Inge Lønning (H): Jeg har følgende spørsmål
til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
«Ifølge dekanus ved Det medisinske
fakultet ved Universitetet i Oslo (Aftenposten 26. april 2000) er
situasjonen for medisinsk forskning prekær. En rekke fagområder
er i realiteten under nedbygging på grunn av budsjettproblemer.
Denne situasjonen får alvorlige følger både for
kvaliteten på undervisningen og i norsk medisin generelt.
Hva vil statsråden gjøre
for å avhjelpe denne situasjonen?»
Statsråd Trond Giske: Det er et overordnet mål for universitets-
og høgskolepolitikken at kvaliteten på undervisning,
forskning og formidling av forskningsresultater skal være
på et høyt internasjonalt nivå. Norske
medisinske miljø skal kunne følge med i og selv
bidra til kunnskapsutviklingen som foregår internasjonalt.
Det er derfor viktig at vi utdanner gode leger og et tilstrekkelig antall
forskere innenfor medisin.
Medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo
kan vise til gode resultater innenfor flere sentrale områder
som bidrar til å realisere disse målene. Blant
annet har jeg lagt merke til følgende:
Det uteksamineres flere doktorgradskandidater
enn noen gang tidligere.
Det er et økt antall studenter på medisinerutdanningen.
Fakultetet har innført gjennomgripende problembasert læring
i medisinstudiet.
Jeg er kjent med og opptatt av den bekymring
og de utfordringer det gis uttrykk for i kronikken som representanten
Lønning refererer til i sitt spørsmål.
Når det gjelder ressurssituasjonen ved Det medisinske fakultet,
må jeg likevel understreke at universitetene er rammebudsjetterte.
Det vil si at styret har stor frihet til å disponere midlene
i institusjonenes grunnbudsjetter internt. I forhold til den totale
ressurssituasjonen har gjennomsnittsbevilgninger pr. student vært
tilnærmet stabil, målt i faste priser, gjennom
1990-tallet. Med den sterke veksten i studenttallet gjennom perioden
er derfor universitetene tilført betydelige budsjettmidler,
derigjennom også midler til forskning.
Størrelsen på bevilgningen
til området medisin og helse under Norges forskningsråd
har økt noe de siste årene, fra 163 mill. kr
i 1997 til 198 mill. kr i 2000. Dette tilsvarer
en økning fra 6,0 til 6,6 pst. av totalbudsjettet
for Norges forskningsråd. I 2000 vil ytterligere 16,5 mill. kr av
fondsavkastningen på 90 mill. kr fra
Fondet for forskning og nyskaping bli brukt til medisinsk
forskning, dvs. 18 pst. av avkastningen. I tillegg vil
ca. 3,5 mill. kr av fondsavkastningen brukes til
vitenskapelig utstyr innenfor medisin. I forbindelse med Regjeringens
forslag til revidert nasjonalbudsjett er det foreslått å styrke
fondskapitalen med 1 milliard kr.
I forskningsmeldingen er medisinsk og helsefaglig forskning
en av fire tematiske prioriteringer. Stortingets behandling av forskningsmeldingen
viser at det nå er generell politisk enighet om at medisinsk
og helsefaglig forskning skal prioriteres.
I forhold til de varslede satsinger i forskningsmeldingen
har Universitetet i Oslo gitt uttrykk for at medisin og helse er
det tematiske satsingsområdet som kan bety mest for universitetet.
Universitetet i Oslo har videre arbeidet aktivt med å utvide
engasjementet i flere og mer ressurskrevende innsatsområder
knyttet til medisin og helse, innenfor EUs femte rammeprogram for
forskning.
Når det gjelder spørsmål
om finansiering av undervisning og forskning, viser jeg til at Stortinget
har gitt sin tilslutning til et forslag om å innføre
en ny finansieringsmodell for universiteter og høgskoler,
jf. den siste forskningsmeldingen. Departementet arbeider
nå, i samarbeid med representanter fra universitets- og
høgskolesektoren, med å utvikle en modell der
forskningsressursene synliggjøres i større grad
enn i dag, og jeg vil komme tilbake til dette i forslaget til statsbudsjett
for 2001.
Inge Lønning (H): Jeg takker statsråden for svaret, men
det begrenset seg jo stort sett til å henvise til vedtak som
allerede er truffet, og som i liten grad, i hvert fall på kort
sikt, vil bidra til å avbøte den situasjonen som
dekanus ved Det medisinske fakultet i Oslo beskriver. Problemet
er at så lenge Forskningsrådet ikke fullfinansierer forskningsprosjekter,
så er det, som det påvises i kronikken, slik at
det å ta imot forskningsprosjekter fra NFR faktisk belaster
fakultetets fra før av betrengte budsjett ytterligere.
Ett vesentlig bidrag ville være hvis statsråden så grunn
til å ta ut det konkrete forslaget i Mjøs-utvalgets innstilling
som foreslår en fullfinansiering fra Forskningsrådets
side. Det ville være et konkret bidrag.
Mitt spørsmål er om statsråden
er innstilt på å vurdere et slikt konkret bidrag.
Statsråd Trond Giske: La meg først si at jeg deler representanten
Lønnings bekymring for den medisinske forskningen. At det
også er et rekrutteringsproblem, har nok en viss sammenheng
med den lønnsutviklingen man har hatt ved å drive
med kurativ virksomhet.
Vi skal følge opp forskningsmeldingens
budskap om å gjennomgå forskningsbevilgningene.
Det er også helt naturlig å se det i sammenheng
med Mjøs-utvalgets innstilling, og jeg ser slett ikke bort
fra at vi kan komme til å ta ut deler av Mjøs-utvalgets
innstilling for å få en raskere behandling av
det i Stortinget. Hvilke deler og på hvilken måte
må jeg komme tilbake til.
La meg også si at dette har en sammenheng
med hele universitetssektorens økonomi, og jeg er glad
for at Arbeiderpartiet i det forliket vi fikk til med sentrum før
jul, fikk lagt inn 100 mill. kr da, nå 90 mill. kr ekstra,
til universitetssektoren, hvorav en del av pengene skal gå til
rekrutteringsstillinger for vitenskapelig ansatte og dermed også bidra
til forskningen.