Stortinget - Møte onsdag den 20. oktober 1999 kl. 10

Dato: 20.10.1999

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 20

Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille samferdselsministeren følgende spørsmål:

«Gjennom media er det blitt kjent at Tormod Hermansen skal motta en lønn på 7 mill. kroner i det nye norsk-svenske teleselskapet.

Mener statsråden at det finnes noen rimelighet i dette, og hva vil han gjøre for å hindre at telesjefen skal få en lønn 10 ganger høyere enn statsministeren?»

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Lønnen til Tormod Hermansen ble i går fastsatt av styret i det sammenslåtte Telia-Telenor til 5 mill. kr pluss eventuell bonus.

Lønnen er fastsatt ut fra at stillingen innebærer ansvaret for et stort internasjonalt selskap. Jeg finner det ikke riktig å kommentere styrets beslutning utover dette.

Øystein Djupedal (SV): Jeg forstår at samferdselsministeren har den samme oppfatning av hvordan et styre skal operere som statsministeren tidligere i dag gav uttrykk for, nemlig at de skal leve sitt eget liv, helt uavhengig av hvem som faktisk eier dem. Det betyr at hvis styret hadde fastsatt at lønnen til Hermansen ikke skulle være 5 mill. kr pluss bonus, som er oppimot 7 mill. kr, men 10, 15 eller 20 mill. kr, ville samferdselsministeren ha sagt det samme: Dette er egentlig ikke vårt bord, det foreligger en fullmakt til styret som gjør at det er styret som skal håndtere det, på tross av at dette er et statlig selskap med bindinger til den norske stat med et lønnsnivå som er milevidt over det de har som har de mest ansvarsfulle stillinger i det norske samfunn, inkludert direktøren i Statoil, den norske statsminister, ja sågar samferdselsministeren, som jeg vil anta har et langt større ansvar enn det sjefen i et selskap som ligger under hans departement, har.

Derfor må jeg få lov til å gjenta mitt spørsmål: Er det virkelig slik at det er den nye sentrumsregjeringens stil at man skal toe sine hender når et styre gjør et hårreisende vedtak, og at man ikke ønsker å gripe inn?

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har hørt statsministerens svar tidligere i dag, men jeg regner med at vi i høyeste grad er på linje også her.

Jeg skal villig innrømme at svaret til Øystein Djupedal var noe annerledes utformet i går enn det er i dag. I dag er vedtaket i styret historie. Det betyr ikke at statsråden ønsker å gå inn i den interne vurdering i dette internasjonale selskapet og foreta lønnsavveininger, men statsråden er fullstendig klar over at lønnsnivået også i internasjonale selskaper med ståsted i Norden har smitteeffekt. Det betyr at jeg tar til etterretning de signaler som ligger i representanten Djupedals ønske om å se nærmere på det totale lønnsnivået – og nå må vi si – i Norden.

Øystein Djupedal (SV): Jeg må innrømme at dette gir veldig dystre perspektiver. Hvis det virkelig skal være slik at en ansvarlig statsråd ikke ønsker og ikke kan gripe inn overfor vedtak i et selskap som ligger under hans eget departement, som gjør vedtak som er – og det vil de fleste mene – ganske hårreisende, og som innebærer et lønnsnivå som er så langt over det som er det vanlige anstendige lønnsnivået i Norge, hvilke perspektiver trekker det opp for oss?

Det betyr i realiteten at når vi nå har gitt fra oss Telenor og det er blitt et nordisk teleselskap, har vi overhodet ingen innvirkningsmulighet på noen av de beslutninger som foretas i styret. Det betyr at hvis styret sier at de skal legge samtlige av de nye enhetene, forretningsområdene, til Sverige eller hvor som helst ellers, men ikke til Norge, vil samferdselsministeren si at dette er det et ansvarlig styre som har vedtatt, vi har ingen inngripningsmulighet, og vi ønsker ikke å gripe inn heller. Det bekrefter til fulle det som er poenget, at vi nå også har gitt fra oss et viktig instrument i infrastrukturpolitikken i Norge, telepolitikken, og vi har en samferdselsminister og en regjering som vil sitte og se på den typen hårreisende avgjørelser og toe sine hender og si at dette er styrets ansvar, jeg er ansvarlig statsråd, men jeg bryr meg ikke om det. Den typen ministeri skal vi ikke ha. Jeg håper at ministeren, når han kommer tilbake til sitt lønnkammer, tenker over hvilke konsekvenser dette kan få for hans posisjon.

Statsråd Dag Jostein Fjærvoll: Statsråden har aldri toet sine hender, og vil ikke gjøre det i fremtiden heller. Han vil gå inn i de prosesser som naturlig tilligger en generalforsamling, tilligger en statsråd i denne sammenheng, men har stor respekt for styrets oppgaver og vurderinger.

I denne konkrete saken vil jeg også peke på at vi ikke går inn i det nye selskapet med blanke ark. Vi går inn i selskapet med en historie, en historie som både ligger i det norske Telenor og i det svenske Telia, også på lønnsnivåområdet. Men det betyr ikke – og jeg gjentar: det betyr ikke – at vi ikke kommer til å følge utviklingen nøye også fra eiersiden. Men nå skal vi gjennom en prosess der de statlige andeler i Norge og i Sverige skal delprivatiseres, slik at også private aktører kommer inn på eiersiden. Den utviklingen vil også gi respons i det nye styret, vil jeg tro, i løpet av noen få år.