Ågot Valle (SV): Jeg har dette spørsmålet
til justisministeren:
«Mange lokalsamfunn, blant annet Stord
i Hordaland, har engasjert seg i forhold til de serbiske asylsøkerne
fra Øst-Slovenia, som nå har fått endelig dato
for utsending. Danske myndigheter har stoppet utsendingene av serbere mens
de gransker en rapport fra en «fact-finding mission» til
Øst-Slovenia. Rapporten inneholder en rekke opplysninger om alvorlige
og alarmerende forhold for serberne.
Vil statsråden stoppe utsendingene
av serberne og legge også den danske rapporten til grunn
for politikken overfor serberne?»
Statsråd Odd Einar Dørum: Innledningsvis bemerker jeg at rapporten dreier
seg om situasjonen for serberne i Øst-Slavonia i Kroatia. Dette
er ellers et område norske myndigheter har meget god og
inngående kjennskap til, og hvor vi holder oss løpende
orientert om utviklingen. Vi mottar opplysninger fra et bredt spekter
av kilder. Vi har også vært på reiser
i området en rekke ganger, senest i september i år,
for å holde oss oppdatert på situasjonen. I talende
stund er for øvrig statssekretær Matlary fra Utenriksdepartementet
og statssekretær Hamar fra Justisdepartementet i Øst-Slavonia.
Turen vil bli avsluttet i morgen.
Etter en midlertidig stans i returer til Kroatia
som følge av konflikten i Kosovo, har norske myndigheter
gjenopptatt effektueringen av negative vedtak for den aktuelle asylsøkergruppen.
Jeg vil understreke at alle de som nå får fastsatt
utreisefrister fra politiet, har fått en grundig og individuell
vurdering av sin søknad. Departementet har også vurdert
et meget høyt antall omgjøringsbegjæringer
som ble fremsatt under perioden med returstans eller i tilknytning
til fastsettelse av utreisefrister.
I forhold til den danske rapporten, som vi
har vært kjent med fra den ble offentlig, vil jeg presisere
at denne har vært svært grundig gjennomgått.
Den inneholder ikke nye eller andre opplysninger enn dem vi selv
er kjent med, og har bygd på ved vurderingen av den generelle
situasjonen for serbere i dette området.
Ut fra de opplysninger vi har fått
fra danske myndigheter, stoppet de utsendelsene mens de avventet
ferdigstillelse av rapporten, samt en avgjørelse om hvilke
konsekvenser rapporten skulle ha for deres vurdering av sakene til
de serbiske asylsøkerne. Den 14. oktober besluttet det
danske Flygtningenævnet at rapporten ikke gav grunnlag
for at Flygtningenævnet skulle ta asylsøknadene
opp på eget initiativ. I dette ligger at danske myndigheter
ikke har funnet at rapporten inneholder opplysninger som tilsier
at situasjonen for serbere i Øst-Slavonia er av en slik art at retur
ikke kan skje. Nævnet besluttet imidlertid samtidig at
de tvangsmessige utsendelsene fortsatt skal stilles i bero. Dette
for at de serbere som hevder at de ved kroatiske myndighetsavgjørelser
urettmessig er unntatt fra amnestiet, skal få anledning
til å få prøvd sin sak på nytt
dersom de begjærer dette.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Da jeg besøkte
serbere på asylmottak i sommer møtte jeg en frykt
som jeg så var høyst reell, og ikke et spill for
galleriet. Det er vel også denne frykten folk har sett,
som er grunnen til at de har engasjert seg.
Jeg hørte hva justisministeren sa,
men hvordan en snur og vender på det har Danmark altså besluttet å stoppe
de tvangsmessige utsendingene og gå gjennom sakene på nytt,
og da spesielt med tanke på hvordan amnestilova blir praktisert.
Rapporten viser at det er fullstendig vilkårlig
hvem som stilles for retten for krigsforbrytelser, og at det derfor
ikke finnes noen amnestilov som sikrer de hjemvendte mot urettmessig å bli
tiltalt og dømt for krigsforbrytelser. Ifølge
rapporten signaliserer de kroatiske myndighetene at alle serbere
i våpenfør alder som vender tilbake, kan bli gjenstand
for forfølgelse. Det ser altså ut til at dette
er politisk motivert, og at målet er å fordrive
serbere fra Øst-Slavonia. Dette ble ikke omtalt i rapporten fra tjenestereisa
nå sist til Kroatia. Jeg vil derfor oppfordre statsråden
til å ta initiativ til å stoppe de tvangsmessige utsendingene
og gå gjennom saken på nytt, og da spesielt ha
amnestilova som bakteppe.
Asmund Kristoffersen hadde
her overtatt presidentplassen.
Statsråd Odd Einar Dørum: Som jeg sa i mitt første svar, har
vi i talende stund en delegasjon i området. I den første
muntlige rapporten jeg fikk i går kveld – fordi
jeg visste at jeg fikk spørsmål om dette i dag – fikk
jeg ikke noen informasjoner som endrer vår vurdering. Jeg
vil også si at vi ikke har noen rapport om at personer
som enten frivillig har reist eller ved tvang har blitt sendt ut fra
Norge, har blitt utsatt for overgrep etter hjemkomsten til Kroatia.
Dernest vil jeg påpeke at selv om situasjonen for serberne
i området på mange måter er bekymringsfull,
er det fortsatt et faktum at det er mange serbere som lever i Øst-Slavonia,
at de faktisk fortsatt utgjør en majoritet når
det gjelder den etniske sammensetningen av befolkningen i dette
området.
Det er ikke vanskelig å forstå engasjementet
i asylsaker, men det er slik at man må finne seg i den
konkrete vurdering av den enkeltes situasjon ut fra velferd, helse og
sikkerhet. Ut fra dette har ca. 600 av de serbere som kom hit opprinnelig,
fått lov til å bli i Norge. Det er derfor ikke
noen tvil om at en slik vurdering gjøres. Vi har også en
aktiv oppfølging. Og som jeg sa har vi gått gjennom
den danske rapporten, og den inneholder ikke faktiske opplysninger
som er annerledes enn dem vi har, og vi har ingen informasjoner
om at noen skulle være utsatt for overgrep. Vi har selvfølgelig
også tett kontakt med UD, og følger også OSSE
når det gjelder virkninger av den såkalte kroatiske
amnestiloven.
Ågot Valle (SV): Jeg takker for svaret. Jeg blir litt forbauset
når jeg hører at det ikke er kommet fram noe nytt
i den danske rapporten, for norske myndigheter har hele tiden sagt
at amnestilovgivninga sikrer at det er trygt for serberne å returnere.
Det må være noe nytt, da denne rapporten kommer
med så sterk kritikk av hvordan amnestilovgivninga blir
vilkårlig praktisert.
Jeg har også lest den siste rapporten
fra tjenestereisa til Kroatia. Der står det ingenting om
hvordan amnestilovgivninga blir praktisert, og at grunnlaget for
praktiseringa gir reell grunn for frykt.
Den siste rapporten fra UD sier noe om utviklingen
i Vukovar og området sør for Vukovar. Der har
det faktisk skjedd etniske drap, og Justisdepartementets rapport
sier også at der er det ustabilitet, og at det er grunn
for frykt. Jeg vil gjerne ha justisministerens kommentar til det.
Statsråd Odd Einar Dørum: Fordi det er et særdeles intenst
engasjement omkring serbere fra Øst-Slavonia i Norge, og fordi vi
føler at vi har et spesielt forhold til alle som hører
til det tidligere Jugoslavia, så følger vi opp
på en meget tett måte det som skjer i den delen
av eks-Jugoslavia som heter Øst-Slavonia i Kroatia.
Ut fra de kunnskapene vi har fått,
er det sammenfallende med hva de danske myndigheter har funnet etter å ha
vurdert saken, at man ikke skal ta opp saken på nytt. Men
de gjør selvsagt som man gjør her i landet: Når
det framlegges nye opplysninger i en sak, så blir de vurdert.
I Danmark mener en altså, så vidt jeg har forstått,
at det er lagt fram opplysninger som går på at
man kan utsettes for rettsforfølgelse. Da er det en ny
sak, og det vurderes. Vi har ingen slike eksempler med serbere som
enten er tvangsutsendt eller frivillig har forlatt Norge.
Når det gjelder den konkrete vurderingen
av deler av området, så er nettopp det en av grunnene
til at delegasjonen jeg nevnte, er der og skal rapportere tilbake
til meg. Jeg kommer selvfølgelig til å forhøre
meg meget grundig om hva de forteller meg.
Reisen er også lagt opp på en
slik måte at man skal få det bredeste og beste
inntrykk som er mulig, når man først studerer
forholdene.