Jan Petter Rasmussen (A): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til justisministeren:
«I den senere tid har vi opplevd et
stadig økende antall ran, og da spesielt i Oslo-området.
Hvordan mener statsråden at denne
utviklingen kan stoppes, og hva vil statsråden foreta seg
i denne sammenheng?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Det ble i 1998 registrert en markert økning
i antall ran. For landet som helhet økte det totale antall
ran fra 1255 anmeldelser i 1997 til 1529 i 1998. Dette representerer
en økning på 244 anmeldelser, eller 21,8 pst.
Tendensen fortsetter i 1999. Første halvår 1999
viser en økning fra 726 anmeldelser første halvår
i fjor til 828 første halvår i år. Dette
gir en økning på 102 anmeldelser, eller 14 pst.
En nærmere gjennomgang av anmeldelsene
viser at det i særlig grad er ran mot forretninger, bensinstasjoner og
kiosker som øker. Litt i overkant av halvparten av ranene
skjer i Oslo. De øvrige er fordelt utover landet.
Siste halvår 1998 og første
halvår 1999 har vært et spesielt år med
henblikk på ran fra verditransporter. På under
ett år er det begått seks slike ran. Ranene har skjedd
i Drammen, Oslo, Romerike og Trondheim politidistrikter. De synes
svært godt planlagt. Det er benyttet automatvåpen,
og utbyttet har i alle tilfellene vært betydelig.
I løpet av våren og sommeren
1999 har det vært en serie ran mot postkontor i det sentrale østlandsområdet
og Oslo. Til sammenligning var det fire ran mot postkontor i 1997,
mens det var åtte i 1998. Medio august i år er
det registrert i alt 18 ran mot postkontor. Det har siden 1992 vært
en stadig nedgang i antall ran mot postkontor. Dette har blitt sett
i sammenheng med Postens stadig forbedrede sikkerhetsrutiner. Den
betydelige økningen i antall ran mot denne typen objekt
representerer en ny og bekymringsfull utvikling.
Bekjempelse av ranskriminalitet er et prioritert
område for politiet. Her påhviler det den enkelte
politimester et klart ansvar.
Etter initiativ fra Riksadvokaten er det besluttet å prioritere
etterforskningen av de uoppklarte ranene mot verditransporter. Justisdepartementet
anser det viktig at disse ranene, som er svært profesjonelt
utført, og hvor det er borttatt meget store verdier, blir
oppklart. Etterforskningen skal skje ved samarbeid mellom de ulike
politidistriktene hvor ranene er begått. Det er fra Justisdepartementets
side bevilget ekstra midler og ressurser til dette arbeidet.
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon
og Justisdepartementet har i fellesskap drøftet tiltak
med sikte på å forebygge
ran. I Oslo ble det i 1998 gjennomført en prøveordning
hvor forretninger som har iverksatt tiltak egnet for å forebygge
ran – som bruk av fysiske sikringstiltak og opplæring
av personalet – samt lagt planer for ettervern, kan bli
sertifisert som «sikret mot ran». I januar i år
tok Justisdepartementet initiativ til å få innført
en slik sertifiseringsordning på landsbasis.
På bakgrunn av ransutviklingen ble
det i mars i år besluttet å gjeninnføre
tidligere ordning med kontaktutvalg for forebygging av ran. Utvalget
har som primæroppgave å fungere som en ressursgruppe
og et forum i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Justisdepartementet
leder utvalget og holder sekretær. Utvalget er ellers sammensatt av
personer fra ulike bransjeforeninger og fagforeninger tilknyttet
næringer som erfaringsmessig er utsatt for ran.
Justisdepartementet har også bevilget
midler til et eget forskningsprosjekt vedrørende ran, ved
Politihøgskolens forskningsavdeling. Hensikten med dette
arbeidet er å kartlegge hvem som begår ran, og
i hvilken grad disse lar seg påvirke av ulike sikringstiltak.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker justisministeren for svaret, som
understreker alvoret i situasjonen. Vi får jo bekreftet
mange av de tallene som forteller at det har vært en foruroligende
utvikling, som vi er lite begeistret for.
Tiltak overfor de kriminelle og ikke minst
overfor dem som driver organisert kriminalitet, skal vi ikke gå så mye
inn på i dag. Tidligere i år hadde vi til behandling
en sak som gikk på gjengangere, og tiltakene i den forbindelse
tror jeg vi er veldig enige om. Men jeg har et lite spørsmål
i forhold til de unge ranerne som er i ferd med å gå inn
på en kriminell løpebane: Hvilke tiltak tenker statsråden
seg i den forbindelse?
Så har vi det andre som er meget alvorlig.
Det er klart at i dag er det mange ansatte i kiosker, forretninger,
banker, postkontor osv. som på en måte lever farlig,
i og med at sikkerhetstiltakene ikke er gode nok. Hva kan vi gjøre for å bedre
sikkerhetstiltakene ytterligere, og kan Arbeidstilsynet eventuelt
spille en rolle i den sammenhengen?
Odd Einar Dørum: Jeg hadde så mye på hjertet
i det første svaret at jeg vil si noe mer i tilknytning
til det før jeg svarer på det andre. Det er ikke
lenge siden det var et møte etter initiativ fra Riksadvokaten
hvor jeg var til stede sammen med Oslo politidistrikt og Kripos,
hvor vi diskuterte de spørsmålene som er tatt
opp i Oslo og østlandsområdet. Der framkom det
helt klart nettopp det som jeg sa, at man ser på de store
ranene mot Securitas, men at det også vil bli gjort forsøk
på å se om det er noe annet og mer som kan gjøres
i forhold til post- og bankran. Dette har høy prioritet.
Det er også riktig at noen av ranene
som er oppklart, gjelder unge mennesker. Da får vi spørsmålet
om hvordan man forebygger den type kriminalitet, og svaret er å ta
dem raskt. Det andre svaret er å ha et tett samarbeid med
skole og barnevernsmyndigheter og observere det man ser der, for
det ser man fort. Derfor er det bl.a. i Oslo igangsatt et eget prosjekt
i samarbeid mellom Oslo-politiet, Oslo-byrådet og Justisdepartementet,
for å gå inn og forebygge gjengkriminalitet og
tilløp til dette. Det har ført til at Justisdepartementet
ganske utradisjonelt er med på å bevilge stillinger
til barnevernskonsulenter. Vi vil også ta et møte
med organisasjonene i yrkeslivet og næringslivet for å drøfte
med dem hva slags tiltak de kan sette i verk. Jeg synes representanten
pekte på svært viktige områder, og vi
satser på dem alle.
Jan Petter Rasmussen (A): Jeg takker igjen for svaret.
Muligens på grunn av den begrensede
tiden til å svare kom ikke statsråden inn på det
som jeg nevnte i forhold til økte sikkerhetstiltak på de
utsatte plassene. Da spurte jeg om Arbeidstilsynet kunne spille
en rolle der. Vi vet at dette vil koste, og vi pålegger
arbeidsgiveren, det offentlige og de private arbeidsgivere tiltak
som koster. Kan Arbeidstilsynet spille en rolle der?
Så vil jeg rette blikket litt mot
vårt naboland Sverige. Det er jo populært i flere
forbindelser. Mens vi har hatt en ransbølge i Norge, har
Sverige hatt en stikk motsatt utvikling. Antall ran av postkontor
og banker i Sverige ligger i dag på samme nivå som
på midten av 1970-tallet. I 1998 hadde de 103 postran/bankran,
og i år har tallet fortsatt å synke. En sier på svensk
side at bedre sikkerhetstiltak og sprengte ligaer er hovedårsaken
til at dette nå har skjedd. Er det ting i Sverige som vi
kunne ta med oss? Kan statsråden tenke seg å undersøke
det og gjøre noe i den forbindelse?
Odd Einar Dørum: Vi lærer gjerne alt bra av andre for å bekjempe
kriminalitet, men jeg tror vi skal erkjenne at i Norge har det også vært
bølger. Det var en nedgang, og så svinger det
opp igjen. Jeg tror det er viktig at vi gjør det politiet
gjør for å bekjempe den organiserte delen av det,
reagere spesielt mot unge overgripere, forebygge det der man kan
se det, i samarbeid med skole og barnevernsmyndigheter og så ta
opp dialogen med næringsorganisasjonene.
Da er vi inne på beskyttelsestiltak
og opplæring. Jeg er enig med representanten i at det er
et særdeles viktig område. Det er summen av tiltakene
som skal til. Jeg har det syn at vi skal kunne komme dette til livs,
men for øyeblikket er det en beklagelig utvikling som det
brukes mye tid og krefter på å bekjempe og bryte.
Jeg er enig med representanten i at vi må se på et
spekter av tiltak for å bryte dette, og det må være
sammenhengen som er avgjørende. Jeg skal gjerne undersøke
om vi har noe å lære av andre, fordi det er ingen
ting som skal stoppe en i å bekjempe en negativ utvikling.
Så får det også være
slik at det kan være forskjeller i kriminalitetsbilder
mellom to naboland, men jeg understreket i svaret mitt at representanten
og jeg har den samme forståelse. Det må til en
bred tilnærming med mobilisering av mange fra politi til
næringsorganisasjoner, og man må også se
på de ansattes situasjon.