge med i enkelte medier.
Russland tillater aldri noen inspeksjon
av sine stasjoner for etterretningsovervåkning. Hvorfor
skulle vi gjøre det? Det faller jo på sin egen
urimelighet om vi skulle introdusere en slik ny praksis.
Vi legger ikke skjul på at radaren har etterretningsmessige
oppgaver. Det er en av de tre jeg nevnte innledningsvis. Men vi
har ikke tenkt å åpne det for utenlandske makter.